Déodat Gratet de Dolomieu
| Déodat Gratet de Dolomieu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juni 1750[1][2] Dolomieu | ||
| Død | 26. nov. 1801[3][4][5][6] (51 år) Châteauneuf | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, mineralog, vulkanolog | ||
| Utdannet ved | École des mines de Paris | ||
| Far | François de Gratet de Dolomieu | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet (1795–) Johanniter-ordenen (verv eller stilling: kommandørkaptein) | ||
| Utmerkelser | Malteserordenen | ||
Déodat Gratet de Dolomieu (født 23. juni 1750 i Dolomieu i Dauphiné i Frankrike, død 26. november 1801 i Châteauneuf) var en fransk geolog. Mineralet dolomitt og et krater på vulkanen Piton de la Fournaise er oppkalt etter ham.
Liv og virke
Bakgrunn
Déodat de Dolomieu ble født som et av elleve barn til marki de Dolomieu og hans kone Marie-Françoise de Berenger. Allerede som barn viste Déodat betydelige intellektuelle evner og interesse for naturen rundt hjemstedet i Alpene i sørøstlige Frankrike.[trenger referanse]
Den franske revolusjon, forskervirke
Dolomieu var i begynnelsen en sterk tilhenger av den franske revolusjonen,[trenger referanse] som begynte i 1789. Imidlertid ble flere av hans nære venner og slektninger halshugget med giljotin og da snudde han og ble imot revolusjonen.[trenger referanse]
Innen 1800-tallet hadde Dolomieu utviklet et internasjonalt rykte som en av de ledende geologene i hele verden og han ble invitert til å delta under flere vitenskapelige ekspedisjoner.[trenger referanse]
I mars 1799 under en ekspedisjon til Egypt ble Dolomieu svært syk og han ble tvunget til å forlate Alexandria og reise tilbake til Frankrike. Under reisen tilbake til Frankrike ble skipet hans fanget i en storm og de søkte tilflukt ved havnen i Taranto i Italia der Dolomieu ble tatt til krigsfange. Byen Taranto var på denne tiden en del av kongeriket De begge Sicilier, som da lå i krig med Frankrike. Dolomieu ble overført til Messina i Sicilia der han ble fengslet under forferdelige forhold, i isolat, for de neste 21 månedene.[trenger referanse]
Fengslingen av en verdensberømt forsker, under slike forhold, var forkastelig ifølge det intellektuelle fellesskapet i Europa.[trenger referanse] Selv det vitenskapelige fellesskapet av England (som også var i krig med Frankrike) protesterte mot innesperring av Dolomieu under slike forhold.[trenger referanse]
Dolomieu ble til slutt løslatt og han gjenopptok sine vitenskapelige studier og mange ekskursjoner. Men hans helse, forverret av det lange fengselsopphold på Sicilia, ga etter under en ekspedisjon til Alpene. Déodat de Dolomieu døde den 28. november 1801 i hjemmet til søsteren i Châteauneuf, som ikke lå fra hans barndomshjem i Dauphiné.
Referanser
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som DE DOLOMIEU Déodat Dieudonné Sylvain Guy Tancrède Gratet, CTHS person-ID 105796, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12433033f, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dieudonne Dolomieu, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dieudonne-Dolomieu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Déodat Guy Silvain Tancrède Gratet de Dolomieu, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0022644[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Déodat (Dieudonné) Sylvain Guy Tancrède Dolomieu, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dolomieu-deodat-dieudonne-sylvain-guy-tancrede[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Paul Caminada (2006). Das abenteuerliche Leben des Forschungsreisenden Déodat de Dolomieu (1750-1801). Projekt Verlag.
- Paul Caminada (2008). Der Forschungsreisende Déodat de Dolomieu (1750-1801). Der Namensgeber der Dolomiten. s. 42-45.