Hopp til innhold

FNs spesialrapportør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

FNs spesialrapportør er en ordning innenfor De forente nasjoners arbeid med menneskerettigheter der FNs menneskerettighetsråd oppnevner eksperter som får i oppgave å avlevere rapport om et spesifikt tema eller et bestemt land. Spesialrapportørenes mandat og oppdrag skiller seg fra oppdraget som spesialrepresentant eller spesialutsending for FNs generalsekretær.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ordningen med spesialrapportører ble først tatt i bruk av FNs menneskerettighetskommisjon. I sesjonen 1979–1980 ble det vedtatt å innføre en prosedyre kalt mekanisme for å foreta undersøkelser i bestemte land eller for bestemte tema. Spesialrapportører ble så oppnevnt for å iverksette dette. Ordningen er videreført av FNs menneskerettighetsråd.[1] Andre betegnelser er også i bruk for spesialrapportører, slik som «spesialprosedyre», «mekanisme» og «uavhengig ekspert». Dersom flere spesialrapportører arbeider sammen, kan betegnelsen «arbeidsgruppe» forekomme.[1]

Spesialrapportørenes mandat og oppdrag skiller seg fra spesialrepresentant eller spesialutsending for FNs generalsekretær. Spesialutsendingene utnevnes av FNs generalsekretær og opptrer på dennes vegne.[1]

Oppdrag

[rediger | rediger kilde]

Spesialrapportører får oppdrag gjennom en resolusjon.[1] Oppdraget består i å utarbeide en rapport og er typisk tidsbegrenset, med seks år som maksimal funksjonsperiode. Spesialrapportører kan også bli bedt om å gi anbefalinger til tiltak.[1] Arbeidet utføres blant annet ved innsamling av informasjon, gjennom ekspertkonsultasjoner og kommunikasjon med stater. Det kan også gjennomføres landbesøk.[2]

Ofte er spesialrapportørene eksperter på feltet, gjerne akademikere. Oppdraget som spesialrapportør gis til frivillige og er ubetalt.[1] FNs høykommissær for menneskerettigheter kan bistå spesialrapportørene med personell og annen støtte.[3]

Per 1. august 2017 hadde FNs menneskerettighetsråd 12 spesialrapportører med landmandat[4] og 44 med tematisk mandat.[5] Blant de tematiske rapportørene var professor Mads Andenæs, spesialrapportør og leder for FNs arbeidsgruppe om vilkårlig fengsling.

Spesialrapportører med landmandat

[rediger | rediger kilde]

Per 1. august 2017 fantes disse spesialrapportørene med landmandat:[4]

Spesialrapportører med temamandat

[rediger | rediger kilde]

Per 1. august 2017 er det 44 spesialrapportører og arbeidsgrupper med temamandat:[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Moore, John Allphin og Jerry Pubantz: Encyclopedia of the United Nations, andre utgave, Facts on File, 2008, s. 384–385.
  2. ^ «Special Procedures of the Human Rights Council», FNs menneskerettighetsråd.
  3. ^ «FNs spesialrapportører» Arkivert 31. august 2015 hos Wayback Machine., FN-sambandet.
  4. ^ a b «Human Rights Bodies, country mandates» (på engelsk). FNs høykommissær for menneskerettigheter. Besøkt 18. februar 2021. «As of 1 August 2017, there are … 12 country mandates.» .
  5. ^ a b «Human Rights Bodies, thematic mandates» (på engelsk). FNs høykommissær for menneskerettigheter. Besøkt 18. februar 2021. «As of 1 August 2017, there are 44 thematic mandates…» 


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=FNs_spesialrapportør&oldid=23905506»