Hopp til innhold

Serhii Plokhy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Serhii Plokhy
Født23. mai 1957Rediger på Wikidata (67 år)
Nizjnij Novgorod
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i historie
Utdannet vedOles Honchar Dnipro National University
Russlands folkevennskapsuniversitet
Doktorgrads-
veileder
Nikolaĭ Pavlovich Kovalʹskiĭ
UtmerkelserAntonovych prize
Lionel Gelber Prize (2015)
Samuel Johnson Prize (2018)[1]

Serhii Plokhy (ukrainsk: Сергій Миколайович Плохій, Serhij Mykolajovytsj Plokhyj; født 23. mai 1957 i Gorkij i RSFSR i Sovjetunionen) er en ukrainsk-amerikansk historiker og høyskolelærer, med forskningstyngdepunkt på Ukrainas historie.

Mange av Plokhys engelskspråklige bøker (og enkelte som opprinnelig utkom på russisk eller ukrainsk), er oversatt til flere språk, som albansk, estisk, finsk, gresk, belarusisk, kinesisk (klassisk og forenklet), koreansk, litauisk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, spansk og ukrainsk, og han har vunnet en rekke priser og anerkjennelser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Serhii Plokhy ble født av ukrainske foreldre i den russiske storby Gorkij (Nisjnij Novgorod). Kort etter fødselen vendte familien tilbake til sin egen sovjetrepublikk, Ukraina.[2] Barndom og ungdom tilbragte han i Zaporizjzja (i Ukrainske SSR. I 1980 fullførte han et studium i historie- og sosialvitenskaper ved Universitetet i Dnepropetrovsk (Ukrainske SSR) og studerte deretter til 1982 historiografi og kildeforskning ved Det russiske universitet for Folkevennskap i Moskva. Han promoverte i 1990 ved Taras Sjevtsjenko-universitetet i Kyiv i Ukraina.

Karriere som historiker

[rediger | rediger kilde]

Fra 1983 til 1991 underviste han ved Universitetet i Dnepropetrovsk og ble der full professor, og innehadde en rekke administrative stillinger under perestroikaen.

Fra 1996 var han professor for historie ved University of Alberta i Canada, der han grunnla dets forskningsprogram for religion og kultur. Derutover var han stedfortredende direktør for Canadian Institute of Ukrainian Studies og Peter Jacyk Center for Ukrainian Historical Research ved dette institutt. Der var han involvert i senterets publikasjon av den engelskspråklige oversettelse av Mykhajlo Hrusjevskyjs History of Ukraine-Rus'.

Fra 2007 ble Serhii Plokhy, som etterfølger etter Omeljan Pritsak, Mykhallo Hrushevsky-professor for ukrainsk historie og direktør for det ukrainske forskningsinstitutt ved Harvard University.[3] Han fikk i Canada og USA som en ledende autoritet på Østeuropas og Ukrainas historie.[4][5][6]

Serhii Plokhys forskning og forfatterskap omhandler Østeuropas intellektuelle, kulturelle og internasjonale historie, med spesiell vekt på Ukraina. Hans første monografi, Папство и Украина. Политика римской курии на украинских землях в XVI-XVII (The Papacy and Ukraine), var blant de få bøkene som ble utgitt i Sovjetunionen som omhandlet pavedømmets historie som et akademisk emne snarere enn et objekt for ateistisk propaganda. Blant Plokhys mest kjente bidrag til studiet av tidlig moderne historie er The Origins of the Slavic Nations, en bred undersøkelse av regionens historie som avviser primordialistiske ideer som postulerer eksistensen av enten en eller tre – russisk, ukrainsk og belarusisk – østslaviske nasjonaliteter før nasjonalismens fremvekst. I stedet foreslår den et alternativt opplegg for utviklingen av førmoderne identiteter til de østlige slaverne.

Serhii Plokhys forskning på Den kalde krigens historie resulterte blant annet i utgivelsen av Yalta: The Price of Peace and The Last Empire, der Plokhy utfordret tolkningen av Sovjetunionens kollaps som en amerikansk seier i den kalde krigen, i stedet for å argumentere for Ukraina og Russland var de to republikkene som var ansvarlige for Sovjetunionens endelikt.[2]

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Плохий С. Н.: Борьба украинского народа с католической экспансией (XVI-XVII вв.). Учебное пособие для студентов, аспирантов и преподавателей ист. фак., науч. работников, Днепропетровск, ДГУ, 1987
  • Плохий С. Н.: Папство и Украина. Политика римской курии на украинских землях в XVI-XVII вв. К. Вища школа, 1989, 223, ISBN 5-11-002298-4
  • Плохий С. Н.: Последняя империя. Падение Советского Союза [1] пер. с англ. Сергея Гирика, Сергея Лунина и Анатолия Сагана, Corpus : АСТ, 2016, 622, ISBN 978-5-17-092454-7
  • Плохій, Сергій; Мицик, Юрій; Стороженко, Іван: Тієї слави козацької повік не забудем. Дніпропетровськ: «Промінь», 1989. 118 с. ISBN ? (Давно се діялось колись)
  • Плохій, Сергій; Мицик, Юрій; Стороженко, Іван: Як козаки воювали. Дніпропетровськ: Промінь, 1990. 302 с. ISBN 5-7775-0334-9 (Давно се діялось колись)[7]
  • Плохій, Сергій; Крижанівський, Олег: Історія церкви та релігійної думки в Україні у 3. кн.: Кн.3, Кінець XVI — середина XIX ст. Київ: Либідь. 1994. 335 с. ISBN 5-325-00153-1
  • Плохій, Сергій; Мицик, Юрій: Як козаки Україну боронили. Кліо. 2018 р. 368 с. ISBN 978-617-7023-63-9

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.thebailliegiffordprize.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Woloschuk, Peter (15. april 2007). «Serhii Plokhii named to history chair at Harvard University» (PDF). The Ukrainian Weekly. s. 10, 17. 
  3. ^ Serhii Plokhy hos Harvard Universitys nettsider; lest 10. mars 2018
  4. ^ Serhii Plokhygoodreads.com; lest 10. mars 2018
  5. ^ Serhii Plokhy hos Ukrainas nasjonale kunstmuseum; lest 10. mars 2018
  6. ^ Artikkel i THE UKRAINIAN WEEKLY 15. april 2007, s. 10 og 17; lest 10. mars 2018
  7. ^ 2 вид. виправлене і доповнене вийшло у 1991 році у київському видавництві «Пам'ятки України» (ISBN 5-7775-0469-8)
  8. ^ Plokhy, Serhii (15. mai 2018). Chernobyl : history of a tragedy. London. ISBN 9780241349038. OCLC 1032170907. 
  9. ^ Groskop, Viv (20. mai 2018). «Chernobyl: History of a Tragedy by Serhii Plokhy review – death of the Soviet dream». the Guardian (på engelsk). Besøkt 24. mai 2018. 
  10. ^ Michael Kimmage: Born in the Bloodlands. Ukraine and the Future of the European Project. I: Foreign Affairs. Bind 102, Nr. 5, September/Oktober 2023 (foreignaffairs.com).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]