Kamarilja
Kamarilja er betegnelsen på en gruppe personer som nyter en herskers gunst, og som dermed uten å ha formelt ansvar, utøver hemmelig makt og innflytelse.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Begrepet skriver seg fra spansk camarilla, som på norsk er oversatt til lite kammer.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Begrepet skriver seg opprinnelig fra Spania under Ferdinand VII (1814–33).[2]
I tysk historie er begrepet brukt om kretsen rundt keiser Vilhelm II, og senere den tilsvarende krets rundt president Paul von Hindenburg. Spesielt i Weimarrepublikkens sene år, da Hindenburg var svekket av senilitet og den politiske situasjonen var kaotisk, spilte kamariljaen en rolle.
Paul von Hindenburgs kamarilja
[rediger | rediger kilde]- Oskar von Hindenburg, sønn og adjutant
- Otto Meissner, statssekretær
- Elard von Oldenburg-Januschau, storgodseier, lobbyist og DNVP-politiker
- Franz von Papen, katolsk politiker og senere rikskansler
- Kurt von Schleicher, general og senere rikskansler
- Alfred Hugenberg, mediemogul og politiker
- August von Mackensen, generalfeltmarskalk
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 31. desember 2016.
- ^ Gunnar Winsnes Knutsen (2009). «kamarilja». Store Norske Leksikon.