Radium

Radium
	Basisdata
Navn	Radium
Symbol	Ra
Atomnummer	88
Utseende	metallisk sølvhvit
	Plass i periodesystemet
Gruppe	2
Periode	7
Blokk	s
Kjemisk serie	jordalkalimetall
	Atomegenskaper
Atomvekt	226,0254 u
Empirisk atomradius	215 pm
Elektronkonfigurasjon	[Rn] 7s2
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 18, 8, 2
Oksidasjonstilstander	2
Krystallstruktur	kubisk romsentrert
	Fysiske egenskaper
Stofftilstand	Fast stoff
Smeltepunkt	700 °C
Kokepunkt	1 737 °C
Molart volum	41,09 · 10-6 m³/mol
Tetthet	5 500 kg/m³
Fordampningsvarme	136,82 kJ/mol
Smeltevarme	8,37 kJ/mol
Damptrykk	327 Pa ved 973 K
	Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	0,9
Spesifikk varmekapasitet	94 J/(kg · K)
Termisk konduktivitet	18,6 W/(m · K)
	SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Radium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88. Atommassen (u) er 226.

Historie

Radium ble oppdaget i 1898 av forsker-ekteparet Marie Sklodowska-Curie og Pierre Curie i uranmalm fra Nord-Bøhmen i nåværende Tsjekkia. Under forsøkene fjernet ekteparet uran fra malmprøvene, men oppdaget at det gjenværende materiale fremdeles var radioaktivt. De utskilte så en radioaktiv blanding som for det meste bestod av barium som brant med grønn flamme, og som hadde spektrallinjer som var tidligere udokumenterte. I 1902 ble radium isolert i ren metallisk form av Curie og André-Louis Debierne ved elektrolyse av rent radiumklorid.

Radium har – i likhet med radon – navnet sitt fra det latinske ordet radius, som betyr «stråle».

Egenskaper

Radium er mykt og sølvglinsende, og det tyngste av jordalkalimetallene. Det har kjemiske egenskaper som minner om bariums. I kontakt med oksygen oksiderer det raskt, og det reagerer kraftig med vann. Radium er meget radioaktivt med en halveringstid er 1 590 år. Radium gløder blålig i mørket, men det er ikke selve metallet som avgir lys; det er nitrogen-atomer som blir eksitert av den intense alfastrålingen.

Isotoper

Alle radium-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Naturlig forekommende radium består av 4 isotoper:

²²⁶Ra med halveringstid 1 590 år,
²²⁸Ra med halveringstid 5,75 år,
²²³Ra med halveringstid 11,435 døgn og
²²⁴Ra med halveringstid 3,66 døgn.

I tillegg finnes 29 kunstig fremstilte isotoper hvorav de mest stabile er

²²⁵Ra med halveringstid 14,9 døgn,
²³⁰Ra med halveringstid 93 minutter,
²²⁷Ra med halveringstid 42,2 minutter,
²³²Ra med halveringstid 4,167 minutter,
²²⁹Ra med halveringstid 4 minutter, og
²¹³Ra med halveringstid 2,74 minutter.

Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 minutter, og de fleste kortere enn 1 sekund.^[1]

CAS-nummer: 7440-14-4

Forekomst

Radium er et av de sjeldneste grunnstoffene i jordskorpen, med en andel på omkring 7 · 10^-12 %. Det er et nedbrytningsprodukt av uran. Radium finnes derfor i alle uran-holdige mineraler og bergarter, og radiummengden er proporsjonal med uranmengden (1 tonn av uranmalmen bekblende inneholder omkring 0,12 gram radium). Fra utvinningen av radium startet til den var avsluttet i 1960-årene, er det anslått at det totalt ble produsert bare noen få kilo rent radium.

De rikeste uranmalmene (og dermed radiumforekomstene) finnes i Den demokratiske republikken Kongo, Canada, USA og Australia. På grunn av lav etterspørsel og en kostbar og farlig raffineringsprosess blir ikke radium lenger utvunnet fra uranmalm.

Anvendelse

På begynnelsen og midten av 1900-tallet ble radium brukt til selvlysende maling og forskjellige medisiner og medikamenter. Stoffet ble i svært små mengder brukt til en tidlig form for strålebehandling kalt teleterapi ved Radiumhospitalet.

I 1932 døde amerikaneren Eben Byers etter jevnlig inntak av Radithor, en radioaktiv oppløsning foreskrevet av lege, anbefalt som foryngelseskur så vel som en kur mot magekreft og sinnssykdom. Byers' kjeve gikk i oppløsning, og det dannet seg huller i kraniet hans.^[2]

Dagens få praktiske bruksområdene for radium er basert på stoffets radioaktive egenskaper. Oppdagelsen av nyere radioaktive isotoper som ⁶⁰Co (kobolt) og ¹³⁷Cs (cesium) gjør at radium etterhvert er blitt erstattet av disse. I 2002 kunngjorde det amerikanske selskapet AlphaMed at de skulle starte utvikling av fremstillingsmetoder for blant annet isotopen ²²⁴Ra til medisinsk bruk.^[3] Når radium blandes med beryllium blir det en nøytron-kilde som anvendes i forskningssammenheng.

Bildegalleri

Radiumatomets elektronskall
Radium-thorium pudder, et eksempel på kvakksalveri

Referanser

^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for radium Arkivert 21. juni 2008 hos Wayback Machine.
^ Oliver Sacks: Onkel Wolfram, forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-23853-6
^ AlphaMed Inc. Press Release – August 2002 (arkivert)

[1] Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for radium Arkivert 21. juni 2008 hos Wayback Machine.

[2] Oliver Sacks: Onkel Wolfram, forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-23853-6

[3] AlphaMed Inc. Press Release – August 2002 (arkivert)

[1]

[2]

[3]