Skjerstad
| Skjerstad | |||
|---|---|---|---|
 Tettstedet Skjerstad ved innløpet til Misværfjorden | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Bodø | |||
| Adm. senter | Misvær | ||
| Postnummer | 8102 | ||
| Areal | 465 km² | ||
| Høyde o.h. | 28 meter | ||
 Skjerstad 67°13′59″N 15°01′32″Ø | |||
Skjerstad (pitesamisk: Skierrestádde [1]) er en tidligere kommune og et geografisk område i Bodø kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Det ligger sør for Skjerstadfjorden, som er den midterste delen av Saltfjorden, som trenger inn fra Bodø. Skjerstadfjorden er 32 km lang og opptil 8 km bred. Fra sør trenger den 16 km lange Misværfjorden seg inn i Skjerstadfjorden.
Etymologi
Navnet Skjerstad [şjæŗ`şţa] var opprinnelig et gardsnavn. Gardsnavnet nevnes flere steder, første gang den 7. november 1390 (a Skinastadom i Salte).[2] I eldre skrifter brukes navneformen Skirastadir. Første ledd er tolket som et elvenavn, der det norrøne adjektivet skirr betyr «ren» eller «klar».[2] Andre ledd stadir betyr sted. Første ledd Skira er også blitt tolket i sammenheng med det islandske verbet Skírn som betyr «å døpe».[3] I den islandske Bibelen brukes navneformene skíra (døpe) og skírari (en døper).[4] På færøysk brukes dog navneformene doypa og doypari, ettersom ordet skíra hadde fått betydninger på færøysk som gjorde det uegnet i bibelspråket.[4]
Navnet Skjerstad kan således tolkes som «sted med ren og klar elv», men også som «døpestedet».[3][5][6] I katolsk tid i Norge (før 1532) var Johannes Døperen skytshelgenen i Skjerstad,[5][6] og tolkningen «døpestedet» er blitt satt i sammenheng med dette. Det finnes også teorier om at Skjerstad var åstedet for Olav Tryggvasons drap på den lokale hedenske høvdingen Raud den rame. Etter dette omvendte Olav Tryggvason resten av befolkningen til kristendommen rundt år 999, ifølge Snorre Sturlason. Tolkningen «døpestedet» er blitt satt i sammenheng med dette,[3][5][6] og ligger til grunn for det lokale kristne sagaspillet Ragnhilds Drøm.[6]
Geografi og geologi
Området er svært berglendt, og Lurfjelltind når 1284 meter over havet. Lavland finnes bare på spredte odder og viker i fjorden. Berggrunnen består hovedsakelig av glimmerskifer og kalkstein, med forekomster av kalksteinkonglomerat i øst. Fjellet omkring Misværfjorden består av granitt, med innslag av gabbro.
Området er kjent for en rekke kulturminner, fra katolsk tid på 1200-tallet frem til 1890-årene. I 1999 ble det kristne sagaspillet Ragnhilds Drøm for første gang utspilt på Graddholmen i Skjerstad. Det har siden 2001 vært spilt hvert tredje år, senest i 2010.[7]
Skjerstad er dominert av primærnæringene jordbruk og fiske, og er bl.a. kjent for sitt geitehold og sin brune geitost. Misværosten ble i årene 1925–1975 laget ved Misvær Ysteri. Den er senere videreført av samvirkeforetagende TINE, og produksjonen ble senere flyttet ut av bygda.
Frem til den 1. januar 2005 var Skjerstad en selvstendig kommune. Den ble en del av Bodø kommune etter en folkeavstemning i Skjerstad den 26. mai 2003, hvor det ble to stemmers overvekt for kommunesammenslåing.
Kommunen hadde sitt senter i den lille bygda Misvær. Dens innbyggernavn var skjerstadværing. Den 1. januar 2004 hadde kommunen 1 030 innbyggere.
Kulturminner
Den tidligere kommunen er kjent for en rekke kulturminner, som er blitt vernet i henhold til Lov om kulturminner.[5] I 1992 ble det stiftet et lokalt bygningsvernprosjekt for gamle bygninger. Åtte bygninger i Skjerstad er eldre enn 1650, som er grensen for automatisk fredning av norrøne bygninger. Syv av disse er eldre enn 1600.[8]
Katolsk kirke på 1200-tallet
En katolsk kirke eksisterte i Skjerstad på 1200-tallet. På Skjerstad prestegård er det funnet fire gravstøtter i granitt fra 1200-tallet. Tre av gravstøttene har kors i relieff. Tilsvarende kors andre steder i Norge dateres til 1100-tallet. Gravminnene er omtrent 1,5 meter lange, 50 cm brede og 10 cm tykke.
Under bislaget på den nåværende kirken er det også funnet et alterbord i kleberstein fra katolsk middelalder. I tavlen er det innhugget en kvadratisk gjemme for relikvier. Det er også inngravert et solkors, som er det eneste i sitt slag nord for Ålesund.
Denne middelalderkirken var etter alt å dømme en trekirke, ettersom det ikke finnes ytre rester av en steinkirke.
Eldste stabbur nord for Trondheim (1510)
Et stabbur i Misvær, bygd i 1510, er den eldste kjente trebygning nord for Trondheim.[9]
Årringeanalyse (dendrokronologi), der årringenes vekst i bygningens tømmerstokker sammenlignes med vekstkurver fra skog, forteller når tømmeret er hogd. Flere stokker i stabburet ble hogd i 1496, men mesteparten er datert til 1510.
Laftemetoden (Misværlaft) er en nordlig og særegen variant av Raulandslaft, etter de eldste bevarte trebygninger i Norge. Stabburets svært tette laft (sammenføyninger), og andre spor i bygningen, tyder på at det opprinnelig var et bolighus eller eldhus.
Korshus fra katolsk tid (1528)
Et korshus på Mohus, som ble brukt som gudshus i katolsk tid, er datert til 1528.[8]
Rorbu (1564)
I 1840 ble en rorbu fra Misværhola i Henningsvær flyttet til Misvær. I 1874 ble den flyttet til Karbøl i Skjerstad. Rorbuen er datert til 1564.[8]
Bondegård (1700-tallet)
Den såkalte Olav Hansen gården i Skjerstad er tidfestet til 1700-tallet.
Samisk høysjytte (1890-årene)
En såkalt høysjytte (høyløe), der veggene er kledd med bjørkeris, er fredet som samisk kulturminne. Av slike bygninger er idag bare to bevart andre steder. Bygget er sannsynligvis reist av samen og reineieren Oluf Olufsson, som bosatte seg på stedet i 1890-årene. Han drev også gårdsdrift, bodde i gamme og hadde en fjøsgamme i tillegg til høysjytta. Reparasjonen av bygningen er blitt finansiert av Sametinget.
Historie
Skjerstad sogn i Breivik (1390)
Skjerstad sogn nevnes i et skjøte, skrevet på pergament den 7. november 1390. Skjøtet forteller at Gudleik Thorgillsön solgte til Botolf Korte «et pundsleie [en gård] i Breivik, som ligger i Skjerstad sogn i Salten» (et pundasleigu i Breidvik, som ligher i Skirasta sokn i Salte).
I 1390 er Skjerstad omtalt som et sogn (Skirasta sokn), i Salten (a Skinastadom i Salte) med en katolsk kirke oppkalt etter gården Breivik.
Selv om gården Skjerstad ikke nevnes spesifikt i Aslak Bolts jordebok fra 1430, er det lite sannsynlig at biskopen i sin opplisting av gårdene som betalte kirkeskatt rundt Saltenfjorden (i Salta) var ukjent med stedets katolske tradisjoner. Forklaringen kan være at kirken i Breivik var unndratt kirkeskatt.
Skjerstad sogn (1589–1595)
Skjerstad kirke nevnes i Trondhjems Reformats 1589. Lensherren over Trondhjem stift, Christian Friis, hadde i 1586 klaget over vanstellet av distriktenes kirker i et skriv til Kong Fredrik II. Avstandene mellom Trondheim og distriktene var lange, og prestegjeldenes areal var urimelig store med datidens kommunikasjonsmidler. Julaften 1586 ble lensherren, biskopen i Trondhjem, domkirkens sogneprest og en kannik pålagt å granske forholdene i distriktene og komme med konstruktive forslag for å bedre stellet med kirkene i Nord-Norge. Etter to reiser i 1587 og 1588 ble Reformats av 1589, Trondhjems stifts geistlige sager anliggender forelagt kong Christian IV av Danmark og Norge.
Kommisjonens rapport oppgir et manntall over bønder som soknet til de enkelte kirkene, hvor mye disse skulle gi i tiende, og hvor ofte prestene skulle preke i de enkelte kirkene i Salten prestegjeld. Bodin kirke var på dette tidspunktet en hovedkirke som Skjerstad kirke, Rørstad kirke og Kjerringøy korshus var underlagt (hørende inn under Bodøe).
Skjerstad menighet, som også omfattet Saltdalen, bestod i 1589 av 150 bønder (oppsittere) og 15 husmenn, og tilsvarte en folkemengde på mellom 600 og 700 mennesker.
Pastoren i Bodin, Mogens Olsen, betjente Skjerstad kirke med en domestica sacellana (huskappelan eller personell-kapellan) frem til sin død i 1595.
Residerende kapellani (1595–1770)
Mellom 1595 og 1770 var sognet Skjerstad et residerende kapellani under Bodøen prestegjeld (idag Bodø domkirke prestegjeld). Kapellaniet omfattet de østligste gårdene Mjønes, Vågan og Naurstad, i Skjerstad sogn. Skjerstad kirke hadde 12 pastorer i denne perioden.
| # | Periode | Navn | # | Periode | Navn |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1595–1620 | Hr. Just | 7 | 1720–1724 | Hr. Kjeld Hansen Stub |
| 2 | 1620–1630 | Hr. Jens | 8 | 1725–1746 | Hr. Rasmus Christoffer Wallund |
| 3 | 1630–1650 | Hr. John Torstensen | 9 | 1747–1753 | Hr. Wincents Mortensen Helm |
| 4 | 1651–1669 | Hr. Iver Sivertsøn | 10 | 1753–1760 | Hr. Hans David Celsius |
| 5 | 1670–1713 | Peder Nielsen Schelderup | 11 | 1760–1761 | Hr. Frants Henrik Smidt |
| 6 | 1714–1720 | Hr. Johannes Pedersen Hagerup | 12 | 1761–1770 | Hr. Christian Fredrik Hagerup |
Skjerstad prestegjeld (1770–idag)
Utdypende artikkel: Skjerstad prestegjeld
Skjerstad prestegjeld ble utskilt fra Bodin prestegjeld ved kongelig reskript den 8. juni 1770. Samtidig ble Rørstad (Folda) og Saltdal utskilt som egne prestegjeld.
Skjerstad kommune (1837–2005)
I 1837 ble den nye herredskommunen Skjerstad etablert. Gårdene rundt Skjerstad- og Misværfjorden hadde da et folketall på omkring 2 500. Det første lokalvalget ble holdt på Mjønes i slutten av mai 1838. Det ble valgt fem formenn og 15 representanter. Formannsskapet avholdt sitt første møte på Skjerstad prestegård i juni 1838. Der ble sogneprestens kapellan, Johan Fredrik Lampe valgt til kommunens første ordfører.
Den 1. januar 1905 ble Skjerstad kommune delt i to. Den største av disse – både i areal og folketall, ble til Fauske kommune (4 646 innbyggere), mens den minste fortsatte under navnet Skjerstad (1 709 innbyggere).[10]
I 1949 ble deretter en liten del av Skjerstad, med 10 innbyggere, slått sammen med Saltdal kommune, og 1. januar 1963 ble enda en del av Skjerstad, med 224 innbyggere, slått sammen med den tidligere kommunen Bodin.[10]
1. januar 2005 ble Skjerstad kommune innlemmet i Bodø kommune.
Kommunen hadde da et areal på 465 km², hvorav 109 km² var skog (herav 10 km² barskog), 24 km² var ferskvann og 11 km² var jordbruksareal.
Notable folk
- Gudmund Grimstad, olympisk bryter(1898–1970)
- Lydia Torsvik Gieselmann, programleder i NRK (1993-)
Se også
Referanser
- ^ BidumBágo.
- ^ a b Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk Stadnamnleksikon, Det Norske Samlaget, Oslo, 1976, ISBN 82-521-0544-0
- ^ a b c Vegard Kaasen Engen: Jakten på Raud den Rame -Et studie av makt og samhandling i Saltens Yngre Jernalder, ARK-3900, Mastergradsoppgave i arkeologi, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø, Våren 2010, side 62
- ^ a b Jarle Bondevik:Kyrkjemålet på Færøyane, Språknytt 4/1991
- ^ a b c d Skjerstad og Bodø kommuner: SKJERSTAD – Den nye bydelen i Bodø[død lenke], Nr. 6, 2004, Samarbeid mellom kulturkontorene i Skjerstad og Bodø, Bodø Nu, 2004
- ^ a b c d Randolf Gryt: Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen ”Ragnhilds drøm” til ”Den kulturelle skolesekken” i Bodø kommune. Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Stiftelsen Ragnhilds drøm, 2007
- ^ Jørgen Mathisen: Bygdefolket imponerer mest, Avisa Nordland, 2. juli 2010
- ^ a b c Hans Trygve Holm: Bygda som tar vare på gamle bygg, Avisa Nordland, 12. mai 2006
- ^ Freddy Toresen: Her er Nord-Norges eldste trebygning, Avisa Nordland, 20. desember 2006
- ^ a b Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, rapport 99/3, 1999
Litteraturhenvisninger
- Gunnar Berg: Bygdebok for Skjerstad og Fauske, Bind I, Nordland Boktrykkeri A/S, Bodø, 1975, ISBN 82-90030-40-1