Hopp til innhold

Amy Irving

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amy Irving
Født10. sep. 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Palo Alto
BeskjeftigelseFilmprodusent, skuespiller, sanger, stemmeskuespiller, komiker, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedLondon Academy of Music and Dramatic Art
EktefelleSteven Spielberg (19851989)
Bruno Barreto (19962005)
FarJules Irving
MorPriscilla Pointer
SøskenKatie Irving
BarnMax Spielberg
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGolden Raspberry Award for verste skuespillerinne i en birolle (1981) (for verk: Honeysuckle Rose, tema for: Den første Razzie-utdelingen)[5]
Aktive år1975
IMDbIMDb

Amy Davis Irving (født 10. september 1953 i Palo Alto i California) er en amerikansk skuespiller. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for Barbra Streisands musikal Yentl (1983) og til Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie for Crossing Delancey (1988). Irving hadde sin skuespillerdebut på Broadway i Amadeus i 1980, og hun fikk senere utmerkelsen Obie Award i 1988 for off-Broadway-oppsetningen av The Road to Mecca. Hun har også spilt i filmene Carrie (1976), Farlig kontakt (1978), Micki & Maude (1984), Anastasia: The Mystery of Anna (1986) og Traffic (2000).

Amy Irving ble født i Palo Alto i California. Faren var film- og teaterregissøren Jules Irving (født Jules Israel) og moren er skuespilleren Priscilla Pointer. Broren er manusforfatteren og regissøren David Irving (må ikke forveksles med forfatteren David Irving) og søsteren er sangeren og barnedøvelæreren Katie Irving. Irvings far var jødisk; det var også hennes tippolderfar på morsiden.[6] I oppveksten ble Irving lært opp i den kristne trosretningen kalt Christian Science, og familien har ingen religiøse tradisjoner.[7]

Irving studerte ved American Conservatory Theater i San Francisco på slutten 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, og hun var med i flere produksjoner der. Hun studerte også ved London Academy of Music and Dramatic Art og hadde sin off-Broadway-debut i en alder av 17 år i And Chocolate on Her Chin. Hun gikk også på Professional Children's School på Manhattan i New York.

Amy Irving stod første gang på scenen i en alder av to år, da hun hadde en smårolle som rollefiguren «Princess Primrose» i en oppsetning som hennes far regisserte. Hun hadde en statistrolle fra 1965 til 1966 i Broadway-showet The Country Wife i en alder av 12. Rollen gikk ut på å selge en hamster til Stacy Keach i en folkemengdescene. Oppsetningen ble regissert av en familievenn, Robert Symonds, eier og direktør for Lincoln Center. Da faren døde ble Symonds Amys stefar. I løpet av seks måneder etter at hun dro tilbake til  Los Angeles fra London Academy of Music and Dramatic Art på midten av 1970-tallet, fikk Irving en rolle i en stor filmproduksjon og arbeidet i en rekke TV-serier, blant annet Police Woman, Happy Days og miniserien Once an Eagle med motspillere som Sam Elliott og Glenn Ford, samt en ung Melanie Griffith. Hun spilte Julie i Romeo og Julie ved Los Angeles Free Shakespeare Theatre i 1975. Irving spilte den samme rollen ved Seattle Repertory Theatre fra 1982 til 1983.

Irving under premieren til Heartbreak House i desember 1983.

Irving var på opptaksprøve for rollen som prinsesse LeiaStar Wars, men den gikk til Carrie Fisher. Deretter hadde hun hovedroller i Brian De Palmas filmer Farlig kontakt (Gillian Bellaver) og Carrie (Sue Snell). I 1999 gjentok hun rollen som Sue Snell i The Rage: Carrie 2. Hun spilte mot Richard Dreyfuss i filmen The Competition (1980). I 1980 var hun også med i Honeysuckle Rose, hvor hun måtte synge. Både hun og Dyan Cannon spilte countrysangere, og begge skuespillerne sang selv i filmen. I 1983 medvirket hun i Barbra Streisands regidebut Yentl, og hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen som Hadass. I 1984 hadde hun en av hovedrollene i Micki + Maude. I 1988 medvirket hun i Susan Sandlers Crossing Delancey (som resulterte i en Golden Globe-nominasjon). Det samme året hadde hun en sangrolle i filmen Hvem lurte Roger Rabbit? som sangstemmen til Jessica Rabbit. I 1997 medvirket hun i Woody Allens Harry bit for bit. Irving medvirket også i fjernsynsprogrammet Alias som Emily Sloane, var prinsesse Anjuli i miniserien The Far Pavilions og hadde hovedrollen i fjernsynsproduksjonen Anastasia: The Mystery of Anna. Irving har senere spilt i filmene Traffic (2000), Tuck Everlasting (2002) og Thirteen Conversations About One Thing (2002), samt i en episode av Spesialavsnittet i 2001.

Amy Irving har også deltatt i Broadway-oppsetninger som Amadeus (hun erstattet Jane Seymour da hun ble gravid) på Broadhurst Theatre i ni måneder, Heartbreak House med Rex Harrison i Circle in the Square Theatre, Broken Glass på Booth Theatre og Tre søstre med Jeanne Tripplehorn og Lili Taylor på Roundabout Theatre. I tillegg har hun medvirket i flere off-Broadway-oppsetninger, blant annet The Heidi Chronicles, The Road to Mecca, The Vagina Monologues i både London og New York, The Glass Menagerie med sin mor, Celadine, en verdenspremiere på George Street Playhouse i New Brunswick i New Jersey og i solooppføringen av A Safe Harbor for Elizabeth Bishop, av Marta Góes. I 1994 var Irving og Anthony Hopkins programledere for den 48. Tony-utdelingen i Gershwin Theatre i New York.

Irvings siste Broadway-opptreden var i den amerikanske premieren for Tom Stoppards The Coast of Utopia på New Yorks Lincoln Center. I 2009 spilte hun tittelrollen i Saint Joan. I mai 2010 spilte hun på Opera Theatre of Saint Louis i rollen som Desiree Armfeldt i Isaac Mizrahis regidebut av Stephen Sondheims A Little Night Music. I oktober 2010 hadde Irving en gjesteopptreden i «Unwritten», den tredje episoden av den syvende sesongen av fjernsynsserien House M.D..[8] I 2013 medvirket Irving i en birolle i fjernsynsserien Zero Hour.

Amy Irving bor i New York City.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Amy Irving mottok en Oscar-nominasjon for beste kvinnelige birolle for sin rolle i filmen Yentl, Golden Globe-nominasjoner for rollene i filmene Anastasia: The Mystery of Anna og Crossing Delancey og en Obie Award for sin scenefremføring i The Road to Mecca.

Irving er en særstilling ved at hun er en av to personer som har blitt nominert til både en Oscar og en Razzie Award for den samme rollen. Irving ble nominert for både beste og verste kvinnelige birolle for sin rolletolkning i Yentl. Kun James Coco har klart det samme for sin tolkning i Only When I Laugh. Hun var vinneren av kategorien verste kvinnelige birolle ved den første årlige Razzie Awards i 1981 for rollen i filmen Honeysuckle Rose, hvor hun slo blant annet skuespillerne Betsy Palmer for Friday the 13th og Elizabeth Ashley for Windows.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Amy Irving hadde et forhold med den amerikanske filmregissøren Steven Spielberg fra 1976 til 1980. Hun hadde et kort forhold til Willie Nelson, hennes medskuespiller i filmen Honeysuckle Rose. Bruddet med Spielberg kostet henne rollen som Marion RavenwoodJakten på den forsvunne skatten, som han hadde tilbudt henne på den tiden,[9] men de fant sammen igjen og var gift i perioden 1985 til 1989, hvorpå hun ved skilsmissen mottok et beløp estimert til  USD 100 millioner etter at en dommer satte til side en ektepakt som hadde blitt skrevet på en serviett. I 1990 ble hun romantisk og profesjonelt involvert med den brasilianske filmregissøren Bruno Barreto; de ble gift i 1996 og skilt i 2005. Hun har to sønner, Max Samuel (med Spielberg) (født 13. juni 1985) og Gabriel Davis (med Barreto) (født 4. mai 1990). Hun er gift med Kenneth Bowser, Jr., en dokumentarfilmprodusent, som er mest kjent for å ha laget Easy Riders, Raging Bulls: How the Sex, Drugs and Rock 'N' Roll Generation Saved Hollywood, en filmatisering av en bok av Peter Biskind.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Rolle Merknader
1976 Carrie Sue Snell
1978 The Fury Gillian Bellaver
1979 Voices Rosemarie Lemon
1980 Honeysuckle Rose Lily Ramsey Golden Raspberry Award for verste kvinnelige birolle
1980 The Competition Heidi Joan Schoonover
1983 Yentl Hadass Vishkower Nominert—Oscar for beste kvinnelige birolle
Nominert—Golden Raspberry Award for verste kvinnelige birolle
1984 Micki & Maude Maude Salinger
1987 Rumpelstiltskin Katie
1988 Crossing Delancey Isabelle Grossman Nominert—Golden Globe Award for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
1990 A Show of Force Kate Melendez
1991 An American Tail: Fievel Goes West Miss Kitty (stemme)
1993 Benefit of the Doubt Karen Braswell
1995 Kleptomania Diana Allen
1995 Call of the Wylie Mel Kortfilm
1996 Carried Away Rosealee Henson
1996 I'm Not Rappaport Clara Gelber
1997 Harry bit for bit Jane
1998 One Tough Cop FBI Agent Jean Devlin
1999 The Confession Sarah Fertig
1999 The Rage: Carrie 2 Sue Snell
1999 Blue Ridge Fall Ellie Perkins
2000 Bossa Nova Mary Ann Simpson
2000 Traffic Barbara Wakefield Screen Actors Guild Award for beste ensemble
2001 Thirteen Conversations About One Thing Patricia Florida Film Critics Circle Award for beste ensemble
2002 Tuck Everlasting Mother Foster
2005 Hide and Seek Alison Callaway
2009 Adam Rebecca Buchwald
År Tittel Rolle Merknader
1975 The Rookies Cindy Mullins Episode: «Reading, Writing and Angel Dust»
1975 Police Woman June Hummel Episode: «The Hit»
1975 Happy Days Olivia Episode: «Tell It to the Marines»
1976 James Dean Norma Jean Fjernsynsfilm
1976 Dynasty Amanda Blackwood Fjernsynsfilm
1976 Panache Anne Fjernsynsfilm
1976–1977 Once an Eagle Emily Pawlfrey Massengale 7 episoder
1977 I'm a Fool Lucy Fjernsynsfilm
1984 The Far Pavilions Anjuli 3 episoder
1985 Great Performances Ellie Dunn Episode: «Heartbreak House»
1986 Anastasia: The Mystery of Anna Anna Anderson Fjernsynsfilm
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film
1989 Nightmare Classics The Governess Episode: «The Turn of the Screw»
1998 Stories from My Childhood Anastasia (stemme) Episode: «Beauty and the Beast»
1999 Spin City Lindsay Shaw Episode: «The Great Debate»
2001 Law & Order: Special Victims Unit Rebecca Ramsey Episode: «Repression»
2001 American Masters Voice of Novels Episode: «F. Scott Fitzgerald: Winter Dreams»
2002–2005 Alias Emily Sloane 9 episoder
2010 House Alice Tanner Episode: «Unwritten»
2013 Zero Hour Melanie Lynch 10 episoder
2015 The Good Wife Phyllis Barsetto Episode: «Innocents»

Sceneroller

[rediger | rediger kilde]
  • The Country Wife (1965–1966) (Ensemble)
  • Amadeus (1981–1982)
  • Heartbreak House (1983–1984)
  • Broken Glass (1994)
  • Three Sisters (1997)
  • The Coast of Utopia (2006–2007) (del 1 og 2)

Off Broadway

[rediger | rediger kilde]
  • The Road to Mecca (1988)
  • Ghosts (2002)
  • The Guys (2002)
  • The Exonerated (2004)
  • Celadine (2004)
  • A Safe Harbor for Elizabeth Bishop (2006)
  • The Waters of March (2008)
  • We Live Here (2011)

I tillegg

[rediger | rediger kilde]
  • Happy Days TV-serie, «Tell It to the Marines» «Olivia Hunsaker»
  • Romeo and Juliet (1975), Los Angeles i California og (1982) Seattle i Washington
  • Blithe Spirit (1983), Santa Fe i New Mexico
  • The Glass Menagerie (1984), (med sin mor)
  • Three Sisters (1987), Williamstown i Massachusets
  • The Heidi Chronicles (1990), Los Angeles i California
  • A Little Night Music (2010), Opera Theatre of Saint Louis i Saint Louis i Missouri

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=amy;n=irving[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 6f170ba3deb3493ca7878e60da147242, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 46241, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69b168h, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ arkiv-URL web.archive.org, razzies.com, besøkt 16. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://americanjewisharchives.org/FAJF/results.php?pg=37
  7. ^ http://articles.latimes.com/1994-04-17/entertainment/ca-47056_1_amy-irving/2
  8. ^ «Amy Irving and Dylan Baker to Guest-Star on House». TVGuide.com. Arkivert fra originalen 16. september 2010. Besøkt 15. september 2010. 
  9. ^ George Perry (1998). Steven Spielberg: The Making of his Movies. Orion. s. 44–45. ISBN 0-7528-1848-1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]