Donald III av Skottland
| Donald III Konge av Skottland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1033 | ||
| Død | 1099 Rescobie, Forfarshire | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Duncan I av Skottland[1][2] | ||
| Mor | Suthen[1][2] | ||
| Søsken | Máel Muire, Earl of Atholl Malcolm III av Skottland[1] | ||
| Barn | Bethoc | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Skottland | ||
| Gravlagt | Iona Dunfermline Abbey | ||
| Annet navn | Domnall mac Donnchada | ||
| Regjeringstid | Første gang: 13. november 1093–mai 1094 Andre gang: 12. november 1094–1097 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Donald III av Skottland eller Donald Bane (skotsk gælisk Domnall mac Donnchada eller Domnall Bán; født ca. 1033, død 1099) var skottenes konge fra 1093 til 1094 og igjen fra 1094 til 1097. Han var den andre sønnen til Donnchad mac Crínáin (Duncan I av Skottland).[3]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Domnalls aktiviteter under regimet til hans eldre bror Máel Coluim (Malcolm III av Skottland) er ikke kjent. Det synes som om at han ikke var sin brors utvalgte arving og etterfølger, men at Máel Coluim hadde tenkt at hans eldste sønn Edvard med sin angelsaksiske dronning den hellige Margaret skulle være den neste kongen. Uansett dør både Máel Coluim og Edvard på et mislykket hærtokt i Northumbria i november 1093. Kort tid senere dør også dronning Margaret.[4]
Tar makten
[rediger | rediger kilde]John av Fordun mener at Domnall invaderte det skotske kongedømmet etter dronningens død «i spissen for en tallrik flokk», og beseiret Edinburgh hvor Máel Coluims sønner oppholdt seg. Fordun forteller at dronningens lik ble smuglet ut av festningen og at dronningens bror, den landflyktige Edgar Ætheling, tok sine nevøer med seg til England.
Andrew av Wyntoun gir en enklere fortelling hvor Domnall blir konge og utviser sine nevøer. Den angelsaksiske krønike rapporterer kun at Domnell ble valgt til konge og utviste de engelske fra hoffet.[5]
Mister makten
[rediger | rediger kilde]I mai 1094 invaderer Domnalls nevø Donnchad (Duncan II av Skottland), sønn av Máel Coluim og hans første dronning, norske Ingebjørg Finnsdatter, Skottland i spissen for en hær av normannere og krigere fra Northumbria, støttet av hans halvbror Edmund av Skottland og hans svigerfar Cospatrick av Northumbria. Denne invasjonen makter å styrte Domnall fra tronen og plassere Donnchad i hans sted. Kort tid etter bryter et opprør ut og beseirer Donnchads allierte og han blir tvunget til sende fra seg sine utenlandske tropper. Han blir selv drept den 12. november 1094 av mormaer Máel Petair av Mearns. Ulster-annalene forteller at Donnchad ble drept på ordre fra Domnall (som annalene ukorrekt mener er hans bror) og Edmund.[6]
Griper makten igjen
[rediger | rediger kilde]Domnall kom igjen til makt, sannsynligvis med Edmund som sin valgte arving og etterfølger. Domnall var en eldre mann i henhold til datidens standard, omtrent seksti år gammel og uten noen kjent sønn. William av Malmesbury sier at Edmund forhandlet «for halve kongedømmet», antyder at Domnall tilbød sin nevø en apanasje for kunne styre.
Blindet og fengslet
[rediger | rediger kilde]Edgar, den eldste av Máel Coluim og Margarets igjen landflyktige sønner fikk støtte av den engelske kongen Vilhelm Rufus, skjønt andre hendelser forsinket Edgars tilbakekomst i spissen for en engelsk hærstyrke ledet av hans onkel på morssiden Edgar Ætheling. Den angelsaksiske krønike sier at Domnall ble utvist, mens Tigernach-annalene sier at Domnall ble blindet av sin bror, det vil si nevø. John Fordun skriver at Domnall ble «blindet og dømt til evig fangenskap» av Edgar, og unnlater å nevne at stedet for hans fangenskap skal ha vært Rescobie, Forfarshire i Angus, hvor han døde i 1099.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Siden ingen sønn av Domnall er kjent, Hextilda, datter av Domnalls datter Bethóc, giftet seg med Richard Comyn, justiciar av Lothian. Kravet til John II Comyn, lord av Badenoch, til den skotske kronen under «Den store saken», kommer fra Domnall via Bethóc og Hextilda. Det har blitt antydet at Ladhmann var sønn av Domnall, men det er mer sannsynlig at han var en grandnevø, sønn av Máel Coluims sønn Domnall som døde i 1085.
Den mindre figuren Donalbain i William Shakespeares stykke Macbeth representerer Domnall Bán.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Domnalls elder bror Máel Coluim er antatt å ha vært mellom to og ti år i 1040: Duncan, side 42 (se litteraturliste). Walter Bowers Scotichronicon sier at Domnell var i eksil under regimet til Mac Bethad av Hebridene, men det er usannsynlig med tanke på hans alder: McDonald, side 104.
- ^ Scottish Annals, side 112, siterer Symeon av Durham; Duncan, side. 54; Oram, David I, side 39.
- ^ Scottish Annals, side 117–118; Oram, David I, side 40–41.
- ^ Ulster-annalene, s.a. 1094.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anderson, Alan Orr (1908): Scottish Annals from English Chroniclers A.D. 500–1286. D. Nutt, London.
- Duncan, A.A.M. (2002): The Kingship of the Scots 842–1292: Succession and Independence. Edinburgh University Press, Edinburgh, ISBN 0-7486-1626-8
- John av Fordun (1993): Chronicle of the Scottish Nation, red. William Forbes Skene, overs. Felix J.H. Skene, 2 bind. Opptrykk Llanerch Press, Lampeter, ISBN 1-897853-05-X
- McDonald, R. Andrew (2003): Outlaws of Medieval Scotland: Challenges to the Canmore Kings, 1058–1266. Tuckwell Press, East Linton, ISBN 1-86232-236-8
- Oram, Richard (2004): David I: The King Who Made Scotland. Tempus, Stroud, ISBN 0-7524-2825-X
- Oram, Richard (2002): The Canmores: Kings & Queens of the Scots 1040–1290. Tempus, Stroud, ISBN 0-7524-2325-8
