Hopp til innhold

Ulrich von Brockdorff-Rantzau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulrich von Brockdorff-Rantzau
Født29. mai 1869[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Schleswig
Død8. sep. 1928[1][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
Berlin[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, jurist Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversité de Neuchâtel
Humboldt-Universität zu Berlin
Universitetet i Leipzig
Albert-Ludwigs-Universität
NasjonalitetTyskland

Ulrich von Brockdorff-Rantzau (født 29. mai 1869 i Schleswig, død 8. september 1928 i Berlin) var en tysk greve, diplomat og politiker (partiløs). Han var statssekretær, senere minister, og dermed leder av utenriksdepartementet fra 1918 til 1919. Han var i 1919 leder av den tyske delegasjonen til fredskonferansen i Paris. Han nektet til sist å underskrive det siste utkastet til fredstraktat, som han karakteriserte som «diktat». Dette førte til regjeringen Scheidemanns avgang.[6]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den prøyssiske embetsmannen Hermann Graf zu Rantzau (1840–1872) og Juliane von Brockdorff.[7] Begge foreldrene kom fra fra gammel schleswig-holsteinsk adel. Slekten Rantzau kan spores tilbake til 1100-tallet. Den bereiste Johann Rantzau var stattholder i Danmark og var til stede ved Martin Luthers opptreden i Riksdagen i Worms. Daniel Rantzau, som kjempet for Danmark mot svenskene og ble besunget av nasjonaldikteren Oehlenschläger. Hans mest berømte ane var stattholderen Heinrich Rantzau, som assisterte tre danske konger og forvaltet flere hertugdømmer. Det gjaldt blant annet Schleswig-Holstein, Wellingsbüttel og Wandsbeck. Han eide 6.300 bøker og var kunstsamler og forfatter. Portrettet av den franske marskalk Josias Rantzauh, fantes i Versailles, da fredsforhandlingene fant sted der.

Hans grandonkel på morssiden, Ludwig Ulrich Hans Baron von Brockdorff (1806–1875), en tidligere dansk sendemann i Berlin, Madrid og Lisboa, og hans hustru Cäcilie, hvis eneste barn døde i 1866, adopterte i 1873 den foreårige Ulrich, som fikk dobbeltnavnet Brockdorff-Rantzau. Fra adoptivforeldrene arvet han landgodstet Annettenhöh ved Schleswig.

Rantzau studerte jus i Neuchâtel og Freiburg im Breisgau, og ble dr. jur. i 1891.[6]

Diplomatisk og politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Mellom 1891 og 1893 tjenestegjorde han i den prøyssiske hæren, og ble dimittert som sekondløytnant etter å ha blitt skadet. Han trådte deretter inn i utenrikstjenesten. Fra 1897 til 1901 var han sekretær ved ambassaden i St. Petersburg. I 1901 ble han forflyttet til Wien. Mellom 1909 og 1912 var han tilknyttet generalkonsulatet i Budapest. I 1912 ble han gesandt til Danmark.

Fra 1918 var han statssekretær og leder av utenriksdepartementet, og fra februar 1919 til juni samme år, med tittelen utenriksminister i Philipp Scheidemanns regjering.[8] Brockdorff-Rantzau ledet den tyske delegasjonen under fredsforhandlingene i Paris, og som til slutt resulterte i Versaillestraktaten. De alliertes motforslag 20. juni 1919 betegnet han som diktat, og nektet å underskrive. Hele regjeringen Scheidemann gikk deretter av.[6]

I september 1922 ble von Brockdorff-Rantzau utnevnt til tysk sendemann i Moskva og deltok deretter i de forhandlinger som i oktober 1925 førte til den tysk-russiske handelsavtale og i april 1926 til den tysk-russiske vennskapsavtale.

I 1920 utgav Brockdorff-Rantzau under tittelen Dokumente en samling av sine programuttalelser fra sin tid som utenriksminister.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ulrich Graf von Brockdorff Rantzau, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ulrich-Graf-von-Brockdorff-Rantzau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ulrich Brockdorff-Rantzau, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brockdorff-rantzau-ulrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65f0sk0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 6. november 2022. 
  7. ^ Biographie, Deutsche. «Brockdorff-Rantzau, Ulrich Graf von - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 6. november 2022. 
  8. ^ «Brockdorff-Rantzau, Ulrich (Karl Christian) Graf von». Das Bundesarchiv. 
Forgjenger  Tysklands utenriksminister
19181919
Etterfølger