Cato Guldberg

Cato Guldberg
Født		11. aug. 1836 Christiania
Død		14. jan. 1902 (65 år) Christiania
Beskjeftigelse		Matematiker, kjemiker, fysiker, universitetslærer
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Far		Carl August Guldberg
Søsken		Axel Sophus Guldberg Cathinka Guldberg Gustav Guldberg Ansgar Guldberg Fredrik Oscar Guldberg
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser		Kommandør av St. Olavs Orden Riddare av 1. klass av Nordstjärneorden Ridder av Dannebrogordenen Ridder av Vasaordenen Æresdoktor ved Uppsala universitet
Arbeidssted		Universitetet i Oslo
Doktorgrads- studenter		Sophus Lie
Kjent for		Massevirkningsloven (1864) (sammen med: Peter Waage)
Signatur
Cato Guldberg på Commons

Cato Maximilian Guldberg (født 11. august 1836 i Christiania, død 14. februar 1902 i Kristiania) var en norsk matematiker og fysiker. Han er mest kjent for at han i 1864 utviklet massevirkningsloven sammen med sin kollega og svoger Peter Waage. Guldberg og Waage-medaljen er innstiftet til deres minne.

Liv og virke

Bakgrunn

Cato Guldberg vokste opp i Christiania og Nannestad som eldste barn av bokhandler, senere sogneprest Carl August Guldberg og Hanna Bull. Ungdomsårene tilbragte han i Fredrikstad hos farmoren som drev rederi, og han fikk prøvd sjømannslivet. Artium i Fredrikstad og Christiania 1854, deretter universitetsstudier i matematikk og fysikk. I studietiden bodde han hos mosteren og dennes ektemann, statsråd Hans Riddervold, hans senere svigerforeldre.

Han tok eksamen i 1859 og mottok H.K.H. Kronprinsens gullmedalje samme året for avhandlingen Om cirklers berøring.

Karriere

Derpå underviste Guldberg ved Hartvig Nissens skole, ved Krigsskolen og skrev for Polyteknisk tidsskrift. Han fikk et reise- og utdanningsstipend i 1861, og studerte anvendt matematikk og maskinlære i Tyskland, Sveits og Frankrike. Han ble universitetsstipendiat i 1867, og professor i 1869.

Teorien som senere ble kjent som Massevirkningsloven ble først presentert i Vitenskapsselskapet i 1864, i skriftet Studier over Affiniteten. Senere ble det publisert i revidert utgave i 1867: Études sur les affinités Chimiques, og etter at de fikk internasjonal anerkjennelse kom en ny, utvidet presentasjon i Journal für praktische Chemie 1979.

Guldberg var direktør for Hovedbanen 1878-83, redaktør for Polyteknisk tidsskrift 1863-73, medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi fra 1867 (og dets preses og visepreses 1872-1895), medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1870, ridder av St. Olavs Orden fra 1891 (kommandør fra 1896), æresdoktor ved Uppsala universitet 1877, ridder av Vasaordenen 1866, Dannebrogordenen 1872, Nordstjerneordenen 1882 og Karl XIIIs orden 1899.

Han var sønn av presten Carl Guldberg, og bror til blant andre diakonipioneren Cathinka Guldberg og medisinprofessor Gustav Adolph Guldberg.

Postverket ga ut frimerkene NK. 551 (35 øre) og NK. 552 (55 øre) den 11. mars 1964 i anledning hundreårsjubileet. Frimerkene viser et dobbeltportrett av Guldberg og Waage.

Litteratur

• Andersen, Alf G og Hans-Erik Hansen. 500 som preget Norge, norske kvinner og menn i det 20. århundre. Millennium, 1999
• Anton Anjou: Riddare af Konung Carl XIII:s orden: 1811-1900: biografiska anteckningar, s. 180f (se Eksterne lenker)
• M. Bull: Østlandsslekten (Tønsbergslekten) Bull (Oslo 1933), s. 38 (se Eksterne lenker)
• Birkeland, Bent. «Cato Guldberg» I: Norsk biografisk leksikon, bd 3, 2001

Eksterne lenker

• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Cato Guldberg
• Anton Anjou: Riddare af Konung Carl XIII:s orden: 1811-1900: biografiska anteckningar hos Archive.org , s. 180f.
• M.Bull: Østlandsslekten (Tønsbergslekten) Bull (Oslo 1933), s. 38 = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030124003?page=43