Hopp til innhold

Møteplikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Møteplikt betyr at en plikter å møte opp personlig på fastsatt tid og sted. Møteplikt kan i mange tilfeller fravikes ved gyldig forfall, som sykdom eller at man er utenlands, eller møteplikten oppheves av at man er inhabil og ikke får møte.

Lovfestet møteplikt

[rediger | rediger kilde]

Valgte til Stortinget har en egen lov om møteplikt[1], mens kommuneloven regulerer møteplikt i kommunale og fylkeskommunale organer.[2]. Statsborgerloven krever personlig fremmøte for å søke om statsborgerskap. Meddommere, og vitner, har møteplikt i domstolen når de er innkalt.[3][4]

Styreleder og daglig leder i aksjeselskap har møteplikt på generalforsamlingen.[5]

NAV kan kalle inn mottagere av dagpenger, og vedkommende har da møteplikt, og unnlater vedkommende å møte faller retten til dagpenger bort.[6]

Kriminalomsorgen kan løslate dømte på prøve når 2/3 av straffen er sonet, da med møteplikt som et vilkår for prøveløslatelsen.[7]

Andre typer møteplikt

[rediger | rediger kilde]

Arbeidsgivere krever normalt møteplikt for sine ansatte. Elever i grunnskolen og i videregående skole har møteplikt til alle timer på alle årstrinn, fastsatt av utdanningsdepartementet.[8][9]

Land med stemmeplikt har implisitt møteplikt ettersom stemming skjer ved personlig fremmøte.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata