Heparin
 | |||
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| flere forskjellige | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||
| DrugBank | |||
| ChemSpider | |||
| Kjemiske data | |||
| Formel | C₂₆H₄₁NO₃₄S₄ | ||
| Farmakokinetiske data | |||
| Metabolisme | Lever | ||
| Halveringstid | ca. 90 minutter | ||
| Utskilling | Gjennom urin | ||
| Terapeutiske data | |||
| Lovlig status | C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO) | ||
| Klassifisering | Antikoagulant | ||
| Virkningsmekanisme | Potenserer antitrombin III-virkningen overfor trombin og faktor Xa. | ||
Heparin er et mukopolysakkarid som virker som en antikoagulant, et stoff som motvirker koagulering av blod. Heparin produseres naturlig i menneskekroppen, men utvinnes også fra grisetarmer eller okselunge for bruk som et injiserbart antikoagulerende middel.
Heparin brukes i behandlingen av tromboemboliske sykdommer som dypvenøs trombose og hjertesykdommer som atrieflimmer og hjerteinfarkt. Heparin er et av de eldste legemidlene som fremdeles er i bruk. Fordi det fordøyes om det inntas peroralt må heparin administreres subkutant eller intravenøst. Intramuskulær injeksjon unngås på grunn av faren for å skape hematomer. På grunn av den korte halveringstiden på rundt en og en halv time, må heparin administreres ofte eller som en kontinuerlig infusjon.
I dag er vanlig heparin ofte erstattet av lavmolekylære varianter som dalteparin (Fragmin) eller enoksaparin (Klexane).
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |