John Gabriel Borkman

John Gabriel Borkman er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1896. Stykket hadde premiere på Svenska Teatern og Suomalainen teatteri (Finlands nationalteater), begge i Helsingfors, 10. januar 1897.

Rollene

John Gabriel Borkman, forhenværende banksjef.
Fru Gunhild Borkman, hans hustru.
Student Erhart Borkman, deres sønn.
Frøken Ella Rentheim, fru Borkmans tvillingsøster.
Fru Fanny Wilton.
Vilhelm Foldal, extraskriver i et regeringskontor.
Frida Foldal, hans datter.
Fru Borkmans stuepige.

Handlingen

Banksjef John Gabriel Borkman var blitt dømt til fengsel for bedrageri etter å ha foretatt ulovlige transaksjoner med kundenes penger.

Etter å ha sonet sin straff isolerer han seg både for omverdenen, ved aldri å gå ut, og fra sin nærmeste familie, ved kun å oppholde seg i sine værelser i andre etasje av hjemmet. Her vandrer han hvileløst rundt, bitter over ikke ha fått fullendt sine forretningsdrømmer.

Ekteparet Gunhild og John Gabriel Borkman bor i et hus eid av hennes tvillingsøster, Ella Rentheim. Borkman hadde i ungdommen et forhold til Ella, men advokat Hinkel, som også var forelsket i henne, tilbød ham jobben som banksjef mot at han slo opp med Ella. John Gabriel hadde ambisjoner og fant ut at han like gjerne kunne ta til takke med Ellas tvillingsøster Gunhild. Dermed begikk han det kjærlighetssvik å velge bort Ella for sin egen vinnings skyld: «... magtlysten var så ubetvingelig i mig, sér du!» forklarer han senere.

Da han senere underslo penger fra kundekontiene var det advokat Hinkel som avslørte bedrageriet og anga Borkman til politiet.

Barnløse Ella, som har fått vite at hun er dødssyk og ikke har lenge igjen å leve, ønsker nå å adoptere søsterens og svogerens sønn Erhart, som er student. Hun vil deretter gjøre nevøen til enearving, mot at Erhart tar hennes etternavn. John Gabriel Borkman er nok en gang villig til å ofre familiære bånd for å oppnå økonomisk vinning, og denne gang på sønnens vegne. Gunhild motsetter seg bestemt å gå inn på en slik ordning, noe som fører til åpen rivalisering mellom søstrene.

Ella ønsker at Erhart skal komme inn til henne i byen og hjelpe henne den siste tiden hun har igjen å leve. Gunhild ser heller at sønnen fullfører utdannelsen og gjør karriere, slik at han kan gjenopprette familiens ære. Erhart selv har hverken interesse av å gjenreise morens ære eller farens omdømme, eller av å pleie eller arve tanten. Han har sine egne fremtidsplaner. I stedet for å velge mellom to kvinner (Gunhild og Ella) og en yrkesvei, bestemmer Erhart seg for å bryte over tvert. Han vil reise ut i verden med to andre kvinner: den fraskilte Fanny Wilton og Frida Foldal, som er datteren til farens kamerat, Vilhelm Foldal. Herr Foldal ønsker å ta farvel med de reisende, men hører ikke dombjellene fra Fanny Wiltons slede og blir meid ned av de tre som farer avsted til en ytterst uviss fremtid.

Mot stykkets slutt gir John Gabriel Borkman omsider uttrykk for hvilke undertrykte følelser han engang næret for Ella, og søstrene forsones. Til sist bestemmer Borkman seg for å gå ut i snøværet. Han går opp på et platå med oversikt over byen og setter seg ned på en krakk hvor han sovner stille inn.

Litteratur

[1] John Gabriel Borkman gjengitt i Henrik Ibsens skrifter B 10.
[2] Kommentarer fra Henrik Ibsens skrifter B 10k.
Utgaven fra 1896 hos Nasjonalbiblioteket
(en) John Gabriel Borkman, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg (engelsk)
(en) John Gabriel Borkman, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg (esperanto)

Eksterne lenker

NRK TV: John Gabriel Borkmann Fjernsynsteatret (1978) ^{Tilgjengelig for norske IP-adresser}

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.