Hopp til innhold

Heparin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 5. okt. 2011 kl. 18:22 av ChuispastonBot (diskusjon | bidrag) (r2.7.1) (robot Legger til: gl:Heparina)
Heparin
Systematisk (IUPAC)-navn
flere forskjellige
Identifikatorer
CAS-nummer9005-49-6, 9041-08-1
ATC-nummerB01AB01, C05BA03, S01XA14
DrugBankDB01109
ChemSpider17216115
Kjemiske data
FormelC₂₆H₄₁NO₃₄S₄
Farmakokinetiske data
MetabolismeLever
Halveringstidca. 90 minutter
UtskillingGjennom urin
Terapeutiske data
Lovlig statusC-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO)
KlassifiseringAntikoagulant
VirkningsmekanismePotenserer antitrombin III-virkningen overfor trombin og faktor Xa.

Heparin er et mukopolysakkarid som virker som en antikoagulant, et stoff som motvirker koagulering av blod. Heparin produseres naturlig i menneskekroppen, men utvinnes også fra grisetarmer eller okselunge for bruk som et injiserbart antikoagulerende middel.

Heparin brukes i behandlingen av tromboemboliske sykdommer som dypvenøs trombose og hjertesykdommer som atrieflimmer og hjerteinfarkt. Heparin er et av de eldste legemidlene som fremdeles er i bruk. Fordi det fordøyes om det inntas peroralt må heparin administreres subkutant eller intravenøst. Intramuskulær injeksjon unngås på grunn av faren for å skape hematomer. På grunn av den korte halveringstiden på rundt en og en halv time, må heparin administreres ofte eller som en kontinuerlig infusjon.

I dag er vanlig heparin ofte erstattet av lavmolekylære varianter som dalteparin (Fragmin) eller enoksaparin (Klexane).