Aedes aegypti
| Aedes aegypti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Aedes aegypti[1] (Linnaeus in Hasselquist, 1762) | |||
| Synonymi | |||
| Culex aegypti Culex fasciatus | |||
| Populærnavn | |||
| (gulfebermygg) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Stikkmygg | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land, men med larvestadie i vann | ||
| Utbredelse: | tropiske strøk | ||
Aedes aegypti er en stikkmygg kjent for å være en alvorlig smittebærer og kan overføre flere sykdommer, blant andre chikungunya, zika-feber, dengue og gulfeber til mennesker. Den har ikke noe normert navn fra Artsdatabanken men blir også kalt gulfebermygg. Den stammer opprinnelig fra Afrika, men har spredt seg og finnes i store deler av tropiske strøk, særlig i byene og tettbebygde områder. De aktuelle sykdommene er ikke utbredt i hele det tropiske beltet.
Blå: – Aedes aegypti
Rød: sykdommen Dengue
Utseende
Aedes aegypti er en liten mygg, 3-4 mm lang, den er mørk farget og kjennes på de hvite ringene på beina, særlig er disse markert på bakbeina. Den har også et lyreformet merke på ryggen (pronotum). Stikkesnabelen er svart. Hannen er vanligvis litt større enn hunnen, den kan skilles fra henne særlig på antennene. Hos hannen er de mer «buskete», mens hunn har enkle trådformede antenner.
Levevis
Hannmygg stikker ikke, eller suger blod. De lever blant annet av nektar fra blomster. Bare hunnen suger blod, først og fremst fra mennesker, men om nødvendig også fra virveldyr. Den suger blod til alle døgnets tider, men vanligvis i skumringen. Etter at en hunnmygg har sugd nok blod, har den fått tilskudd av proteiner, og kan produsere langt flere egg enn hva hun hadde klart uten et blodmåltid.
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023.
- ^ Olberg S, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (11. august 2023). «Tovinger. Vurdering av økologisk risiko for Aedes aegypti som NK (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 30. september 2023.
Litteratur
- M.J. Nelson. 1986. Aedes aegypti: ecology and biology. Pan American Health Organization, Washington D.C.
- C. E. G. Smith. 1956. The history of dengue in tropical Asia and its probable relationship to the mosquitoes Aedes aegypti. J Trop Med Hyg., 59: 3-11
- M. Womack. 1993. The yellow fever mosquito, Aedes aegypti. Wing Beats 5 (4): 4
Eksterne lenker
- (en) Aedes aegypti i Encyclopedia of Life
- (en) Aedes aegypti i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Aedes aegypti hos Artsdatabanken
- (sv) Aedes aegypti hos Dyntaxa
- (en) Aedes aegypti hos Fauna Europaea
- (en) Aedes aegypti hos ITIS
- (en) Aedes aegypti hos NCBI
- (en) Kategori:Aedes aegypti – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Aedes aegypti – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Aedes aegypti – detaljert informasjon på Wikispecies
- Aedes aegypti – University of Sydney, Australia Arkivert 28. mars 2019 hos Wayback Machine.
- Aedes aegypti og Dengue feber
- VectorBase's genomic resource for Aedes aegypti
