Hopp til innhold

Ess-dur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Ess-dur
Parallelltoneartc-moll
Varianttoneartess-moll
DominantB-dur
SubdominantAss-dur
Toner i skalaenEss, F, G, Ass, B, C, D, Ess

Ess-dur (E-dur) er en durskala som består av tonene E, F, G, A, tonen B, tonen C og D.

Parallelltonearten er c-moll og varianttonearten er ess-moll.

Ess-dur blir ofte assosiert med modig, heroisk musikk, delvis på grunn av måten Beethoven brukte den på. Hans Eroica, Keiserkonserten og Grand Sonate er alle i denne tonearten. Allerede før Beethoven identifiserte Francesco Galeazzi Ess-dur som «en heroisk toneart, ekstremt majestetisk, alvorlig og seriøs, i alt dette er den overlegen C-dur»[1]

Tre av Mozarts hornkonserter og Joseph Haydns kjente Trompetkonsert, er i Ess-dur; det samme er Anton Bruckners fjerde symfoni, hvor han brukte mye horn i første sats. Et annet kjent stykke i Ess-dur er Richard Strauss' Ein Heldenleben («Et helteliv»). Det heroiske temaet fra Jupiter-satsen av Gustav Holsts suite Planetene er også i Ess-dur. Mahlers andre symfoni, samt den heroiske åttende symfonien, er begge i Ess.

Ess-dur ble ikke bare benyttet for bombastisk musikk med blåseinstrument: Ess er den tonearten Haydn benyttet mest i sine strykekvartetter, til sammen ti.[2]

Ess-dur-skala

Kjente musikkverk i Ess-dur

Referanser

  1. ^ Francesco Galeazzi, Elementi teorico-practici di musica (1796) oversatt til engelsk i Rita Steblin: A History of Key Characteristics in the Eighteenth and Early Nineteenth Centuries. University of Rochester Press (1996): 111
  2. ^ Paul Griffiths, The String Quartet. New York: Thames & Hudson (1983): 29
  3. ^ http://www.youtube.com/watchv=TYtARqj9vUg&feature=PlayList&p=830C60F8C5505824&index=11

Eksterne lenker