Jens Stoltenbergs andre regjering
Jens Stoltenbergs andre regjering | |||
---|---|---|---|
Norges regjering | |||
Formet | 17. oktober 2005 | ||
Oppløst | 16. oktober 2013 | ||
Organisering | |||
Monark | Harald V | ||
Partier | Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet | ||
Forgjenger | Kjell Magne Bondeviks andre regjering | ||
Etterkommer | Erna Solbergs regjering |
Jens Stoltenbergs andre regjering, ofte omtalt som «den rødgrønne regjeringen», var Norges regjering fra 17. oktober 2005 til 16. oktober 2013. Den var en koalisjonsregjering som utgikk av Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp), som sammen fikk flertall ved stortingsvalget 2005. Etter forhandlinger ble partiene enige om en regjeringsplattform, Soria Moria-erklæringen, og presenterte en regjeringserklæring 13. oktober 2005. Regjeringen fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag i stortingsvalget i 2009.
Regjeringen bestod pr. 2012 av stats- og utenriksministeren og 18 statsråder. Regjeringsmedlemmene ble bistått av 45 statssekretærer[1] og 21 politiske rådgivere.[2]
Etter stortingsvalget 2013 varslet statsministeren at han ville søke avskjed for regjeringen etter fremleggelsen av statsbudsjettet 14. oktober 2013.[3] Stoltenberg søkte og fikk innvilget avskjed i ekstraordinært statsråd den 14. oktober 2013.[4] Regjeringen fortsatte som forretningsministerium inntil Erna Solbergs regjering under ledelse av Høyres leder Erna Solberg overtok 16. oktober 2013.[5]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Dette var første gang siden samlingsregjeringen etter krigen at Arbeiderpartiet gikk til valg med et regjeringsalternativ som innebar samarbeid med andre partier. På siste halvdel av 1900-tallet hadde Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakten i lange perioder, men ofte med mindretall i Stortinget. Foran dette valget inngikk partiet imidlertid et samarbeid med Sp og SV med formål å kunne danne en flertallsregjering, som en motvekt til den borgerlige Bondevik II-regjeringen.
Dette var også første gang Sp inngikk et regjeringssamarbeid med partier som befant seg til venstre for seg på den politiske høyre–venstre-aksen. Tidligere hadde partiet sittet i regjering en rekke ganger, men da i ulike konstellasjoner med partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
For SV var dette første gang i partiets historie at det tok sete i en regjering.
Soria Moria-forhandlingene
[rediger | rediger kilde]Etter valgseieren 12. september ble de tre partiene enige om å innlede regjeringsforhandlinger på Soria Moria Hotell og konferansesenter. Forhandlingene begynte 26. september og ble avsluttet med en pressekonferanse der regjeringserklæringen ble presentert den 13. oktober.
Blant temaene det ble forhandlet om var:
- petroleumsvirksomhet i Barentshavet,
- norsk landbruks vilkår, blant annet i forbindelse med de samtidig pågående forhandlingene i WTO,
- norsk militær deltagelse i Afghanistan og Irak,
- organiseringen av offentlige sykehus,
- offentlig finansiert skolemat,
- karakterer i skolen, og
- mulighet for homofile å inngå ekteskap og bli vurdert som adoptivforeldre
Soria Moria-erklæringen
[rediger | rediger kilde]Soria Moria-erklæringen – originaltekst fra Wikikilden |
Politiske saker
[rediger | rediger kilde]Barne- og familiepolitikk
[rediger | rediger kilde]Regjeringspartiene gikk til valg på full barnehagedekning og makspris i barnehagene. Full barnehagedekning for alle som ønsket barnehage ved barnehageårets start, ble med få unntak oppnådd i 2009.[6] Barnehagedekningen for barn fra ett til og med fem år var 76 % i 2005 og 90 % i 2013. For barn i alderen ett til to år økte dekningen i samme periode fra 54 % til 80 %. I 2012 ble kontantstøtten for to-åringer avviklet.[7] Fedrekvoten ble utvidet i flere omganger under denne regjeringen, fra fem til seks uker i 2006, til ti uker i 2009, til tolv uker i 2011 og til 14 uker i 2013.[8]
Pensjonsreformen
[rediger | rediger kilde]Etter valget i 2005 ble arbeidet med pensjonsreform blant de høyest prioriterte oppgavene, blant annet gjennom levealdersjustering av alminnelig alderspensjon i 2010, og fra 2011 i arbeidet for å få til en reform av de uføretrygdedes alderspensjonsregler.[9]
Konvensjonen om klaseammunisjon
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Konvensjonen om klaseammunisjon
Høsten 2006 tok Norge initiativ til en prosess utenfor Våpenkonvensjonen for å få til et forbud mot klaseammunisjon.[10] 49 stater deltok på en konferanse om klaseammunisjon i Oslo i februar 2007, sammen med representanter for FN, Røde Kors og Cluster Munition Coalition – koalisjonen av sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeidet for et forbud. 46 av statene sluttet seg til en politisk erklæring om å forhandle frem et nytt internasjonalt instrument som skulle forby bruk av klaseammunisjon innen utgangen av 2008. Dette ble gjort gjennom en serie internasjonale konferanser frem til sluttforhandlingene i Dublin i mai 2008 der 107 stater deltok. Konvensjonen om klaseammunisjon ble undertegnet av 94 stater i Oslo 3. desember 2008. Den trådte i kraft 1. august 2010 etter at 30 stater hadde ratifisert. Per april 2022 har 110 stater ratifisert og ytterligere 13 stater signert konvensjonen.
«Månelandingen»
[rediger | rediger kilde]I Soria Moria-erklæringen nedfelte regjeringspartiene at bygging av gasskraftverk kun skulle gjøres hvis CO₂ ble fjernet.[11] I 2006 fikk Statoil konsesjon til å bygge gasskraftverk på på Mongstad under forutsetning at det ble bygget et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO₂.[12] I sin nyttårstale i 2007 kalte statsminister Stoltenberg prosjektet «vår månelanding», med referanse til president Kennedys tale i 1961 der han sa at «USA vil forplikte seg til, før 60-årene er over, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden».[13] I 2009 var de stipulerte kostnadene med CO₂-fangst og lagring kommet opp i 25 milliarder kroner. I 2010 bestemte regjeringen seg for å utsette anlegget med to år, til stor protest fra miljøorganisasjonene.[14] I 2012 åpnet et testanlegg, til en kostnad på 5,2 milliarder kroner. Stoltenberg åpnet anlegget.[15] I september 2013, like før regjeringen gikk av, informerte den om at et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO₂ ikke ville bli bygget på Mongstad.[16] I sin selvbiografi tok Stoltenberg selvkritikk på bruken av begrepet «månelanding», men han stod ved det som faktisk var gjort for å forbedre CO₂-fangst og lagring.[17]
Finanskrisen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Finanskrisen i 2008#Tiltak i Norge
Regjeringens budsjettforslaget for 2009 var et ekspansivt budsjett med en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009.[18]
Den 24. oktober 2008 vedtok Stortinget, basert på forslag fra regjeringen, en tiltakspakke der bankene fikk anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i realiteten obligasjoner basert på boliglån med maksimalt 60 prosent lån – mot statsobligasjoner. Ordningen hadde en ramme på 350 milliarder kroner og skulle sikre kredittilførsel til bankene. Den 23. november 2008 foreslo regjeringen å utvide den alminnelige garantiordningen i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Hensikten var å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.
Den 26. januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var nesten 17 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside, og drøyt 3 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Mange av utgiftstiltakene var rettet mot å øke vedlikeholdsarbeidet i offentlige bygg. Den 8. februar 2009 foreslo regjeringen «Bankpakke 2» som innebar å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. Finansfondet skulle støtte kapitalstrukturen i bankene, mens obligasjonsfondet skulle støtte markedet for selskapsobligasjoner. Den 15. mai 2009 presenterte regjeringen det reviderte nasjonalbudsjettet. For å dempe oppgangen i ledigheten økte bruken av oljepenger i økonomien med ytterligere 9,5 milliarder kroner, i forhold til tiltakspakken fra januar.
Militærintervensjonen i Libya
[rediger | rediger kilde]I 2011 deltok Norge i en militæroperasjon i Libya under borgerkrigen i landet. 17. mars 2011 ble FNs sikkerhetsråd enig om resolusjon 1973 som tillot en militær intervensjon i Libya. Norske fly slapp 588 bomber mot ulike mål i landet.[19] I forbindelse med offentliggjøringen av det norske Libya-utvalget sin evalueringsrapport om norsk krigsdeltakelse i Libya, kom det frem at norske fly bombet Gaddafis hovedkvarter under krigen, til tross for at den norske regjeringen sa at deres mål ikke var å styrte Gaddafi-regimet.[20] Stoltenberg ble kritisert for at han ikke ville vedgå at Norge med sin Libya-bombing faktisk var i krig, til tross for at Forsvarsdepartementet mente det motsatte. Han sa «Jeg mener norske soldater ikke var legitime mål i den væpnede konflikten. Det kan være ulike juridiske vurderinger, men jeg er helt sikker på at de ikke hadde endret hovedkonklusjonen, nemlig at vi skulle følge opp FN-vedtaket og beskytte sivile i Libya.»[21]
Andre saker
[rediger | rediger kilde]En annen viktig sak var avtalen med Russland om delelinjen i Barentshavet i september 2010.[22] Kjøpet av kampfly, oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja og kraftkabler gjennom Hardanger var omtalte saker der det var forskjellig syn i regjeringspartiene.[23] Videre pågikk krigen i Afghanistan i hele regjeringens funksjonstid. Utenriksminister Støre var til stede under terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell i Kabul i 2008 der den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept.
Statsråder
[rediger | rediger kilde]Forhandlingene etter stortingsvalget 2005 førte til at Arbeiderpartiet fikk ti statsråder inkludert statsministeren, mens SV fikk fem statsråder og Senterpartiet fire. Regjeringen besto ved tiltredelsen 17. oktober 2005 av ti menn og ni kvinner.
Ved stortingsvalget 2009 økte Arbeiderpartiet sitt mandattall på Stortinget med tre og fikk dermed 64 representanter. SV fikk 11, en tilbakegang på fire, mens Senterpartiet beholdt sine mandater. Forhandlingene mellom de tre partiene resulterte i at regjeringen ble utvidet med ett medlem. Arbeiderpartiet fikk da tolv ministre, mens SV og Senterpartiet fikk fire hver. Kjønnsfordelingen etter dette ble 10–10.
Etter 2009-valget sa Kristin Halvorsen fra seg posten som finansminister, og denne gikk da til Arbeiderpartiets Sigbjørn Johnsen. I tillegg opprettet regjeringen en egen statsrådsstilling for samordning ved Statsministerens kontor – en stilling som erstattet den statssekretærstillingen som stod for forberedelse av regjeringsmøtene og koordineringen av det politiske avklaringsarbeidet mellom departementene.
I løpet av regjeringsperioden på åtte år ble det gjort endringer på alle poster, slik at statsminister Jens Stoltenberg var den eneste som hadde samme posisjon hele tiden. Fem andre var medlem av regjeringen fra begynnelse til slutt, men i ulike posisjoner: Kristin Halvorsen, Liv-Signe Navarsete, Trond Giske, Jonas Gahr Støre og Anne-Grete Strøm-Erichsen.[24]
Kortfattet oversikt over statsrådene
[rediger | rediger kilde]- Statsminister: Stoltenberg (2005–13)
- Ved Statsministerens kontor: Schjøtt-Pedersen (2009–13)
- Utenriksdepartementet:
- Arbeidsdepartementet: Hanssen (2005–08), Andersen (2008–09), Bjurstrøm (2009–12), Huitfeldt (2012–13)
- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Bekkemellem (2005–07), Ramin-Osmundsen (2007–08), Huitfeldt (2008–09), Lysbakken (2009–12), Thorkildsen (2012–13)
- Finansdepartementet: Halvorsen (2005–09), Johnsen (2009–13)
- Fiskeri- og kystdepartementet: Pedersen (2005–09), Berg-Hansen (2009–13)
- Fornyings- og administrasjonsdepartementet: Røys (2005–09), Aasrud (2009–13)
- Forsvarsdepartementet: Strøm-Erichsen (2005–09), Faremo (2009–11), Eide (2011–12), Strøm-Erichsen (2012–13)
- Helse- og omsorgsdepartementet: Brustad (2005–08), Hanssen (2008–09), Strøm-Erichsen (2009–12), Støre (2012–13)
- Justis- og beredskapsdepartementet: Storberget (2005–11), Faremo (2011–13)
- Kommunal- og regionaldepartementet: Haga (2005–07), Kleppa (2007–09), Navarsete (2009–13)
- Kulturdepartementet: Giske (2005–09), Huitfeldt (2009–12), Tajik (2012–13)
- Kunnskapsdepartementet: Djupedal (2005–07), Solhjell/Aasland (2007–09), Halvorsen/Aasland (2009–12), Halvorsen (2012–13)
- Landbruks- og matdepartementet: Riis-Johansen (2005–08), Brekk (2008–12), Vedum (2012–13)
- Miljøverndepartementet: Bjørnøy (2005–07), Solheim (2007–12), Solhjell (2012–13)
- Nærings- og handelsdepartementet: Eriksen (2005–06), Andersen (2006–08), Brustad (2008–09), Giske (2009–13)
- Olje- og energidepartementet: Enoksen (2005–07), Haga (2007–08), Riis-Johansen (2008–11), Moe (2011–13)
- Samferdselsdepartementet: Navarsete (2005–09), Kleppa (2009–12), Arnstad (2012–13)
Endringer i regjeringens sammensetning
[rediger | rediger kilde]2006
[rediger | rediger kilde]Den første endringen i regjeringen skjedde 29. september 2006 da næringsminister Odd Eriksen overlot plassen til Dag Terje Andersen. Eriksen opplyste at årsaken var hensynet til barna. Han gikk over til å bli leder av Arbeiderpartiets fylkesråd i Nordland.[25][26]
2007
[rediger | rediger kilde]21. september 2007 ble det endringer blant Senterpartiets statsråder. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen gikk av, og ble erstattet av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga. Magnhild Meltveit Kleppa kom ny inn og tok over Hagas ministerpost. Også Enoksens avgang ble begrunnet med familiehensyn, men det ble også spekulert i at han samarbeidet dårlig med andre statsråder og viste lite handlekraft.[27][28]
Neste skifter kom 18. oktober samme år. Øystein Djupedal (SV) gikk av som kunnskapsminister og ble erstattet av to partifeller. Bård Vegar Solhjell fikk ansvaret for barnehage- og opplæringssaker og den generelle administrasjonen av departementet, mens Tora Aasland fikk ansvaret for universitet- og høgskolesaker, forskningssaker, studiefinansieringssaker og fagskoleutdanningssaker. Helen Bjørnøy gikk samtidig av som miljøvernminister. For at ikke SVs antall statsråder skulle øke, ble Bjørnøys departement overtatt av Erik Solheim, som også fortsatte som utviklingsminister i Utenriksdepartementet. Samme dato gikk Karita Bekkemellem av som leder av Barne- og likestillingsdepartementet. Hennes post ble overtatt av Manuela Ramin-Osmundsen, som også fikk ansvaret for Seksjon for anti-diskrimineringsarbeid i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.[29]
De to SV-statsrådene hadde vært utsatt for mye kritikk, og utskiftingene ble sett på som partiets reaksjon på et dårlig resultat i kommunevalget samme høst.[30] Årsaken til Bekkemellems avgang var mer uavklart, ettersom hun selv opplyste at hun gjerne hadde villet fortsette.[31]
2008
[rediger | rediger kilde]Ramin-Osmundsens statsrådsperiode ble kort. Allerede 15. februar 2008 måtte hun trekke seg på grunn av uryddigheter ved tilsettingen av nytt barneombud. Kulturminister Trond Giske fikk midlertidig ansvar for Barne- og likestillingsdepartementet inntil Anniken Huitfeldt kom inn som ny statsråd 29. februar.[32][33][34]
20. juni 2008 skjedde flere skifter, både blant Arbeiderpartiets og Senterpartiets statsråder. Dag Terje Andersen gikk fra Nærings- og handelsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Bjarne Håkon Hanssen forlot sistnevnte og gikk over til Helse- og omsorgsdepartementet, som Sylvia Brustad forlot for å overta ansvaret for Nærings- og handelsdepartementet. Åslaug Haga gikk ut av regjeringen, og Terje Riis-Johansen overtok hennes plass som olje- og energiminister. Lars Peder Brekk kom ny inn som statsråd i Landbruks- og matdepartementet.[35]
Hagas avgang kom etter at hun en periode hadde vært sykmeldt etter sterkt mediepress knyttet til flere private forhold. Hun trakk seg samtidig som partileder.[36][37]
2009
[rediger | rediger kilde]Den mest omfattende endringen i sammensetningen av Stoltenberg II skjedde etter stortingsvalget høsten 2009, da elleve av departementene fikk nye sjefer. Kabalen tok såpass lang tid å legge at endringene måtte gjøres i to omganger. 2. oktober gikk to av Arbeiderpartiets statsråder ut av regjeringen for å kunne innta viktige verv i Stortinget: Dag Terje Andersen ble stortingspresident, og Helga Pedersen ble parlamentarisk leder. Midlertidig fikk helseminister Bjarne Håkon Hanssen også ansvaret for Arbeidsdepartementet, mens næringsminister Sylvia Brustad tok seg av Fiskeridepartementet.[38][39]
Endringene for øvrig skjedde 20. oktober og kan oppsummeres slik:[40]
- Bjarne Håkon Hanssen, Sylvia Brustad, Heidi Grande Røys og Bård Vegar Solhjell gikk ut av regjeringen.
- Kristin Halvorsen forlot Finansdepartementet og overtok Solhjells plass i Kunnskapsdepartementet.
- Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa byttet departement, slik at Navarsete ble kommunal- og regionalminister og Kleppa samferdselsminister.
- Anne-Grete Strøm-Erichsen overtok bestyrelsen av Helse- og omsorgsdepartementet etter Bjarne Håkon Hanssen.
- Trond Giske overtok Nærings- og handelsdepartementet etter Sylvia Brustad.
- Anniken Huitfeldt overtok Kultur- og kirkedepartementet etter Trond Giske med unntak av kirkeavdelingen, som ble overført til fornyings- og administrasjonsministeren.
- Grete Faremo ble ny statsråd med ansvar for Forsvarsdepartementet (etter Anne-Grete Strøm-Erichsen).
- Sigbjørn Johnsen ble ny finansminister.
- Lisbeth Berg-Hansen ble ny fiskeri- og kystminister (etter Helga Pedersen).
- Audun Lysbakken overtok etter Anniken Huitfeldt som statsråd i Barne- og likestillingsdepartementet og fikk i tillegg ansvaret for integrerings- og mangfoldsavdelingen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Rigmor Aasrud overtok Fornyings- og administrasjonsdepartementet etter Heidi Grande Røys. I tillegg fikk hun ansvaret for kirkeavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet og same- og minoritetspolitisk avdeling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Hanne Bjurstrøm fikk en dobbeltrolle. Hun var nemlig sentral i et pågående arbeid med internasjonale klimaforhandlinger. De første månedene fikk hun derfor en egen statsrådspost med særlige oppgaver på dette feltet. Fra 21. desember 2009 skulle hun så overta styret av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (unntatt avdelinger som var tillagt andre statsråder). Rigmor Aasrud hadde ansvaret for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i disse månedene.
- Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som hadde vært statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor i regjeringens første fire år, beholdt samme oppgaver, men ble oppgradert til statsråd.
- Innvandringsavdelingen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble lagt inn under justisminister Knut Storberget.
2011
[rediger | rediger kilde]Etter at 2010 hadde passert uten endringer i regjeringen, gikk olje- og energiminister Terje Riis-Johansen av 4. mars 2011. Grunnen ble opplyst å være at han ønsket å stille til valg som fylkesordfører i Telemark samme høst. Det var imidlertid klart at han også hadde slitt med flere større saker i departementet, blant annet kraftmastene i Hardanger og renseanlegget på Mongstad. Ny statsråd ble Ola Borten Moe.[41][42]
11. november 2011 gikk så justisminister Knut Storberget ut av regjeringen. Han ble erstattet av forsvarsminister Grete Faremo. Som ny leder av Forsvarsdepartementet kom Espen Barth Eide inn. Samtidig ble det bestemt at Justis- og politidepartementet skulle skifte navn til Justis- og beredskapsdepartementet fra 1. januar 2012.[43] Det ble opplyst av Storberget en tid hadde ønsket å gå av, men at han hadde blitt sittende en tid på grunn av terrorhendelsene 22. juli. Dagen før statsrådskiftet hadde han gitt Stortinget en redegjørelse om hendelsene.[44][45]
2012
[rediger | rediger kilde]5. mars 2012 gikk Audun Lysbakken ut av regjeringen. Årsaken var habilitetsspørsmål rundt tildeling av midler til organisasjoner han hadde hatt nær tilknytning til. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen overtok midlertidig ledelsen av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.[46][47]
23. mars ble det så klart at Inga Marte Thorkildsen ble ny statsråd i dette departementet. SV benyttet anledningen til å gjøre flere andre endringer blant sine statsråder. Tora Aasland gikk av, og Kristin Halvorsen fikk dermed ansvaret for hele Kunnskapsdepartementet. Erik Solheim gikk også ut av regjeringen. Bård Vegar Solhjell overtok hans post i Miljøverndepartementet, mens Heikki Holmås fikk ansvaret for utviklingssaker i Utenriksdepartementet.[48] Både Solheim og Aasland hadde ønsket å bli sittende i regjeringen.[49]
18. juni skiftet Senterpartiets ut to av sine statsråder. Marit Arnstad overtok etter Magnhild Meltveit Kleppa i Samferdselsdepartementet, mens Trygve Slagsvold Vedum overtok etter Lars Peder Brekk i Landbruks- og matdepartementet. Begge skiftene var ventet.[50][51]
De siste skiftene i Stoltenbergs andre regjering skjedde 21. september 2012, da det ble endringer i fem departementer styrt av statsråder fra Arbeiderpartiet:[52]
- Hanne Bjurstrøm gikk av som arbeidsminister, og Anniken Huitfeldt overtok posten.
- Hadia Tajik kom inn som ny i regjeringen og overtok etter Huitfeldt i Kulturdepartementet.
- Utenriksminister Jonas Gahr Støre overtok som statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet.
- Anne-Grete Strøm-Erichsen forlot dette departementet og gikk tilbake til sin tidligere plass som forsvarsminister.
- Espen Barth Eide som hadde hatt denne posten, ble i stedet leder av Utenriksdepartementet.
Det var etter dette ingen regjeringsmedlemmer bortsett fra statsministeren som hadde hatt samme post i hele regjeringstiden.[53]
Statsrådsoversikt
[rediger | rediger kilde]Navn | Parti | Fra | Til | ||
---|---|---|---|---|---|
Statsminister | Jens Stoltenberg (1959–) |
A | 17. oktober 2005 | 16. oktober 2013 | |
Utenriksminister | Jonas Gahr Støre (1960–) |
A | 17. oktober 2005 | 21. september 2012 | |
Espen Barth Eide (1964–) |
A | 21. september 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Statsråd i | Navn | Parti | Fra | Til | |
Arbeidsdepartementet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet til og med 31. desember 2009) (Arbeids- og sosialdepartementet til og med 31. desember 2005) |
Bjarne Håkon Hanssen (1962–) |
A | 17. oktober 2005 | 20. juni 2008 | |
Dag Terje Andersen (1957–) |
A | 20. juni 2008 | 2. oktober 2009 | ||
Bjarne Håkon Hanssen (styrte to departementer midlertidig) |
A | 2. oktober 2009 | 20. oktober 2009 | ||
Rigmor Aasrud (mens Bjurstrøm ledet klimaforhandlinger) |
A | 20. oktober 2009 | 21. desember 2009 | ||
Hanne Bjurstrøm (1960–) |
A | 21. desember 2009 | 21. september 2012 | ||
Anniken Huitfeldt (1969–) |
A | 21. september 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (Barne- og likestillingsdepartementet til og med 31. desember 2009) (Barne- og familiedepartementet til og med 31. desember 2005) |
Karita Bekkemellem Orheim (1965–) |
A | 17. oktober 2005 | 18. oktober 2007 | |
Manuela Ramin-Osmundsen (1963–) |
A | 18. oktober 2007 | 15. februar 2008 | ||
Trond Giske (styrte to departementer midlertidig) |
A | 15. februar 2008 | 29. februar 2008 | ||
Anniken Huitfeldt (1969–) |
A | 29. februar 2008 | 20. oktober 2009 | ||
Audun Lysbakken (1977–) |
SV | 20. oktober 2009 | 5. mars 2012 | ||
Tora Aasland (under Lysbakkens foreldrepermisjon) |
SV | 29. november 2010 | 20. mars 2011 | ||
Kristin Halvorsen (styrte to departementer midlertidig) |
SV | 5. mars 2012 | 23. mars 2012 | ||
Inga Marte Thorkildsen (1976–) |
SV | 23. mars 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Finansdepartementet | Kristin Halvorsen (1960–) |
SV | 17. oktober 2005 | 20. oktober 2009 | |
Sigbjørn Johnsen (1950–) |
A | 20. oktober 2009 | 16. oktober 2013 | ||
Fiskeri- og kystdepartementet | Helga Pedersen (1973–) |
A | 17. oktober 2005 | 2. oktober 2009 | |
Sylvia Brustad (styrte to departementer midlertidig) |
A | 2. oktober 2009 | 20. oktober 2009 | ||
Lisbeth Berg-Hansen (1963–) |
A | 20. oktober 2009 | 16. oktober 2013 | ||
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (Fornyings- og administrasjonsdepartementet til og med 31. desember 2009) (Moderniseringsdepartementet til og med 31. desember 2005) |
Heidi Grande Røys (1967–) |
SV | 17. oktober 2005 | 20. oktober 2009 | |
Rigmor Aasrud (1960–) |
A | 20. oktober 2009 | 16. oktober 2013 | ||
Forsvarsdepartementet | Anne-Grete Strøm-Erichsen (1949–) |
A | 17. oktober 2005 | 20. oktober 2009 | |
Grete Faremo (1955–) |
A | 20. oktober 2009 | 11. november 2011 | ||
Espen Barth Eide (1964–) |
A | 11. november 2011 | 21. september 2012 | ||
Anne-Grete Strøm-Erichsen (1949–) |
A | 21. september 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Helse- og omsorgsdepartementet | Sylvia Brustad (1966–) |
A | 17. oktober 2005 | 20. juni 2008 | |
Bjarne Håkon Hanssen (1962–) |
A | 20. juni 2008 | 20. oktober 2009 | ||
Anne-Grete Strøm-Erichsen (1949–) |
A | 20. oktober 2009 | 21. september 2012 | ||
Jonas Gahr Støre (1960–) |
A | 21. september 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Justis- og beredskapsdepartementet (Justis- og politidepartementet til og med 31. desember 2011) |
Knut Storberget (1964–) |
A | 17. oktober 2005 | 11. november 2011 | |
Trond Giske (1966–) |
A | 26. februar 2009 | 30. mars 2009 | ||
konstituert | A | 1. januar 2011 | 31. mars 2011 | ||
Grete Faremo (1955–) |
A | 11. november 2011 | 16. oktober 2013 | ||
Kommunal- og regionaldepartementet | Åslaug Haga (1959–) |
Sp | 17. oktober 2005 | 21. september 2007 | |
Magnhild Meltveit Kleppa (1948–) |
Sp | 21. september 2007 | 20. oktober 2009 | ||
Liv Signe Navarsete (1958–) |
Sp | 20. oktober 2009 | 16. oktober 2013 | ||
Kulturdepartementet (Kultur- og kirkedepartementet til og med 31. desember 2009) |
Trond Giske (1966–) |
A | 17. oktober 2005 | 20. oktober 2009 | |
Anniken Huitfeldt (1969–) |
A | 20. oktober 2009 | 21. september 2012 | ||
Hadia Tajik (1983–) |
A | 21. september 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Kunnskapsdepartementet (Utdannings- og forskningsdepartementet til og med 31. desember 2005) |
Øystein Djupedal (1960–) |
SV | 17. oktober 2005 | 18. oktober 2007 | |
Kristin Halvorsen (1960–) |
SV | 23. mars 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Kunnskapsdepartementet (barnehage- og opplæringssaker) |
Bård Vegar Solhjell (1971–) |
SV | 18. oktober 2007 | 20. oktober 2009 | |
Kristin Halvorsen (1960–) |
SV | 20. oktober 2009 | 23. mars 2012 | ||
Kunnskapsdepartementet (forsknings- og høyere utdanningssaker) |
Tora Aasland (1942–) |
SV | 18. oktober 2007 | 23. mars 2012 | |
Landbruks- og matdepartementet | Terje Riis-Johansen (1968–) |
Sp | 17. oktober 2005 | 20. juni 2008 | |
Lars Peder Brekk (1955–) |
Sp | 20. juni 2008 | 18. juni 2012 | ||
Trygve Slagsvold Vedum (1978–) |
Sp | 18. juni 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Miljøverndepartementet | Helen Bjørnøy (1954–) |
SV | 17. oktober 2005 | 18. oktober 2007 | |
Erik Solheim (1955–) |
SV | 18. oktober 2007 | 23. mars 2012 | ||
Bård Vegar Solhjell (1971–) |
SV | 23. mars 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Nærings- og handelsdepartementet | Odd Eriksen (1955–2023) |
A | 17. oktober 2005 | 29. september 2006 | |
Dag Terje Andersen (1957–) |
A | 29. september 2006 | 20. juni 2008 | ||
Sylvia Brustad (1966–) |
A | 20. juni 2008 | 20. oktober 2009 | ||
Trond Giske (1966–) |
A | 20. oktober 2009 | 16. oktober 2013 | ||
Olje- og energidepartementet | Odd Roger Enoksen (1954–) |
Sp | 17. oktober 2005 | 21. september 2007 | |
Åslaug Haga (1959–) |
Sp | 21. september 2007 | 20. juni 2008 | ||
Terje Riis-Johansen (1968–) |
Sp | 20. juni 2008 | 4. mars 2011 | ||
Ola Borten Moe (1976–) |
Sp | 4. mars 2011 | 16. oktober 2013 | ||
Samferdselsdepartementet | Liv Signe Navarsete (1958–) |
Sp | 17. oktober 2005 | 20. oktober 2009 | |
Magnhild Meltveit Kleppa (1948–) |
Sp | 20. oktober 2009 | 18. juni 2012 | ||
Marit Arnstad (1962–) |
Sp | 18. juni 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Utenriksdepartementet (utviklingssaker) |
Erik Solheim (1955–) |
SV | 17. oktober 2005 | 23. mars 2012 | |
Heikki Holmås (1972–) |
SV | 23. mars 2012 | 16. oktober 2013 | ||
Statsråd (bistod statsråd Erik Solheim med internasjonale klimaforhandlinger) |
Hanne Bjurstrøm (1960–) |
A | 20. oktober 2009 | 21. desember 2009 | |
Statsministerens kontor («samordningsminister») |
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (1959–) |
A | 20. oktober 2009 | 16. oktober 2013 |
Regjeringens underutvalg
[rediger | rediger kilde]Regjeringens underutvalg besto av partileder Jens Stoltenberg (Ap), nestleder Bård Vegar Solhjell (SV) og partileder Liv Signe Navarsete (Sp). Senterpartiet var først representert ved Åslaug Haga inntil 20. juni 2008, deretter av fungerende leder Lars Peder Brekk inntil Liv Signe Navarsete ble valgt til partileder på et ekstraordinært landsmøte i partiet 12. september 2008. SV var representert ved Kristin Halvorsen inntil 23. mars 2012. Nestleder Bård Vegar Solhjell representerte SV i regjeringens underutvalg ettersom partileder Audun Lysbakken ikke var medlem av regjeringen.
Endringer i departementsstrukturen
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med regjeringsskiftet i 2005 ble det foretatt enkelte endringer i departementsstrukturen, både rene navneendringer og overførsel av saksområder mellom departementene. Disse endringene trådte formelt i kraft fra 1. januar 2006, men statsrådene fikk allerede fra tiltredelsen ansvar for saksfeltene i samsvar med endringene.
- Utdannings- og forskningsdepartementet fikk overført ansvaret for barnehagesakene fra Barne- og familiedepartementet, og endret navn til Kunnskapsdepartementet.
- Barne- og familiedepartementet endret navn til Barne- og likestillingsdepartementet.
- Arbeids- og sosialdepartementet endret navn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og fikk overført innvandringsavdelingen, integrerings- og mangfoldsavdelingen og same- og minoritetsavdelingen fra Kommunal- og regionaldepartementet. Samtidig ble seksjon for alkohol- og narkotikapolitikk overført til Helse- og omsorgsdepartementet.
- Moderniseringsdepartementet endret navn til Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
18. oktober 2007 ble det gjort flere statsrådsskifter med konsekvenser for departementsstrukturen:
- Kunnskapsminister Øystein Djupedal ble erstattet av Tora Aasland, ny minister for forskning og høyere utdanning, og Bård Vegard Solhjell, ny sjef i Kunnskapsdepartementet med ansvar for barnehage- og grunnopplæringssaker.
- Statsråd Erik Solheim overtok samtidig Miljøverndepartementet, samtidig som han beholdt ansvaret for utviklingssaker i Utenriksdepartementet. Helen Bjørnøy gikk av som miljøvernminister.
- Manuela Ramin-Osmundsen ble utnevnt til statsråd og sjef i Barne- og likestillingsdepartementet, også med ansvar for anti-diskriminerings-sakene i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
1. januar 2010 ble det opprettet fire nye departementer til erstatning for fire som ble nedlagt: Arbeidsdepartementet (AD) består av det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet med unntak av innvandrings-, integrerings- og mangfolds- og same- og minoritetspolitiske saker. Departementet fikk også ansvar for oppgaver knyttet til offentlige tjenestepensjoner som tidligere lå i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) består av det tidligere Barne- og likestillingsdepartementet og inkluderings- og mangfoldssaker som ble overført fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) består av det tidligere Fornyings- og administrasjonsdepartementet med unntak av offentlige tjenestepensjonsordninger, kirkesaker som ble overført fra det tidligere Kultur- og kirkedepartementet og same- og minoritetspolitiske saker ble overført fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kulturdepartementet (KUD) består av det tidligere Kultur- og kirkedepartementet med unntak av kirkesaker. I tillegg fikk Justis- og politidepartementet overført innvandringssakene, med unntak av arbeidsinnvandring, fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet.[54]
1. januar 2012 byttet Justis- og politidepartementet navn til Justis- og beredskapsdepartementet. Begrunnelsen var at ansvaret for samfunnets sikkerhets- og beredskapsfunksjoner i fredstid skulle styrkes og tydeliggjøres.[55]
Statssekretærer
[rediger | rediger kilde]Statsministerens kontor
[rediger | rediger kilde]- Rita Skjærvik (Ap) – permisjon fra 9. mars til 1. november 2006 og fra 18. januar 2010 til 18. august 2010[56]
- Snorre Wikstrøm (Ap) – utnevnt 21. desember 2007, avløste Wetland, avskjed 12. september 2008, utnevnt på nytt 23. oktober 2009, permisjon fra 3. september 2012[57]
- Tor Brostigen (SV) – utnevnt 20. november 2009 med virkning fra 1. januar 2010[58]
- Hans Kristian Amundsen (Ap) – permisjon fra 4. oktober 2012[59]
- Inger-Anne Ravlum (Ap)
- Halvard Ingebrigtsen (Ap) – konstituert fra 24. september 2012[57]
- Erik Lahnstein (Sp) – utnevnt 28. september 2012[60]
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Lars Erik Flatø (Ap) – stabssjef, avskjed 1. desember 2006
- Bård Vegar Solhjell (SV) – avskjed 18. oktober 2007, da han ble statsråd i Kunnskapsdepartementet
- Morten Wetland (Ap) – avskjed 21. desember 2007
- Hege Solbakken (Sp) – avskjed 3. oktober 2008, gikk til Samferdselsdepartementet
- Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) – stabssjef, utnevnt 1. desember 2006, kom fra Stortinget, avløste Flatø, ble statsråd 20. oktober 2009
- Hilde Singsaas (Ap) – konstituert 17. mars 2006, utnevnt 1. desember 2006, til Finansdepartementet 20. oktober 2009
- Per Johannessønn Jordal (Sp) – utnevnt 3. mars 2008, avskjed i nåde 16. oktober 2009[61]
- Jan-Erik Larsen (Ap) – utnevnt 12. september 2008, avskjed i nåde 16. oktober 2009[61]
- Kjersti Markusson (SV) – utnevnt 22. oktober 2007, avløste Solhjell, gitt avskjed i nåde 20. november 2009 med virkning fra 1. januar 2010[58]
- Lotte Grepp Knutsen (Ap) – konstituert fra 13. januar 2010 til 16. august 2010[56]
- Mina Gerhardsen (Ap) – utnevnt 23. oktober 2009, til Kulturdepartementet 1. februar 2012[62]
- Torbjørn Giæver Eriksen (Ap)
- Dagfinn Sundsbø (Sp) – utnevnt 20. oktober 2009, avskjed i nåde 28. september 2012[60]
- Svein Fjellheim (Ap) – avskjed i nåde 23. november 2012
- Sindre Fossum Beyer – konstituert fra 4. oktober 2012[59]
- Mette Nord (Ap) – avskjed i nåde 13. september 2013
Finansdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Roger Schjerva (SV)
- Hilde Singsaas (Ap) – utnevnt 20. oktober 2009, kom fra Statsministerens kontor
- Kjetil Lund (Ap) – utnevnt 20. oktober 2009
- Morten Søberg (Sp) – utnevnt 17. desember 2010.
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Bjørn Arild Gram (Sp) – avskjed 12. oktober 2007, avløst av Geving
- Kjersti Markusson (SV) – avskjed fra 22. oktober 2007, gikk til Statsministerens kontor
- Geir Axelsen (Ap) – avskjed 20. oktober 2009
- Roger Østlie Sandum (SV)- gikk til Kunnskapsdepartementet.
- Henriette Westhrin (SV) – utnevnt 18. oktober 2007, kom fra Miljøverndepartementet. Avskjed 20. oktober 2009, gikk til Barne- og likestillingsdepartementet.
- Ole Morten Geving (Sp) – utnevnt 12. oktober 2007, avløste Gram. Avskjed 17. desember 2010.
Samferdselsdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Lars Erik Bartnes (Sp) – utnevnt 20. oktober 2009, opprykk fra stilling som politisk rådgiver
- Geir Pollestad (Sp) – utnevnt 8. oktober 2008, kom fra Olje- og energidepartementet, avskjed i nåde fra 1. oktober 2009,[63] utnevnt på nytt 28. september 2012,[60] avskjed i nåde fra 1. oktober 2013.
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Steinulf Tungesvik (Sp) – permisjon fra 17. oktober 2007, avskjed 29. februar 2008
- Hege Solbakken (Sp) – utnevnt 3. mars 2008, kom fra Statsministerens kontor, permisjon 29. september 2008 – 29. juni 2009, gikk til Kommunaldepartementet
- Guri Størvold (Sp) – utnevnt 12. september 2008 (vikar for Solbakken)
- Erik Lahnstein (Sp) – konstituert 17. oktober 2007, opprykk fra stilling som politisk rådgiver, avskjed i nåde fra 4. januar 2010[64], utnevnt på nytt 3. februar 2012[1], til Statsministerens kontor 28. september 2012[60]
Utenriksdepartementet
[rediger | rediger kilde]Utenrikssaker
[rediger | rediger kilde]- Gry Larsen (Ap) – utnevnt 24. april 2009, opprykk fra stilling som politisk rådgiver
- Torgeir Larsen (Ap)
- Kathrine Raadim (Ap) – konstituert fra 7. september 2013
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Kjetil Skogrand (Ap) – avskjed 17. november 2006
- Liv Monica Bargem Stubholt (Sp) – tiltrådte 7. november 2005,[65] avskjed i nåde 21. september 2007, gikk til Olje- og energidepartementet
- Raymond Johansen (Ap) – utnevnt 28. oktober 2005[65], avskjed i nåde 24. april 2009, valgt til partisekretær i Ap
- Elisabeth Walaas (Ap) – utnevnt 21. september 2007, avskjed i nåde fra 4. januar 2010[64]
- Espen Barth Eide (Ap) – utnevnt 18. juni 2010 med virkning fra 28. juni 2010[66], avskjed i nåde 11. november 2011[67]
- Erik Lahnstein (Sp) – utnevnt 18. desember 2009 med virkning fra 4. januar 2010[64], avskjed i nåde 3. februar 2012[1]
Utviklingssaker
[rediger | rediger kilde]- Arvinn Eikeland Gadgil (SV) – utnevnt 13. april 2012
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Håkon Arald Gulbrandsen (SV) – utnevnt 16. november 2007, avskjed i nåde 20. november 2009[58]
- Anne Margareth Fagertun Stenhammer (SV) – avskjed 16. november 2007
- Ingrid Fiskaa (SV) – utnevnt 20. november 2009[58], avskjed i nåde 30. mars 2012
Kunnskapsdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Elisabet Dahle (SV)
- Ragnhild Setsaas (SV) – utnevnt 27. april 2012 med virkning fra 7. mai 2012
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Åge Ronald Rosnes (SV) – avskjed 4. september 2006
- Per Botolf Maurseth (SV) – utnevnt 4. september 2006, fikk avskjed 18. oktober 2007
- Jens Revold (SV) (for forskningsminister Tora Aasland) – utnevnt 18. oktober 2007, avløste Maurseth, avskjed i nåde fra 13. mars 2009[68]
- Åsa Elvik (SV) (for forskningsminister Tora Aasland) – utnevnt fra 13. mars 2009, overtok etter Revold, fikk avskjed i nåde 20. oktober 2009[68]
- Lisbet Rugtvedt (SV) (for kunnskapsminister Kristin Halvorsen)
- Kyrre Lekve – utnevnt 20. oktober 2009, fikk avskjed i nåde som sekretær for forskningsminister Tora Aasland 23. mars 2012[69]
- Roger Sandum (SV) – avskjed i nåde 30. mars 2012
Kommunal- og regionaldepartementet
[rediger | rediger kilde]- Erlend Fuglum (Sp) – utnevnt 3. februar 2012[1]
- Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) – konstituert i 2011, utnevnt fast 12. oktober 2012 med virkning fra 19. oktober 2012[70]
- Eli Blakstad (Sp) – utnevnt 11. januar 2013
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Janne Sjelmo Nordås (Sp) – utnevnt 2. november 2007, avskjed i nåde fra 1. oktober 2009[63]
- Guri Størvold (Sp) – utnevnt 20. oktober 2009, avskjed i nåde 3. februar 2012[1]
- Hege Solbakken (Sp) – avskjed i nåde 12. oktober 2012 med virkning fra 19. oktober 2012[70]
- Dag-Henrik Sandbakken (Sp) – avskjed i nåde fra 1. februar 2013
Forsvarsdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Eirik Øwre Thorshaug (Ap) – utnevnt 21. september 2012[57]
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Espen Barth Eide (Ap) – til Utenriksdepartementet fra 28. juni 2010[66]
- Roger Ingebrigtsen (Ap) – utnevnt 18. juni 2010 med virkning fra 28. juni 2010,[66] til næringsdepartementet 21. september 2012[57]
Miljøverndepartementet
[rediger | rediger kilde]- Henriette Westhrin (SV) – til 18. oktober 2007, utnevnt på nytt 30. mars 2012
- Ketil Raknes (SV) – utnevnt 27. april 2012
- Ellen Øseth (SV)
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Heidi Sørensen (SV) – utnevnt 18. oktober 2007, kom fra Stortinget, avskjed i nåde 27. april 2012
Landbruks- og matdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Erlend Grimstad (Sp) fra juni 2013
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Ola T. Heggem (Sp) – utnevnt 28. oktober 2005, avskjed i nåde 23. september 2011[65][71]
- Harald Oskar Buttedahl (Sp) til juni 2013
Arbeidsdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Norvald Mo (Ap) – utnevnt 23. november 2012
- Cecilie Bjelland, (Ap)
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Berit Oskal Eira (Ap), utnevnt 28. oktober 2005[65]
- Libe Solberg Rieber-Mohn (Ap)
- Laila Gustavsen (Ap) – avskjed i nåde fra 1. oktober 2009[63]
- Raimo Valle (Ap)
- Jan-Erik Støstad (Ap) – utnevnt 20. oktober 2009, avskjed i nåde 23. november 2012
- Gina Lund (Ap) – utnevnt 30. oktober 2009[72]
Helse- og omsorgsdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Robin Martin Kåss (Ap) – utnevnt 25. juni 2010
- Kjell Erik Øie (Ap)
- Nina Tangnæs Grønvold (Ap) – utnevnt 28. september 2012[60]
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Wegard Harsvik (Ap) – avskjed 3. desember 2007, gikk til Kultur- og kirkedepartementet
- Arvid Libak (Ap) – utnevnt 13. oktober 2006, opprykk fra stilling som politisk rådgiver, gikk til Nærings og handelsdepartementet 20. juni 2008
- Kari Henriksen (Ap) – utnevnt 3. desember 2007, avskjed 3. april 2009
- Rigmor Aasrud (Ap) – avskjed i nåde fra 1. oktober 2009[63]
- Dagfinn Sundsbø (Sp) – utnevnt 20. juni 2008, avskjed 20. oktober 2009, til Statsministerens kontor
- Ellen B. Pedersen (SV) – utnevnt 27. juni 2008, avskjed 20. oktober 2009
- Ketil Lindseth (Ap) – avskjed 20. oktober 2009
- Roger Ingebrigtsen (Ap) – utnevnt 20. oktober 2009, til Forsvarsdepartementet 28. juni 2010.
- Tone Helen Toften (Ap) – utnevnt 20. oktober 2009, til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 30. september 2011[73]
- Lotte Grepp Knutsen (Ap) – utnevnt 27. desember 2011, avskjed i nåde 20. april 2012
- Ragnhild Mathisen (Ap) – utnevnt 23. oktober 2009
Justis- og beredskapsdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Pål Lønseth (Ap) – utnevnt 23. oktober 2009
- Kristin Bergersen (Ap) – konstituert fra 2. februar 2012,[1] utnevnt fra 21. september 2012[57]
- Pål Martin Sand (Ap) – utnevnt fra 2. mai 2013
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Anne Rygh Pedersen (Ap) – avskjed 9. februar 2007
- Terje Moland Pedersen (Ap) – avskjed i nåde 20. januar 2012[62]
- Eirik Øwre Thorshaug (Ap) – permisjon fra 2. februar 2012
- Astri Aas-Hansen (Ap) – utnevnt 9. februar 2007, opprykk fra stilling som politisk rådgiver, avskjed i nåde 26. april 2013
Kulturdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Mina Gerhardsen (Ap) – utnevnt fra 1. februar 2012[62]
- Kjersti Stenseng (Ap) – utnevnt 15. mai 2012, avskjed i nåde fra 1. oktober 2013
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Randi Øverland (Ap) – avskjed 30. november 2007
- Mette Gundersen (Ap) – permisjon 1. oktober 2006 – 3. juni 2007, siden avskjed
- Wegard Harsvik (Ap) – utnevnt 3. desember 2007, avløste Øverland, avskjed 20. oktober 2009
- Halvard Ingebrigtsen – konstituert 12. oktober 2006, utnevnt 1. juni 2007
- Roger Solheim (Ap) – konstituert fra 13. januar 2010 til 16. august 2010[56]
- Lotte Grepp Knutsen (Ap) – utnevnt 20. oktober 2009, konstituert ved Statsministerens kontor fra 13. januar 2010 til 16. august 2010[56]
- Lubna Jaffery (Ap) – utnevnt 23. oktober 2009, avskjed 23. mars 2012[69]
Nærings- og handelsdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Halvard Ingebrigtsen (Ap) – utnevnt 20. oktober 2009, til statsministerens kontor som konstituert statssekretær fra 24. september 2012
- Jeanette Iren Moen (Ap) – utnevnt 25. mai 2012
- Trygve Svensson, (Ap)
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Karin Yrvin (Ap) – avskjed 29. september 2006
- Frode Berge (Ap) – avskjed 14. desember 2007, avløst av Slåke
- Annelene Svingen (Ap) – konstituert 7. januar-1. august 2008, avskjed 20. juni 2008
- Arvid Libak (Ap) – utnevnt 20. juni 2008, kom fra Helse- og omsorgsdepartementet, avskjed 12. september 2008
- Øyvind Slåke (Ap) – utnevnt 14. desember 2007, avløste Berge
- Pål Julius Skogholt (SV) – utnevnt 20. november 2009[58]
- Rikke Lind (Ap) – utnevnt 26. januar 2007, avskjed i nåde 4. mai 2012
- Roger Ingebrigtsen (Ap) – utnevnt 21. september 2012,[57] avskjed i nåde 7. desember 2012[74]
- Kristin Maurstad (Ap) – konstituert fra 7. desember 2012[74] til 28. april 2013
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
[rediger | rediger kilde]- Tone-Helen Toften (Ap) – utnevnt 30. september 2011[73], avskjed i nåde fra 1. oktober 2013
- Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap)
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Wenche Lyngholm (SV) – avskjed 20. oktober 2009
- Inger-Anne Ravlum (Ap) – utnevnt 23. oktober 2009
- Raimo Valle (Ap) – utnevnt 20. oktober 2009
Olje- og energidepartementet
[rediger | rediger kilde]- Ane Hansdatter Kismul (Sp) – utnevnt 28. september 2012[60]
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Anita Utseth (Sp) – statssekretær for Odd Roger Enoksen til 21. september 2007
- Guri Størvold (Sp) – utnevnt 21. september 2007, kom fra Kommunal- og regionaldepartementet, avskjed 20. juni 2008
- Geir Pollestad (Sp) – utnevnt 20. juni 2008, opprykk fra stilling som politisk rådgiver, avskjed 8. oktober 2008.
- Liv Monica Bargem Stubholt (Sp) – utnevnt 21. september 2007, kom fra Utenriksdepartementet, avskjed 27. mars 2009
- Robin Martin Kåss (Ap) – utnevnt 8. oktober 2008, gikk til Helse og Omsorgsdepartementet 25. juni 2010
- Sigrid Hjørnegård (Sp) – utnevnt 27. mars 2009
- Eli Blakstad (Sp) – avskjed i nåde 28. september 2012[60]
- Per Rune Henriksen (Ap) – utnevnt 3. september 2010[75], avskjed i nåde 7. mai 2013
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Ahmed Ghanizadeh (SV) – utnevnt 23. mars 2012[69]
- Kjetil Andreas Ostling (SV) – utnevnt 30. mars 2012
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Kjell Erik Øie (Ap) – avskjed i nåde 27. mars 2009
- Krishna Chudasama (Ap) – utnevnt 28. oktober 2005[65], avskjed i nåde 1. desember 2006
- Lotte Grepp Knutsen (Ap) – utnevnt 27. mars 2009, opprykk fra stilling som politisk rådgiver, etterfulgte Øie, gikk til Kulturdepartementet 20. oktober 2010
- Kirsti Bergstø (SV) – utnevnt 26. november 2010, avskjed i nåde 5. mars 2012[76]
- Henriette Westhrin (SV) – utnevnt 20. oktober 2009, avskjed i nåde 30. mars 2012
Fiskeri- og kystdepartementet
[rediger | rediger kilde]- Hugo Bjørnstad (Ap)
Avgåtte statssekretærer i perioden:
- Kari-Anne Opsal (Ap) – konstituert som statssekretær i Helga Pedersens foreldrepermisjon fra 1. desember 2006.
- Vidar Ulriksen (Ap)
- Kristine Gramstad (Ap)
Politiske rådgivere
[rediger | rediger kilde]For statsminister Jens Stoltenberg (Ap)
- Tonje Brenna (Ap)[2]
For miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV)
- Audun Garberg (SV)[77]
- Olav Magnus Linge (SV)[2]
For kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp)
For helseminister Jonas Gahr Støre (Ap)
- Astrid Huitfeldt (Ap)[2]
For justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap)
For finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap)
- Randi Ness (Ap)[79]
For nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap)
For samferdselsminister Marit Arnstad (Sp)
For forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)
- Atle Ottesen (Ap)[2]
For kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV)
- Katrine Gramnæs (SV)[80]
For utviklingsminister Heikki Holmås (SV)
- Unni Berge (SV)[80]
For arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap)
- Martin Henriksen (Ap)[80]
For landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
For fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap)
- Jon Reidar Øian (Ap)[2]
For fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap)
For barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV)
- Kine Sperre Horsbøl (SV)[77] permisjon til 8. mars 2013[2]
- Linn Brodal (SV) vikar til 8. mars 2013[2]
For olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp)
For utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)
- Kathrine Raadim (Ap) permisjon til 19. januar 2013[2]
- Ingrid Aune (Ap) vikar til 19. januar 2013[2]
For kulturminister Hadia Tajik (Ap)
- Håvard Fossbakken (Ap)[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f «Endringer blant statssekretærene». Statsministerens kontor. 3. februar 2012.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Endringar blant dei politiske rådgjevarane». Statsministerens kontor. 4. oktober 2012.
- ^ Statsministeren varsler avskjed
- ^ Offisielt fra statsråd 14. oktober 2013, regjeringen.no.
- ^ «Erna fikk regjeringsoppdraget»[død lenke], Aftenbladet, 14. oktober 2014.
- ^ «Endelig i mål». frifagbevegelse.no. 1. august 2009. Besøkt 6. mai 2022.
- ^ «Barnehagedekning før og nå». ssb.no (på norsk). Besøkt 6. mai 2022.
- ^ «Fedrekvoten – mer populær enn noen gang». ssb.no (på norsk). Besøkt 6. mai 2022.
- ^ «Reform med uvisst utfall». Kragerø Blad Vestmar. 7. juni 2011.
- ^ Utenriksdepartementet (21. oktober 2014). «Klaseammunisjon». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 26. april 2022.
- ^ Stoltenberg 2016, s. 286.
- ^ CO₂ Master Plan Mongstad (StatoilHydro) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2009. Besøkt 17. mars 2010.
- ^ «Stoltenberg 2007: - Mongstad er vår månelanding». Besøkt 11.01.2020.
- ^ Stoltenberg 2016, s. 289.
- ^ Stoltenberg 2016, s. 290.
- ^ «Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned». Besøkt 11. januar 2020.
- ^ Stoltenberg 2016, s. 293.
- ^ «Statsbudsjettet for 2009». regjeringen.no. Besøkt 10. mai 2009.
- ^ «Libya» (på norsk). FN-sambandet. Besøkt 20. april 2022. «Norge deltok med kampfly i militæroperasjonen i Libya i 2011. De norske kampflyene slapp 588 bomber mot ulike mål i Libya.»
- ^ Forsvarsdepartementet (13. september 2018). «Libya-rapporten». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 20. april 2022.
- ^ Westhrin, Veronica (14. september 2018). «Stoltenberg om Norges Libya-bombing: – Ville ha gjort det samme igjen». NRK. Besøkt 20. april 2022.
- ^ «Delelinjen viktigste saken i 2010». ABC Nyheter. 21. desember 2010. Arkivert fra originalen 6. september 2011.
- ^ «Jens driver politisk hasardspill». Dagsavisen. 22. februar 2011. Arkivert fra originalen 30. august 2011.
- ^ Andreas Slettholm: Stoltenberg har byttet alle statsrådene sine siden 2005, Aftenposten 21. september 2012.
- ^ «Eriksen går av som næringsminister», Dagbladet 29. september 2006; besøkt 2. august 2015.
- ^ Offisielt fra statsråd 29. september 2006, på regjeringen.no; besøkt 2. august 2015.
- ^ «Enoksen går av», Dagens Næringsliv 21. september 2007; besøkt 2. august 2015.
- ^ Offisielt fra statsråd 21. september 2007, på regjeringen.no; besøkt 2. august 2015.
- ^ Offisielt frå statsrådet 18. oktober 2007, på regjeringen.no; besøkt 2. august 2015.
- ^ «SVs kannibalisme», leder i Bergens Tidende 20. oktober 2007; besøkt 2. august 2015.
- ^ «– Jeg ville gjerne fortsette», Dagbladet 18. oktober 2007; beøkt 2. august 2015.
- ^ Offisielt fra statsråd 15. februar 2008, på regjeringen.no; besøkt 2. august 2015.
- ^ Offisielt frå statsrådet 29. februar 2008, på regjeringen.no; besøkt 2. august 2015.
- ^ «Ramin-Osmundsen går av», NRK 14. februar 2008; besøkt 2. august 2015.
- ^ Offisielt fra statsråd 20. juni 2008, på regjeringen.no; besøkt 3. august 2015.
- ^ «Åslaug Haga trekker seg», VG 19. juni 2008; besøkt 3. august 2015.
- ^ «Åslaug Haga trekker seg», NRK 19. juni 2008; besøkt 3. august 2015.
- ^ Offisielt frå statsrådet 2. oktober 2009; besøkt 3. august 2015.
- ^ «Overtar for fiskeriministeren», NRK 2. oktober 2009; besøkt 3. august 2015.
- ^ Offisielt fra statsrådet 20. oktober 2009; besøkt 3. august 2015.
- ^ Offisielt fra statsråd 4. mars 2011, på regjeringen.no; besøkt 4. august 2015.
- ^ «Riis-Johansen går av som statsråd», NRK 4. mars 2011; besøkt 4. august 2015.
- ^ Offisielt fra statsråd 11. november 2011, på regjeringen.no; besøkt 4. august 2015.
- ^ «Knut Storberget går av», Dagbladet 11. november 2011; besøkt 4. august 2015.
- ^ Redegjørelse av justisministeren og forsvarsministeren om angrepene 22. juli 2011, på Stortingets nettsted, referat fra møte 10. november 2011; besøkt 4. august 2015.
- ^ Offisielt frå ekstraordinært statsråd 5. mars 2012, på regjeringen.no; besøkt 6. august 2015.
- ^ «Lysbakken går av som statsråd», Aftenposten 5. mars 2012; besøkt 6. august 2015.
- ^ Offisielt fra statsråd 23. mars 2012, på regjeringen.no; besøkt 6. august 2015.
- ^ «Tre nye statsråder har tatt plass ved kongens bord», Dagbladet 23. mars 2012; besøkt 6. august 2015.
- ^ Offisielt fra statsråd 18. juni 2012, på regjeringen.no; besøkt 6. august 2015.
- ^ «Har vurdert å kaste Kleppa og Brekk flere ganger», VG 18. juni 2012; besøkt 6. august 2015.
- ^ Offisielt frå statsrådet 21. september 2012, på regjeringen.no; besøkt 6. august 2015.
- ^ Andreas Slettholm: «Stoltenberg har byttet alle statsrådene sine siden 2005», Aftenposten 21. september 2012; besøkt 6. august 2015.
- ^ «Endringer i departementsstrukturen fra nyttår». Statsministerens kontor. 18. desember 2009.
- ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2011/endringer-i-regjeringen.html?id=662965 Endringer i regjeringen
- ^ a b c d «Endringer blant statssekretærene». Statsministerens kontor. 13. januar 2010.
- ^ a b c d e f «Endringar blant statssekretærane». Statsministerens kontor. 21. september 2012.
- ^ a b c d e «Nye statssekretærer». Statsministerens kontor. 20. november 2009.
- ^ a b «Endring blant statssekretærane». Statsministerens kontor. 4. oktober 2012.
- ^ a b c d e f g «Endringar blant statssekretærane». Statsministerens kontor. 28. september 2012.
- ^ a b «Endringer blant statssekretærene». Statsministerens kontor. 16. oktober 2009.
- ^ a b c «Terje Moland Pedersen forlater JD». Statsministerens kontor. 20. januar 2012.
- ^ a b c d «Endringer blant statssekretærene». Statsministerens kontor. 25. september 2009.
- ^ a b c «Endringer blant statssekretærene». Statsministerens kontor. 18. desember 2009.
- ^ a b c d e «Nye statssekretærer». Statsministerens kontor. 28. oktober 2005.
- ^ a b c «Endring blant statssekretærene». Statsministerens kontor. 18. juni 2010.
- ^ «Endringar blant statssekretærane». Statsministerens kontor. 11. november 2011.
- ^ a b «Skifte av statssekretær i KD». Statsministerens kontor. 6. mars 2009.
- ^ a b c «Endringar blant statssekretærane». Statsministerens kontor. 23. mars 2012.
- ^ a b «Endring blant statssekretærane». Statsministerens kontor. 12. oktober 2012.
- ^ «Offisielt fra statsråd 23. september 2011». Statsministerens kontor. 23. september 2011.
- ^ «Ny statssekretær». Statsministerens kontor. 30. oktober 2009.
- ^ a b «Offisielt fra statsråd 30. september 2011». Statsministerens kontor. 30. september 2011.
- ^ a b «Endringar blant statssekretærane». Statsministerens kontor. 7. desember 2012.
- ^ «Ny statssekretær i OED». Statsministerens kontor. 3. september 2010.
- ^ «Statsråd Audun Lysbakken har gått av». Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 5. mars 2012.
- ^ a b «Endringer blant de politiske rådgiverne». Statsministerens kontor. 23. mars 2012.
- ^ «Ny politisk rådgiver i KRD». Statsministerens kontor. 30. november 2009.
- ^ «Ny politisk rådgiver i NHD». Statsministerens kontor. 3. november 2009.
- ^ a b c d e f «Endringer blant de politiske rådgiverne». Statsministerens kontor. 29. februar 2012.
- ^ «Ivar Vigdenes ansatt som politisk rådgiver». OED. 26. mars 2010.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jens Stoltenberg (2016). Jens Stoltenberg : Min Historie. ISBN 978-82-054-8387-3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jens Stoltenberg's 2nd Cabinet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons