Qotb al-Din Shirazi
| Qotb al-Din Shirazi | |||
|---|---|---|---|
 Fra et middelaldermanuskript av Qotbeddin Shirazi. Bildet beskriver en episyklus for en planetmodell | |||
| Født | oktober 1236[1] Kazeroon | ||
| Død | 7. feb. 1311[1][2] Tabriz | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, lyriker, astronom, filosof, fysiker, lege, astrolog, musikkteoretiker | ||
| Nasjonalitet | Ilkhanatet | ||
Qotb al-Din Shirazi eller Qutb al-Din al-Shirazi (قطبالدین کازرونی شیرازی, født 1236 i Kazerun, død 7. februar 1311 i Tabriz) var en persisk muslimsk polyhistor[3] og poet som bidro innen astronomi, matematikk, medisin, fysikk, musikkteori, filosofi og sufisme.
Han virket fremfor alt i Shiraz, Maragha, Juvain, Anatolia (Konya, Sivas, Malatya) og i Syria.
Naturfilosofisk virke
Han er særlig kjent for et verk han forfattet sammen med sin lærer Nasir ad-Din at-Tusi, med kritikk av Ptolemeus' Almagest, videreføring av Alhazens optiske eksperimenter og for den første riktige forklaringf av regnbuens oppbygging. Ved siden av astronomi og fysikk beskjeftiget Quṭb ad-Dīn seg også utførlig med medisin og matematikk og med tradisjonelle islamske temaer.
Quṭb ad-Dīns mest kjente astronomiske verker er Nihāyat al-idrāk fī dirāyat al-aflāk («Grensene for inntrenging i himmelkunnskap», ferdig 1281) og At-Tuḥfatu-š-šāhīya («den kongelige gave», 1284). Begge omhandler hans midell for planetens bevegelser, som representerte en forbedring av den ptolemeiske episykliske modell.[4]
Innen matematikken skrev han avhandlingen Fī ḥarakāt ad-daḥrağa wa-n-nisba baina-l-mustawā wa-l-munḥanā («Om avrullingsbevegelser og forholdet mellom plan og kurve»), formodentlig om elementær sykloidegeometri.
Religiøst forfatterskap
Quṭb ad-Dīn stammet fra en slekt som fostret mange sufis (islamiske mystikere), og virket også selv som en. I denne rolle skrev han en berømt kommentar til Ḥikmatu-l-išrāq av Shahab ad-Din Yahya Suhrawardi, et innflytelsesfullt verk innen sufismen. Qutb ad-Din asch-Schirazis mest kjente religiøse skrift er imidlertid fry persiske verket Durrat al-tāğ li-Ġurrat ad-dībāğ («Perlekronen») fra 1306. Sitt kjenskap til spekulative mystikk (arabisk: ʿirfān) ervervet han seg som studier under Ṣadr ad-Dīn al-Qūnawī, som i sin tur var en av Ibn Arabis fremste disipler.
Quṭb ad-Dīn har også forfattet en kommentar til Koranen.
Verker
Matematikk
- Tarjoma-ye Taḥrir-e Oqlides
- Risala fi Harkat al-Daraja
Astronomi og geografi
- Eḵtiārāt-e moẓaffari
- Fi ḥarakāt al-dahraja wa’l-nesba bayn al-mostawi wa’l-monḥani
- Nehāyat al-edrāk
- Ketāb faʿalta wa lā talom fi’l-hayʾa
- Šarḥ Taḏkera naṣiriya
- Al-Tuḥfa al-šāhiya fi’l-hayʾa'
- Ḥall moškelāt al-Majesṭi
Filosofi
- Dorrat al-tāj fi ḡorrat al-dabbāj
- Šarḥ Ḥekmat al-ešrāq Šayḵ Šehāb-al-Din Sohravardi
Medisin
- Al-Tuḥfat al-saʿdiyah eller Nuzhat al-ḥukamāʾ wa rawżat al-aṭibbāʾ,
- Risāla fi’l-baraṣ
- Risāla fi bayān al-ḥājat ila’l-ṭibb wa ādāb al-aṭibbāʾ wa waṣāyā-hum
Annet (utvalg; blant annet religion, sufisme, teologi, rett, lingvistikk, retorikk)
- Al-Enteṣāf
- Fatḥ al-mannān fi tafsir al-Qorʾān
- Ḥāšia bar Ḥekmat al-ʿayn
- Moškelāt al-eʿrāb
- Moškelāt al-tafāsir eller Moškelāt al-Qorʾān
- Meftāḥ al-meftāhá
- Šarḥ Moḵtaṣar al-oṣul Ebn Ḥājeb
- Sazāvār-e Efteḵā
- Tāj al-ʿolum
- al-Tabṣera
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12086388m, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Qutb al-Din al-Shirazi, SNAC Ark-ID w6ht63c6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sayyed ʿAbd-Allāh Anwār , Encyclopedia Iranica, "QOṬB-AL-DIN ŠIRĀZI, Maḥmud b. Żiāʾ-al-Din Masʿud b. Moṣleḥ",[1] Arkivert 19. januar 2011 hos Wayback Machine.
- ^ E. S. Kennedy: «Late Medieval Planetary Theory», i: Isis, Vol. 57, No. 3. (Autumn, 1966), s. 365-378.
Eksterne lenker
- Ragep, F. Jamil (2007). «Shīrāzī: Quṭb al‐Dīn Maḥmūd ibn Masʿūd Muṣliḥ al‐Shīrāzī». I Thomas Hockey; m.fl. The Biographical Encyclopedia of Astronomers. New York: Springer. s. 1054–5. ISBN 978-0-387-31022-0. (PDF version)
- Nasr, Seyyed Hossein (2008) [1970-80]. «Quṭb Al-Dīn Al-Shīrāzī». Complete Dictionary of Scientific Biography. Encyclopedia.com.