Eliphas Levi
| Eliphas Lévi (Alphonse Louis Constant) | |||
|---|---|---|---|
 Eliphas Lévi, 1864 | |||
| Født | Alphonse Louis Constant 8. feb. 1810[1][2][3][4]  Paris | ||
| Død | 31. mai 1875 (-9936 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, okkultist | ||
| Ektefelle | Marie-Noémi Cadiot | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière parisien d'Ivry | ||
| Språk | Fransk | ||
| Pseudonym | A-L. Constant, Éliphas Lévi | ||
| Periode | 1800-tallet | ||
| Viktige verk | Dogme et Rituel de la Haute Magie | ||
| Påvirket av | Platon, Ramon Llull, Paracelsus, Robert Fludd, Emanuel Swedenborg, Joseph de Maistre, Antoine Fabre d'Olivet, Josef Hoëné-Wronski, Simon Ganneau | ||
Eliphas Lévi (født Alphonse Louis Constant 8. februar 1810, død 31. mai 1875) var en fransk okkult forfatter og seremoniell magiker.[5]
Det navnet han benyttet som forfatter, «Eliphas Levi», var hans forsøk på å omskrive eller translitterere sitt fødenavn «Alphonse Louis» til hebraisk, han var ikke selv jødisk. Hans andre hustru var den franske skulptøren Marie-Noémi Cadiot, men hun forlot ham senere til fordel for marquis de Montferrier.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Alphonse Louis Constant var sønn av en fattig parisisk skomaker. Han ble tatt inn som elev ved en katolsk skole for fattiggutter, og senere begynte han teologistudier ved Saint Sulpice for å bli prest. Underveis ble han forelsket og forlot studiene uten å bli ordinert. Han skrev et antall mindre religiøse tekster, Des Moeurs et des Doctrines du Rationalisme en France («Om moralske skikker og lære til rasjonalismen i Frankrike», 1839) var en avhandling innenfor den kulturelle strømmen innenfor den katolske reaksjonen på opplysningstiden. Deretter fulgte La Mère de Dieu («Guds mor», 1844) og etter at han hadde avsluttet studiene skrev han to radikale avhandlinger, L'Evangile du Peuple («Folkets evangelium», 1840), og Le Testament de la Liberté («Frihetens testamente»), begge utgitt i revolusjonsåret 1848 og skaffet ham to kortere opphold i fengselet.
I 1853 besøkte Lévi England hvor han møtte romanforfatteren Edward Bulwer-Lytton, som var interessert i den esoteriske rosenkorsordenen som et litterært tema og var selv leder av en mindre og ubetydelig rosenkransorden.[7] Lévis første avhandling om magi kom i 1854 under tittelen Dogme de la Haute Magie, fulgt opp i 1856 av Ritual de la Haute Magie. De to bøkene ble senere kombinert til en bok kalt for Dogme et Rituel de la Haute Magie. Denne ble oversatt til engelsk av Arthur Edward Waite som Transcendental Magic, its Doctrine and Ritual i 1910. Den berømte åpningslinje presenterer det ene vesentlige temaet i okkultismen og gir en smak av dens atmosfære:
- «Behind the veil of all the hieratic and mystical allegories of ancient doctrines, behind the darkness and strange ordeals of all initiations, under the seal of all sacred writings, in the ruins of Nineveh or Thebes, on the crumbling stones of old temples and on the blackened visage of the Assyrian or Egyptian sphinx...»[8]
- («Bak sløret av alle hieratisk [prestelige] og mystiske allegorier i oldtidens doktriner, bak mørke og merkelige prøver i alle innvielser, under seglet til alle hellige skrifter, i ruinene av Ninive eller Theben, på de smuldrende steinene til gamle templer og på de sotede ansiktene til assyriske eller egyptiske sfinkser...»)
Selv om innledningen er blitt kjent, ble den ikke skrevet før i 1861 etter den innledende suksessen til førsteutgaven.
Lévi begynte å skrive i kjølvannet av Historie de la Magie i 1860. Det følgende året, i 1861, utga han en oppfølger til Dogme et Ritual, La Clef des Grands Mystères («Nøkkelen til de store mysterier»). Ytterligere bøker om emnet magi og okkultisme var Fables et Symboles, 1862, Le Sorciere de Meudon («Heksen i Meudon») 1865, og La Science des Esprits («Åndenes vitenskap»), 1865. Året etter, i 1868, skrev han Le Grand Arcane, ou l'Occultisme Dévoilé («Den store hemmelighet, eller, Okkultisme avslørt»); den ble imidlertid utgitt posthumt i 1898.
Lévis versjon av magi ble en stor suksess, særlig etter hans død. At spiritualisme allerede var populært på begge sider av Atlanterhavet fra 1850-tallet, bidro til dens suksess. Han magiske lære var fri fra opplagt fanatisme, selv om de forble mørke og dystre. Han hadde derimot ikke noe produkt han ville selge, og forsøkte ikke å late som om han var innvidd i et gammelt eller oppdiktet hemmelig selskap. Han la derimot inn tarotkort i sitt magiske system, og av den grunn har tarot blitt en viktig del av paraphernalia[9] til vestlige magikere. Han hadde en tung påvirkning på forståelsen av magi til esoteriske grupperingen Golden Dawn og senere på en avviker fra denne, Aleister Crowley. Han var også den første som erklærte at et pentagram (stjerne med fem spisser) hvor en spiss peker opp og to ned, representerte «det onde». Mange av de forestillingene som okkultister og forfattere av underholdningsbøker har om magi og okkultisme, har sin opprinnelse hos Lévi.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Franske utgivelser, inkludert engelske oversettelser
- Des Moeurs et des Doctrines du Rationalisme en France (Of the Moral Customs and Doctrines of Rationalism in France), 1839
- La Mère de Dieu (The Mother of God), 1844
- L'Evangile du Peuple (The Gospel of the People) 1840
- Le Testament de la Liberté (The Testament of Liberty), 1848
- Dogme et Rituel de la Haute Magie, (Transcendental Magic, its Doctrine and Ritual), 1854-1856
- Histoire de la Magie, (The History of Magic), 1860
- La Clef des Grands Mystères (The Key to the Great Mysteries), 1861
- Fables et Symboles (Stories and Images), 1862
- La Science des Esprits (The Science of Spirits), 1865
- Le Grand Arcane, ou l'Occultisme Dévoilé (The Great Secret, or Occultism Unveiled), 1868
- Magical Rituals of the Sanctum Regnum, 1892, 1970
- The Book of Splendours: The Inner Mysteries of Qabalism, 1973
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 64207, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=alphonse;n=constant, oppført som Alphonse Constant[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som Eliphas Lévi, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 24568[Hentet fra Wikidata]
- ^ McIntosh, Christopher (1972): Eliphas Lévi and the French Occult Revival.
- ^ «Alphonse-Louis Constant», La Rose Bleue
- ^ Stewart, C. Nelson (1996): Bulwer Lytton as Occultist, note 36 forteller at det eneste bevarte brevet fra Lévi til Lytton «would appear to be addressed to a stranger or to a very distant acquaintance» (A.E. Waite).
- ^ Levi, Eliphas (1970): Transcendental Magic, Weiser Books, s. 1
- ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Paraphernalia» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Davies, Owen (2009): Grimoires, Oxford University Press, s. 175 - 177
- Spence, Lewis (1974): An Encyclopedia of Occultisme, Secaucus NJ.
- Greer, John Michael (2005): The new Encyclopedia of the Occult, St. Paul, Minnesota
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Éliphas Lévi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Éliphas Lévi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Digitale bøker av Lévis
- (en) Verker av Eliphas Levi i Prosjekt Gutenberg
- (en) Verk av eller om Éliphas Lévi i bibliotekene i (WorldCatkatalog)
- Transcendental Magic, its Doctrine and Ritual (Dogme et Rituel de la Haute Magie) overs. av A.E. Waite, nedlastbar som HTML; PDF 1 PDF 2
- The Key of Mysteries (HTML)