José Eduardo dos Santos
José Eduardo dos Santos | |||
---|---|---|---|
Født | José Eduardo Van Dunen 28. aug. 1942[1][2][3][4] Luanda (Portuguese Angola) | ||
Død | 8. juli 2022[5] (79 år) Barcelona | ||
Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør | ||
Utdannet ved | Det statlige aserbajdsjanske oljeakademi | ||
Ektefelle | Ana Paula dos Santos (1991–2022) (avslutningsårsak: personens død) | ||
Barn | Isabel dos Santos José Filomeno dos Santos Coréon Dú[6] Welwitschia dos Santos[6] | ||
Parti | MPLA | ||
Nasjonalitet | Angola | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Æresordenen (2012)[7]
Agostinho Neto-ordenen (1991)[8] Storkjede av Santiago av sverdets orden (1996)[9] Ordenen O.R. Tambos følgesvenner (2010)[10] José Marti-ordenen[11] Vennskapsordenen (2006) Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1988)[9] Æresdoktor ved Russlands Folkevennskapsuniversitet (1998)[12] | ||
Angolas president | |||
1979–2017 | |||
Forgjenger | Agostinho Neto | ||
Etterfølger | João Lourenço | ||
Signatur | |||
José Eduardo dos Santos (født 28. august 1942 i Luanda i Angola, død 8. juli 2022 i Barcelona i Spania) var en angolansk politiker som var Angolas president fra 1979 til 2017. Han tilhørte det politiske partiet Movimento Popular de Libertação de Angola - Partido do Trabalho (MPLA) siden 1956. Dos Santos overtok som president i 1979 etter Agostinho Neto. Dos Santos var visepresident under Neto.
Biografi
På grunn av myndighetens undertrykkelse av befolkningen, gikk dos Santos i eksil i nabolandet Kongo-Brazzaville i 1961. Derfra samarbeidet han med MPLA og ble snart et offisielt medlem av dette partiet. For å fortsette med sin utdannelse flyttet han igjen, denne gangen til Sovjetunionen, hvor han studerte petroleumsteknologi og i radarkommunikasjon ved Azerbaijan State Oil Academy beliggende i Baku i Aserbajdsjan. I 1970 vendte dos Santos tilbake til hjemlandet, som fremdeles var et portugisisk territorium, og han sluttet seg til MPLA sin geriljastyrke EPLA (Exército Para en Libertação de Angola) som senere skulle bli kjent som FAPLA (Forcas Armadas Populares de Libertação de Angola).
Dos Santos fungerte som MPLAs representant til Jugoslavia, Den demokratiske republikken Kongo og Folkerepublikken Kina før han ble valgt til sentralkomiteen og Politbyrået av MPLA for provinsen Moxico i september 1974. Ved Angolas uavhengighet fra Portugal i november 1975, beholdt MPLA regjeringsmakten i hovedstaden Luanda, men den nye MPLA-regjeringen ble møtt med borgerkrig av andre politiske formasjoner, deriblant UNITA og FNLA. Borgerkrigen fortsatte mer eller mindre sammenhengende frem til de forskjellige partene underskrev en våpenhvile i april 2002. Dos Santos ble utnevnt som Angolas første utenriksminister etter uavhengigheten fra Portugal, og i denne posisjonen hadde han en nøkkelrolle i å skaffe diplomatisk anerkjennelse for MPLA-regjeringen på 1970-tallet.
Under MPLAs aller første partikongress som ble avholdt i desember 1977, ble Eduardo dos Santos gjenvalgt til sentralkomiteen og politbyrået. I desember 1978 ble dos Santos flyttet fra stillingen som visestatsminister i regjeringen og innsatt som minister for planlegging. Dos Santos hadde sittet som visepresident under Angolas første president, Agostinho Neto. Da Neto døde i embetet ble José Eduardo dos Santos valgt inn som president i MPLA den 20. september 1979, og han overtok som president for Angola og som øverstkommanderende for det angolske militæret den 21. september 1979.
I september 1992 ble det avholdt presidentvalg i Angola, og José Eduardo dos Santos vant valget mot hans viktigste politiske rival, Jonas Savimbi (49,5% vs 40,7% av stemmene), men siden ingen av kandidatene oppnådde det nødvendige 50% av stemmene som kreves for å bli president, måtte det avholdes en ny runde med stemmegivning. I 2001 kunngjorde dos Santos at han ville gå av som president ved det neste presidentvalget. I desember 2003 ble dos Santos gjenvalgt som leder for MPLA. Ved valget i 2008 vant MPLA en overveldende seier, og partiet begynte å jobbe på en ny grunnlov som ble introdusert tidlig i 2010. Ifølge den nye grunnloven, blir lederen for det partiet som vinner flest seter i parlamentet automatisk president i landet.
José Eduardo dos Santos var gift tre ganger og har seks barn sammen med sine koner, samt ett barn som er født utenfor ekteskap. Dos Santos og hans familie har samlet en betydelig personlig formue. Den faktiske verdien er ukjent, men de siste årene har hans datter Isabel dos Santos[13], som administrerer store deler av familiens formue, gjort en rekke investeringer både i Angola og i Portugal som skal være verdt flere millioner dollar. José Eduardo dos Santos skal ha overlevd et attentat den 24. oktober 2010, da et kjøretøy prøvde å avskjære bilen hans, mens han skal ha vært på vei tilbake fra stranden sammen med sin familie. Hans eskorte åpnet ild og drepte to passasjerer i bilen, og flere våpen skal ha blitt funnet inni denne bilen. Denne hendelsen har ikke blitt bekreftet av noen annen kilde.
I september 2021 returnerte José Eduardo dos Santos til Angola etter to fravær i landet.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jose dos Santos, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jose-dos-Santos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Jose Eduardo dos Santos, Munzinger IBA 00000015766, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som José Eduardo Dos Santos, Proleksis enciklopedija-ID 53626[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id santos-jose-eduardo-dos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Angola's former president dos Santos dies aged 79», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b cnnportugal.iol.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ publication.pravo.gov.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.angop.ao[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thepresidency.gov.za[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.arcgis.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Russlands folkevennskapsuniversitet[Hentet fra Wikidata]
- ^ [1]