Udo Jürgens

Udo Jürgens
Født	Jürgen Udo Bockelmann; 30. sep. 1934; Klagenfurt (Østerrike)
Død	21. des. 2014 (80 år); Münsterlingen (Sveits, Thurgau)
Beskjeftigelse	Skuespiller, sanger, komponist, pianist, plateartist
Ektefelle	Panja Jürgens (1964–1989) (avslutningsårsak: skilsmisse); Corinna Jürgens (1999–2006) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Partner(e)	Sabrina Burda (1990–1994); Corinna Jürgens (1978–1989); Michaela Moritz (–2014); Corinna Jürgens (1997–1999)
Far	Rudolf Bockelmann
Mor	Käthe Arp
Søsken	Manfred Bockelmann; John Bockelmann
Barn	John Jürgens; Jenny Jürgens; Gloria Burda; Sonja Jürgens
Nasjonalitet	Østerrike; Sveits
Gravlagt	Wiener Zentralfriedhof
Utmerkelser	20 oppføringer Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994); Goldene Feder (2000); Ehrenring der Stadt Wien; Romy (2011); Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien; Stort utmerkelse for fortjenster for republikken Østerrike; Steiger Award; Bambi-prisen (1970); Amadeus Austrian Music Award (2000); Østerriksk æresprofessor; Vinner av Eurovision Song Contest; Paul Lincke-prisen (1981); Osgar (2008); Berliner Bär (2007); Goldene Stimmgabel (1984); Goldene Stimmgabel (1986); Goldene Stimmgabel (1992); Goldene Stimmgabel (2001); Echo Pop for livsverk (1994); Swiss Music Awards
	Musikalsk karriere
Pseudonym	Udo Bolán, Udo Jürgens
Sjanger	Popmusikk, slager, chanson
Instrument	Piano, vokal
Aktive år	1957–2014
Nettsted	https://www.udojuergens.de/
IMDb	IMDb
	Notable verk
	Der Mann mit dem Fagott, Merci Chérie, Ich war noch niemals in New York, Lieb Vaterland, Die Krone der Schöpfung
	Signatur
	Udo Jürgens på Commons

Udo Jürgens (født som Udo Jürgen Bockelmann 30. september 1934 i Klagenfurt i Østerrike, død 21. desember 2014 i Münsterlingen i Sveits^[15]) var en østerriksk populærmusiker hvis karriere varte i over 50 år. I sine siste leveår hadde han både østerriksk og sveitsisk statsborgerskap.^[16]

Liv og virke

Bakgrunn

Jürgens ble født som sønn av tyske foreldre i Klagenfurt. Hans mor Käthe (født Arp; født 9. august 1908) stammet fra Prasdorf i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein. Hans far Rudolf ble født som sønn av den tyske bankdirektøren Heinrich Bockelmann den 14. desember 1904 i Moskva og flyktet etter utbruddet av første verdenskrig med sine foreldre til det nøytrale Sverige. Etter krigen slo hans foreldre seg ned på Gut Schloss Ottmanach i Kärnten, som Jürgens' bestefar hadde skjenket sine fem sønner. Faren var fra 1938 til 1945 og igjen fra 1954 til 1958 borgermester for Ottmanach.^[17] Han døde 2. april 1984. Jürgens' onkel på morssiden var dadaisten Hans Arp. En onkel på farssiden, Werner Bockelmann (SPD), var fra 1957 til 1964 Oberbürgermeister i Frankfurt am Main. En annen onkel, Gert Bockelmann, bodde på Gut Barendorf ved Lüneburg, som senere ble en Heimvolkshochschule, og var tidvis borgermester der.^[18] Udo Jürgens' onkler Erwin Bockelmann og Jonny Bockelmann var i oljeindustrien. Den broren som er påtenkt i visen «Mein Bruder ist ein Maler», Manfred Bockelmann, var en kjent maler og fotograf.^[19]

Karriere

I 1950 vant Udo Jürgens en komponistkonkurranse arrangert av Østerrikes nasjonale kringkaster ORF med sangen «Je t'aime». Han skrev verdenshiten «Reach for the Stars» i 1961, som ble sunget av Shirley Bassey. I 1964 representerte han Østerrike for første gang i konkurransen med sangen «Warum nur warum», og ble nummer fem. Storbritannias deltaker, Matt Monro, var så imponert at han lagde sin egen versjon av sangen med engelsk tekst (kalt «Walk Away») som nådde fjerdeplass på listene i Storbritannia og 23. plass i USA. Hans sang «Sag ihr, ich lass sie grüßen» ble nummer fem i Eurovision Song Contest 1965, og i 1966 vant han konkurransen med sangen «Merci, Chérie», som senere ble en engelskspråklig hit med Vince Hill.

I årene som fulgte skrev han noen av sine mest kjente sanger, som «Griechischer Wein», «Aber bitte mit Sahne», «Mit 66 Jahren» og - en av hans største suksesser - «Buenos Días, Argentina», som han fremførte sammen med det tyske landslaget i fotball i 1978. Fordi han alltid spiller piano, har Jürgens noen ganger blitt sammenlignet med Billy Joel. Men mens Joel blir støttet av et rockeband, spilte Jürgens sammen med et storband.

På konserten hans i Wien i 1992 møtte over 220 000 mennesker opp, og dette er fremdeles et av de største tilskuerantallene som har forekommet i Europa.

Han opptrådte alene på turneer og fjernsyn, både i TV-programmer og filmer laget for TV. Han samlet vanligvis mange tilhørere fra alle aldersgrupper. Sin siste tv-opptreden hadde han i desember 2014, en drøy uke før sin død.^[20] Udo Jürgens, som var ateist og sosialt engasjert, tilhørte den politiske venstresiden, noe som fremkom i tekster som «Lieb Vaterland», «Café Größenwahn», «Ein ehrenwertes Haus» og «Rot blüht der Mohn». Han tok avstand fra den internasjonale våpenopprustningen («Traumtänzer») og var en talsmann for liberal innvandringspolitikk og et samlet Europa.^[16]^[21]^[22] Jürgens skrev og fremførte over tusen sanger, utga femti musikkalbum og solgte rundt 105 millioner enheter, noe som gjør ham til en av de mest suksessrike komponister og sangere gjennom tidene.^[15] Han døde av hjertesvikt i en alder av åtti.^[23] Han er bisatt i en æresgrav på Wiener Zentralfriedhof. I samsvar med egne ønsker ble hans urne plassert over bakken. Den er innfelt i et hvitt, tildekket marmorflygel som er skapt av hans bror, billedhuggeren Manfred Bockelmann.^[24]

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d www.spiegel.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011546, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jurgens-udo, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118558641, besøkt 16. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Die jüngste Tochter heißt Gloria^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Udo Jürgens soll babysitten^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Letzter Weg, alte Wunden^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Express, Anne-Kattrin Palmer, «Der Charmeur, der die Liebe liebte», utgitt 27. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ OGH 6 Ob 2398/96g^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.friedhoefewien.at^{[Hentet fra Wikidata]}
^ eurovision.tv, besøkt 14. november 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ paul-lincke.goslar.de, besøkt 14. mars 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ler (21. desember 2014). «Udo Jürgens ist tot» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 21. desember 2014.
^ ^a ^b «Einwanderung: Udo Jürgens "schockiert" über Schweizer Votum» (på tysk). Kleine Zeitung. 18. februar 2014. Arkivert fra originalen 23. desember 2015. Besøkt 17. januar 2016.
^ [1]^{[død lenke]} Die Bürgermeister der Gemeinde Ottmanach
^ «Barendorf.de: Politik in Barendorf». Arkivert fra originalen 23. mai 2018. Besøkt 30. desember 2017.
^ «Manfred Bockelmann auf wien.ORF.at.». Arkivert fra originalen 10. juli 2015. Besøkt 30. desember 2017.
^ kha/dpa (22. desember 2014). «Weihnachtsgala mit Helene Fischer: Udo Jürgens' letzter TV-Auftritt» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 26. juli 2015.
^ Felix Bayer (22. desember 2014). «Udo Jürgens, wiedergehört: Vielen Dank für die Lieder» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 17. januar 2016.
^ Rupert Huber (30. desember 2014). «Merci und basta!» (på tysk). Augsburger Allgemeine. Besøkt 17. januar 2016.
^ «Austrian singer-songwriter Udo Jürgens dies» (på engelsk). Euronews. 21. desember 2014. Besøkt 10. mai 2015.
^ «Letzte Ruhe in weißem Flügel» (på tysk). Der Spiegel. 9. mai 2015. Besøkt 10. mai 2015.

Eksterne lenker

(de) Offisielt nettsted
(en) Udo Jürgens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Udo Jürgens på Internet Movie Database
(sv) Udo Jürgens i Svensk Filmdatabas
(fr) Udo Jürgens på Allociné
(en) Udo Jürgens hos The Movie Database

Forrige vinner: Luxembourg France Gall med «Poupée de cire, poupée de son»	Vinner av Eurovision Song Contest (1966 med «Merci, Chérie»)	Neste vinner: Storbritannia Sandie Shaw med «Puppet on a String»
Forgjenger Carmela Corren med «Vielleicht geschieht ein Wunder»	Østerrikes representant i Eurovision Song Contest 1964	Etterfølger Udo Jürgens med «Sag ihr, ich lass sie grüßen»
Forgjenger Udo Jürgens med «Warum nur warum»	Østerrikes representant i Eurovision Song Contest 1965	Etterfølger Udo Jürgens med «Merci, Chérie»
Forgjenger Udo Jürgens med «Sag ihr, ich lass sie grüßen»	Østerrikes representant i Eurovision Song Contest 1966	Etterfølger Peter Horton med «Warum es hunderttausend Sterne gibt»

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7d3348c2e1b3bab7581973cc03b7fa46b6aa3482-2] www.spiegel.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4824efbd2c76c93b71c7a8772f015e0a4eee8e2f-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011546, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6e2c8d4cfa122ff0e52179021d771a5203c667a1-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jurgens-udo, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1d9659a8a686e3319ce61d74eb00bfe2bbb04879-5] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118558641, besøkt 16. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f9bb15691a2f5af723faeb7e94eaf83e90c72aa5-7] Die jüngste Tochter heißt Gloria^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4c9401799a134470bcfc470b75763a851ae5b191-8] Udo Jürgens soll babysitten^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bff207244679de560ee4043fce31c32810edae1f-9] Letzter Weg, alte Wunden^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-405271695fa8625e2e3d66cf2410a9005f6391e1-10] Express, Anne-Kattrin Palmer, «Der Charmeur, der die Liebe liebte», utgitt 27. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4e73639d73fc5e13f13473e293719fc603aa3430-11] OGH 6 Ob 2398/96g^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c7af65db0ee1d13b94b78e87650a6ea00dc78f30-12] www.friedhoefewien.at^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-040882d401e0bbdb34721331a1ef4cbf4f602905-13] urovision.tv, besøkt 14. november 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c8ae871cfa4d4fe39ca905cc4c39d496c1e7b7f9-14] ul-lincke.goslar.de, besøkt 14. mars 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[Spiegel2014-15] r (21. desember 2014). «Udo Jürgens ist tot» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 21. desember 2014.

[Kleine-16] «Einwanderung: Udo Jürgens "schockiert" über Schweizer Votum» (på tysk). Kleine Zeitung. 18. februar 2014. Arkivert fra originalen 23. desember 2015. Besøkt 17. januar 2016.

[17] [1]^{[død lenke]} Die Bürgermeister der Gemeinde Ottmanach

[18] «Barendorf.de: Politik in Barendorf». Arkivert fra originalen 23. mai 2018. Besøkt 30. desember 2017.

[19] «Manfred Bockelmann auf wien.ORF.at.». Arkivert fra originalen 10. juli 2015. Besøkt 30. desember 2017.

[20] /dpa (22. desember 2014). «Weihnachtsgala mit Helene Fischer: Udo Jürgens' letzter TV-Auftritt» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 26. juli 2015.

[21] Felix Bayer (22. desember 2014). «Udo Jürgens, wiedergehört: Vielen Dank für die Lieder» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 17. januar 2016.

[22] Rupert Huber (30. desember 2014). «Merci und basta!» (på tysk). Augsburger Allgemeine. Besøkt 17. januar 2016.

[23] «Austrian singer-songwriter Udo Jürgens dies» (på engelsk). Euronews. 21. desember 2014. Besøkt 10. mai 2015.

[24] «Letzte Ruhe in weißem Flügel» (på tysk). Der Spiegel. 9. mai 2015. Besøkt 10. mai 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]