SOFAR-kanal
SOFAR-kanal (engelsk forkortelse for Sound Fixing and Ranging channel)), eller dyp lyd-kanal (DSC), er et horisontalt lag av vann i havet der dybdens lydhastighet er på sitt minimum. SOFAR-kanalen fungerer som en bølgeleder for lyd, og lavfrekvente lydbølger i kanalen kan reise tusenvis av kilometer før de spres.
Et eksempel var mottak av kodede signaler generert av overvåkingsfartøyet "Cory Chouest" nær Heard-Island, som lå i den sørlige Indiske hav (mellom-Afrika, Australia og Antarktis), fra hydrofoner i deler av alle de fem største havbassengene og så fjernt unna som Nord-Atlanteren og Nord-Stillehavet.[1][2][3]
Dette fenomenet er en viktig faktor i havovervåking.[4][5] Den dype lyd-kanalen ble oppdaget og beskrevet uavhengig av hverandre - av Maurice Ewing og J. Lamar Worzel ved Columbia University og Leonid Brekhovskikh på Lebedev Fysikk Institutt i 1940-årene. Under testing av konseptet i 1944, hang Ewing og Worzel en hydrofon fra "Saluda", et seilfartøy som var tilordnet til deres undervannslyd-laboratorium. Et annet skip satte av eksplosive ladninger opp til 900 nmi (i 1 000 mi; 1 700 km) km unna.[6]
Prinsipp
[rediger | rediger kilde]
Temperatur er den dominerende faktoren i å bestemme lydens hastighet i havet. I områder med høyere temperaturer (f.eks. i nærheten av overflaten), er lydhastigheten størst. Temperaturen avtar med dybden og lydhastigheten reduseres tilsvarende inntil temperaturen blir stabil og trykket blir den dominerende faktor.[7] Analyse av testdata fra Heard Island mottatt av hydrofoner på Ascension Island viste et middels utvalg av 9,200 km (5º700 mi; 5 000 nmi) fra kilden, og funnet signal-støy-forholdet "overraskende høyt", alt fra 19 til 30 dB, med uventet fasestabilitet og amplitudevariasjon etter en reisetid på ca 1 time, 44 minutter og 17 sekunder.
I populærkulturen
[rediger | rediger kilde]Romanen The Hunt for Red October beskriver bruk av SOFAR kanalen i ubåtgjenkjenning.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munk, Walter H.; Spindel, Robert C.; Baggeroer, Arthur; Birdsall, Theodore G. (20. mai 1994). «The Heard Island Feasibility Test» (PDF). Journal of the Acoustical Society of America. Acoustical Society of America. 96 (4): 2330–2342. Bibcode:1994ASAJ...96.2330M. doi:10.1121/1.410105.
- ^ Military Sealift Command. «MSC 2008 in Review — Ocean Surveillance Ships». Military Sealift Command. Arkivert fra originalen 10. februar 2018. Besøkt 28. september 2020.
- ^ Figure 1 of the reference "The Heard Island Feasibility Test" (Munk) shows ray paths to receiving locations. Table 1 lists the sites with one being a Canadian research vessel with a towed array off Cape Cod.
- ^ Cone, Bruce E. (1. juli 1976). The United States Air Force Eastern Test Range — Range Instrumentation Handbook (PDF). Patrick Air Force Base, Florida: Eastern Test Range, Directorate of Range Operations. s. 1-1. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2021. Besøkt 12. september 2020.
- ^ «Integrated Undersea Surveillance System (IUSS) History 1950 - 2010». IUSS/CAESAR Alumni Association. Besøkt 25. september 2020.
- ^ «History of the SOFAR Channel». University of Rhode Island and Inner Space Center. Besøkt 26. september 2020.
- ^ Arkivert kopi (PDF) (Master’s Thesis). Arkivert fra originalen (PDF) 11. september 2021. Besøkt 26. september 2020.