Aksel Hennie
Aksel Hennie | |||
---|---|---|---|
Født | 29. okt. 1975 (49 år) Oslo (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør, manusforfatter | ||
Utdannet ved | Teaterhøgskolen (1999–2001) Romerike Folkehøgskole | ||
Ektefelle | Karoline Hegbom (2019–)[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Amandaprisen for beste regi (2005) (for verk: Uno)
Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2003) (for verk: Jonny Vang) Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2009) (for verk: Max Manus) Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2014) (for verk: Pioner) Kanonprisen for beste manus (2004) (for verk: Uno) Kanonprisen for beste hovedrolle (2004) (for verk: Uno) | ||
Aktive år | 1998– | ||
IMDb | IMDb | ||
Aksel Hennie (født 1975) er en norsk skuespiller kjent fra filmer som Hodejegerne, Jonny Vang, Uno og Max Manus.
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Han er oppvokst på Lambertseter i Oslo.[2] I 1996 ble Aksel Hennie og kameraten Rem dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller av tagging. Hennie malte graffiti under kunstnernavnene Mikro og Ceel. De fikk begge erstatningsdommer og betinget fengsel. Hennie ble utstøtt av miljøet som var av den oppfatning at han tystet på kameratene sine. Situasjonen dannet grunnlaget for filmen Uno som Hennie både skrev manus, regisserte og spilte hovedrollen i. Flere av personene i den tidligere kretsen rundt ham er i dag en del av det politiet betegner som gjeng- og ransmiljøet på Østlandet. Dommen mot Hennie var en av de første taggerdommene i Norge.[3]
Han var en tid forlovet med artisten Tone Damli Aaberge.[4] Han ble i 2019 gift med Karoline Hegbom.
Skuespillerkarriere
[rediger | rediger kilde]Hennie er utdannet ved Teaterhøgskolen. Han har medvirket i sentrale roller på scenen som blant annet Flammefjes og Lomman full av stein ved Teatret Vårt, samt Svart mjølk og Kaos er granne med Gud ved Det norske teatret. Han var også med i originalbestningen på storsuksessen TanGhost (basert på Henrik Ibsens Gengangere) hvor han spilte Oswald. Hennie har også spilt tittelrollen i William Shakespeares Hamlet på Oslo Nye Teater i 2006, og spilte høsten 2009 og våren 2010 sammen med Ane Dahl Torp og Dennis Storhøi i stykket Drapene i Aalst for POS Theatre Company.
Han har spilte sentrale roller i filmer som Jonny Vang (2003), Buddy (2003), Hawaii, Oslo (2004) og Uno fra 2004 (som han i tillegg regisserte og skrev manus til). Hovedrollen i Jonny Vang ble hans gjennombrudd. I 2008 spilte han hovedrollen i storproduksjonen Max Manus som omhandlet motstandsmannen med samme navn. Filmen ble en stor publikumssuksess i Norge. I 2011 spilte han i filmen Hodejegerne, som også ble lansert internasjonalt.
Han har også medvirket i noen utenlandske filmer. Blant annet har han hatt en birolle i den amerikanske science fiction-filmen The Martian fra 2015, og i science fiction-grøsseren The Cloverfield Paradox fra 2018.
Han har også hatt sentrale roller i tv-serier som Torpedo og Nobel – fred for enhver pris.
Hennie har også vært involvert i produksjon av reklamefilm og har vunnet Gullfisken i 2007, 2008 og 2017.
I 2021 spilte han rollen som den onde løytnanten Kaptein Hole i sesong 2 av NRK-serien Førstegangstjenesten.
Priser
[rediger | rediger kilde]- 2003: Amandaprisen: Årets mannlige hovedrolle for Jonny Vang
- 2003: Brussels European Film Festival: Beste skuespiller for Jonny Vang
- 2004: Berlin International Film Festival: EFP Shooting Star
- 2004: Viareggio EuropaCinema: Beste skuespiller for Uno
- 2004: Lübeck Nordic Film Days: Prize of the Ecumenical Jury for Uno
- 2004: Molodist Film Festival, Kiev: FIPRESCI-prisen for Uno
- 2004: Kanonprisen: Beste hovedrolle for Uno
- 2004: Kanonprisen: Beste manus for Uno
- 2005: Den norske filmfestivalen: Folkets filmpris[5]
- 2005: Amandaprisen: Beste regi for Uno
- 2005: Festival Premiers Plans d'Angers, France: Juryens spesialpris
- 2005: Cinequest Film Festival: Best First Feature Award
- 2005: Nordic Film Festival, Rouen, France: Juryens Grand Prix
- 2005: Palic International Film Festival: Silver Tower
- 2009: Amandaprisen: Beste mannlige hovedrolle for Max Manus
- 2014: Amandaprisen: Beste mannlige skuespiller for Pionér[6]
- 2017: Monte-Carlo TV Festival: Outstanding Actor in a Drama TV Series for Nobel - fred for enhver pris
Nominasjoner
[rediger | rediger kilde]- 2005: Nominert til European Film Awards: European Discovery of the Year for Uno
- 2005: Nominert til Amandaprisen: Beste mannlige skuespiller for Uno
- 2005: Nominert til Amandaprisen: Beste nordiske nykommer for Uno
- 2005: Nominert til Amandaprisen: Beste film for Uno
- 2008: Nominert til Amandaprisen: Beste mannlige skuespiller for Lønsj
- 2008: Nominert til Kanonprisen: Beste mannlige hovedrolle for Max Manus
- 2011: Nominert til Kanonprisen: Beste mannlige hovedrolle for Hodejegerne
- 2012: Nominert til Amandaprisen: Beste mannlige hovedrolle for Hodejegerne
- 2013: Nominert til Kanonprisen: Beste mannlige hovedrolle for Pionér
- 2017: Nominert til Gullruten: Beste mannlige skuespiller for Nobel – fred for enhver pris
Filmografi
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Aksel Hennies filmografi
Skuespiller
[rediger | rediger kilde]Film
[rediger | rediger kilde]- 2023: Tina & Bettina 2: The Comeback (Thorvald)
- 2022: Sisu (Bruno)
- 2021: The Middle Man (Arthur Clintstone)
- 2021: I onde dager (Lars)
- 2020: The Doorman (Borz)
- 2018: Mordene i Kongo (Joshua French)
- 2018: The Cloverfield Paradox (Volkov)
- 2016: Jonny Vang 2 (Jonny Vang)
- 2015: The Martian (Alex Vogel)
- 2015: The Last Knights (Gezza Mott)
- 2014: Hercules (Tydeus)
- 2013: Pionér (Petter)
- 2012: 90 minutter (Trond)
- 2011: Hodejegerne (Roger Brown)
- 2011: Age of Heroes (Steinar Mortensen)
- 2010: En ganske snill mann (Samí)
- 2008: I et speil, i en gåte (Engel)
- 2008: Max Manus (Max Manus)
- 2008: Lønsj (Christer)
- 2005: De vanskeligste ordene i verden (Mannen)
- 2004: Uno (David)
- 2004: Hawaii, Oslo (Trygve)
- 2004: Den som frykter ulven (Stefan)
- 2004: Si at alt går bra (Smith)
- 2003: Buddy (Geir)
- 2003: Ulvesommer (Pål)
- 2003: Jonny Vang (Jonny Vang)
- 2002: Anolit (Stefan)
- 2000: Fort Forover (Even)
- 1998: 1732 Høtten (Arnt-Olaf)
- 1998: One Night with You (Anders)
TV
[rediger | rediger kilde]- 2021: Førstegangstjenesten, sesong 2 (Kaptein Hole)[7]
- 2016: Nobel – fred for enhver pris
- 2014: Live Another Day
- 2008: I denna ljuva sommartid (TV-film)
- 2007: Torpedo (Sebastian) (Miniserie)
Animasjonsfilmer, -serier og videospill (stemmer)
[rediger | rediger kilde]- 2022: Folk og røvere i Kardemomme by (Jesper)
- 2017: Ekspedisjon Knerten (Knerten)
- 2014: Rio 2 (Blu)
- 2011: Rio (Blu)
- 2011: Skylanders: Spyro's Adventure (Spyro) (videospill)
- 2010: Det regner kjøttboller (Flint Lockwood)
- 2008: Kurt blir grusom
- 2007: Shrek den tredje (Artie)
- 2006: Asterix og vikingene (Provoix)
- 2005: Terkel i knipe (samtlige rollefigurer)
- 2005: Robotene (Rodney)
- 2003: Sinbad: Legenden på de syv hav (Jin)
- 2003: Lær sjakk med Fritz og Mats (Mats) (videospill)
- 2003: Oppdrag Nemo (Gurgle)
- 2002: Stuart Little 2 (Stuart Little)
- 2001: Atlantis: En forsvunnet verden (film) (Milo Thatch)
- 2001: Josefine i Gulrotparken (Mikkel Rev, Pelle Pinnsvin) (videospill)
- 2001-2005: Baby Looney Tunes: Daffy og Sylvester
- 2001-2003: Disneys Musehus (Timon / Max)
- 2001: Guggen - Du store gauda
- 1999: Stuart Little (Stuart Little)
- 1998: Blekkulf blir miljødetektiv (Blekkulf)
- 1998: Småkryp (Rokk og Rull og andre stemmer)
- 1998: Løvenes konge 2 – Simbas stolthet (Nuka)
- 1998: Mulan (Ling)
- 1997: Herkules (Unge Herkules)
- 1995: En langbeint film (Max)
- 1995-1998: Timon og Pumbaa (Timon)
- 1993-1994: Bonkers (Bonkers)
- 1993-1994: The Adventures of Sonic the Hedgehog: Sonic
- 1992: Rawtoonage (Bonkers)
- 1990: I Mummidalen (Mummitrollet, Hemulen)
- 1985: Taran og den sorte gryte (Gurgi) (1998-utgaven)
Regissør
[rediger | rediger kilde]- 2004: Uno
Manusforfatter
[rediger | rediger kilde]- 2004: Uno
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dagbladet, Marcus Brenden, Vilde Holta Røssland, «Nå er de gift», utgitt 6. september 2019, besøkt 6. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Evig pint». Aftenposten. Besøkt 10. januar 2017.
- ^ Nicolai Heyerdahl, Frode Hansen (7. oktober 2004). «Aksel Hennies hemmelige fortid». Dagbladet. Besøkt 11. oktober 2007.
- ^ Brenden, Marcus (20. februar 2019). «Tone Damli og Aksel Hennie: - - Et voldsomt og smertefullt brudd». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. september 2020.
- ^ «Folkets filmpris til Aksel Hennie». nrk.no. 26. august 2005. Besøkt 30. juli 2020.
- ^ «Dette er Amanda-vinnerne 2014». VG. 17. august 2014. Besøkt 17. august 2014.
- ^ «Førstegangstjenesten». Filmfront. Besøkt 6. oktober 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aksel Hennie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aksel Hennie på Internet Movie Database
- (no) Aksel Hennie hos Nationaltheatret
- (no) Aksel Hennie hos Sceneweb
- (sv) Aksel Hennie i Svensk Filmdatabas
- (da) Aksel Hennie på Filmdatabasen
- (da) Aksel Hennie på Scope
- (fr) Aksel Hennie på Allociné
- (en) Aksel Hennie på AllMovie
- (en) Aksel Hennie hos The Movie Database
- Fødsler i 1975
- Norske skuespillere
- Skuespillere ved Oslo Nye Teater
- Skuespillere ved Teatret Vårt
- Norske filmregissører
- Personer fra Oslo
- Vinnere av Kanonprisen
- Amandaprisen 2012
- Amandaprisen 2008
- Amandaprisen 2009
- Amandaprisen 2005
- Amandaprisen 2014
- Amanda for beste mannlige hovedrolle
- Amanda for beste regi
- Norske stemmeskuespillere