Otto Schott
| Otto Schott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. des. 1851[1][2][3][4] Witten[5] | ||
| Død | 27. aug. 1935[1][3] (83 år) Jena[6] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, glassblåser, oppfinner | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena Universitetet i Leipzig Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg RWTH Aachen | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Nordfriedhof i Jena (tema for: grave of Otto Schott) | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | DECHEMA-Medaille (1961) Liebig-Denkmünze (1909)[7] | ||
Friedrich Otto Schott (1851–1935) var en tysk kjemiker og glassteknikker. Schott grunnla i 1882 sammen med Carl Zeiss, Ernst Abbe og Roderich Abbe, et glassteknisk laboratorium i Jena som skulle bli forløperen til det idag verdensomspennende Schott AG, søsterselskap til Carl Zeiss AG.
Liv og virke
Bakgrunn
Familien Schott drev et glassverk i Witten i Westfalen. Otto fulgte familietradisjonen og studerte kjemi, mineralogi og fysikk ved universitetene i Aachen, Würzburg og Leipzig. I 1875 tok han doktorgraden ved universitetet i Jena med en avhandling om glassproduksjon.[8]
Karriere
I 1879 begynte Otto Schott hjemme i Witten å utforske kjemiske forbindelser under de ulike stadier ved produksjonen av glass.[9] Schott sendte prøver av sine arbeider til Abbe og de to begynte å korrespondere. I 1882 flyttet han til Jena for å kunne utvikle samarbeidet med Abbe og Carl Zeiss. Der etablerte han i 1884 sammen med Abbe, Carl Zeiss og Roderich Zeiss «Glastechnische Laboratorium Schott & Genossen».
Laboratoriet fant i 1887 frem til det kjemisk og varmebestandige borsilikatglasset og utvidet deretter raskt sitt produktspekter.[9] Ved siden av termometre, reagensrør og andre laboratorieglass, farmasøytiske ampuller og flasker, ble det utviklet teglass og tåteflasker. Det viktigste var kanskje pærer for gass- og petroleumslamper; i 1909 ble det produsert mer enn 30 millioner slike lamper.[9]
Otto Schott ble i 1905 æresdoktor ved den tekniske høyskole i Dresden.
I 1909 hadde Schotts glassverk 1090 medarbeidere, og i 1919 overførte han sine eiendeler til Carl Zeiss-stiftelsen.[9] Selv arbeidet han i virksomheten til 1926 som «funksjonær» (beamter) og medlem av forretningsledelsen. Schott sluttet seg fullt og helt til de sosialpolitiske idealer som var grunntanken i Zeiss-stiftelsen.[8]
Schotts verk kan ses i Jena optiske museum og i Schott glassmuseum, også det i Jena. Hans grav befinner seg på Nordfriedhof (felt 14).
Oppkallinger
Otto-Schott-Gymnasium i Mainz ble oppkalt etter Otto Schott i desember 2011.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11452064r[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Friedrich Otto Schott, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schott-friedrich-otto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64530g6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ en.gdch.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internettsiden til Schott AG
- ^ a b c d Manuel Ruoff Arkivert 18. april 2012 hos Wayback Machine. i Preußische Allgemeine Zeitung: Wissenschaftler, Industrieller und Wohltäter
Eksterne lenker
- (en) Otto Schott – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Otto Schott i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Internettsiden til Friedrich-Schiller-Universität Jena, med opplysninger om Otto Schott
- Schott GlasMuseum Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Manuel Ruoff: Wissenschaftler, Industrieller und Wohltäter, in Preußische Allgemeine Zeitung, artikkel om Otto Schott Arkivert 18. april 2012 hos Wayback Machine.
- Jürgen Steiner: Schott, Friedrich Otto, Neue Deutsche Biographie Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, s. 487–489