Det australske monarkiet
.jpg)
Det australske monarkiet er en statsform der rollen som Australias statssjef innehas av en monark, i det daglige representert ved en generalguvernør. Australia er et konstitusjonelt monarki, organisert etter bestemmelsene i landets grunnlov.
Kong Charles III av Australia har vært monark siden 8. september 2022. Stillingen som statsoverhode går i arv innen den kongelige familie og arvefølgen er den samme som i Storbritannia og andre samvelderiker.
Det politiske systemet er basert på Westminstermodellen, med en regjering som utgår fra underhuset i nasjonalforsamlingen (representantenes hus), men med et overhus i form av et senat med representanter for delstatene. Myndighetsutøvelse skjer i monarkens navn.
Fra britisk til australsk monarki
Monarkiet i Australia har sitt utspring i britisk styresett og det britiske monarkiet. Gradvis har monarkiet og de monarkiske institusjonene blitt mindre britiske og mer australske. [1] I forhold som gjelder Australia, handler monarken nå som konge av Australia, aldri som konge av Storbritannia. Kronen er representert i Australia ved en generalguvernør,[2] som utøver fullmakter som visekonge og i praksis til daglig fungerer som landets statsoverhode, og ved guvernører i hver av de seks delstatene.
Den australske kronen har sitt opphav i den britiske og de to landene deler monark. Fra 1930-tallet og framover har monarkiet gradvis fått et sterkere australsk preg, noe som ikke minst kommer til uttrykk gjennom monarkens titulatur. Da kong Georg VI ble kronet i 1937 avla han en ed som for første gang henviste til Australia som et rike. Tidligere hadde kroningseden kun vist til at monarken hersket over Storbritannia og de oversjøiske britiske dominions.
I 1953 ble det ved Royal Style and Titles Act fastsatt et eget, australsk titulatur.[3] Dronning Elizabeth II fikk derved tittelen dronning Elizabeth den andre, av Guds nåde dronning av Det forente kongerike, Australia og hennes andre riker og territorier, Samveldets overhode, troens forsvarer. Tjue år senere, i 1973, ble tittelen igjen endret og referansen til Storbritannia ble tatt bort, sammen med tittelen troens forsvarer. Etter dette hadde dronning Elizabeth tittelen dronning Elizabeth den andre, av Guds nåde dronning av Australia og hennes andre riker og territorier, Samveldets overhode.[4]
Ved føderasjonen i 1901 ble embetet som generalguvernør opprettet, samtidig som guvernørembetene i de seks delstatene ble beholdt.[1] Kronen var på denne måten direkte representert på begge nivåer. Generalguvernøren var både kronens og den britiske regjeringens representant i landet. Etter at Australia ved imperiekonferansen i 1926 fikk bekreftet sin autonome status, og fikk selvråderett over innenrikssaker så vel som utenrikspolitikk, gikk generalguvernøren over til å bli utelukkende kronens representant. De første generalguvernørene var som regel britiske adelsmenn, utnevnt etter råd fra regjeringen i London. I 1931 ble dette endret og den australske regjeringen overtok retten til å gi majesteten råd om hvem som burde utnevnes til embetet. Neste steg var utnevnelsen av australiere til posten som generalguvernør, noe som skjedde samme år da Isaac Isaacs ble den første australskfødte innehaver av embetet. Prosessen som ga kronen et større australsk preg gikk raskere for generalguvernørinstitusjonen enn for delstatsguvernørene, som formelt ble utnevnt av dronningen etter råd fra Storbritannias regjering helt til 1986, da Australia Act ble vedtatt i likelydende form av parlamentene i Australia, de seks delstatene og Storbritannia.[5]
Utviklingen der kronen har blitt mer australsk har fått følge av andre reformer der australske institusjoner har overtatt funksjoner fra britiske.[1] Det kongelige råds rolle som øverste appellinstans avskaffet, slik at Australias høyesterett er øverste domstol for alle saker, og Det britiske parlamentets rett til å gi lover for Australia er avskaffet.
Sammen med andre land som deler monark, gikk Australia i 2011 inn for å endre reglene for arvefølge slik at arveberettigete kvinner og menn likestilles, mens reglene om tapt arverett for den som gifter seg med en katolikk oppheves, og antallet arveberettigete som må ha monarkens godkjennelse for å inngå ekteskap innskrenkes til de seks første. Australias parlament vedtok lov om arvefølge 19. mars 2015, med kongelig sanksjon 24. mars 2015,[6] og med generalguvernørens kunngjøring om ikrafttredelse 26. mars 2015.[7]
| Australias kongelige flagg | ||
|---|---|---|
| Australias kongeflagg (1962–2022) | Generalguvernørens flagg | |
.svg) |
.svg) | |
Folkeavstemning om republikk
En folkeavstemning om statsformen i 1999, der forslaget var at Australia skulle bli en republikk, medførte at et flertall av velgerne uttrykte støtte til at Australia skulle fortsette som et konstitusjonelt monarki.[8] Det var flertall mot republikken i alle delstater og i Nordterritoriet, men flertall for å skifte statsform i Australian Capital Territory rundt hovedstaden Canberra.
Referanser
- ^ a b c D. J. Marwell: The Crown and Australia Arkivert 25. februar 2009 hos Wayback Machine., The Trevor Reese Memorial Lecture 1987, Australian Studies Centre, Institute of Commonwealth Studies, University of London.
- ^ Governor-General's Role Arkivert 15. oktober 2012 hos Wayback Machine., Australias generalguvernør.
- ^ Royal Style and Titles Act 1953 Arkivert 12. mars 2011 hos Wayback Machine., Documenting a Democracy, National Archives of Australia.
- ^ Royal Style and Titles Act 1973 Arkivert 12. mars 2011 hos Wayback Machine., Documenting a Democracy, National Archives of Australia.
- ^ Australia Act 1986 Arkivert 9. mars 2011 hos Wayback Machine., Documenting a Democracy, National Archives of Australia.
- ^ Succession to the Crown Bill 2015, Australias parlament. Lest 28. mars 2015.
- ^ Succession to the Crown Commencement Proclamation 2015, ComLaw. Lest 28. mars 2015.
- ^ 1999 Referendum Report and Statistics – Key results, Australian Electoral Commission.
Eksterne lenker
- Queen and Australia, The Royal Household
- Generalguvernørens nettsted