Rut Brandt
Rut Brandt (født Rut Hansen 10. januar 1920 på Hamar i Norge, død 28. juli 2006 i Berlin) var gift med Willy Brandt mellom 1948 og 1980, og gjorde som borgermesterfrue i Berlin og tysk utenriksministerfrue og kanslerfrue en stor innsats for å styrke forbindelsene mellom Norge og Tyskland. Hun er blant annet tildelt Den Kongelige Norske Fortjenstorden (kommandør, 2001).
Liv
Hun vokste opp sammen med tre søstre på Hamar i Norge. Faren jobbet som privatsjåfør på et gods. Etter at han døde var moren aleneforsørger. Rut Brandt beskrev senere moren som «sosialist og kristenmenneske». Som 15-åring begynte hun å jobbe i et bakeri, og ble senere tjenestejente. Da hun var 16 år ble hun aktiv i en illegal sosialistisk ungdomsgruppe, og i 1942 flyktet hun sammen med søsteren til Sverige.
I det svenske eksilet fikk hun jobb i pressebyrået i den norske eksilregjeringens ambassade. Der møtte hun den tidligere jernbanearbeideren Ole Olstadt Bergaust, som også arbeidet ved ambassaden, og de ble gift. Bergaust døde imidlertid allerede i 1946 av en lungesykdom.
Mens hun bodde i Sverige ble Rut Hansen også kjent med den tyske sosialdemokraten Herbert Frahm fra Lübeck, som under sitt eksil kalte seg Willy Brandt og senere offisielt tok dette navnet. Brandt hadde på det tidspunktet fått norsk statsborgerskap av eksilregjeringens ambassade, etter at han var blitt fratatt sitt tyske. Selv om både Willy Brandt og Rut Hansen var gift på hver sin kant innledet de et forhold.
Etter at Rut Hansens første mann døde og Brandt ble skilt i 1948 giftet de seg. Under sitt mer enn tredve år lange ekteskap fikk de sønnene Peter (f. 1948), Lars (f. 1951) og Matthias Brandt (f. 1961).
Ekteparet slo seg ned i Vest-Berlin, der Brandt i 1957 ble valgt til regjerende borgermester (bystatens statsminister). Det er blitt hevdet at Willy Brandt ikke kunne gjort sin karriere uten Rut Brandt. Gjennom sin åpne og kommunikative væremåte skaffet hun ekteparet mye sympati og fungerte ofte som talerør for ektemannen. Brandt ble i 1966 tysk utenriksminister, og var fra 1969 til 1974 tysk kansler. Rut Brandt var ved hans side Tysklands de facto førstedame (presidentparet har høyere rang, men mindre innflytelse).
I årene etter at Brandt gikk av som kansler som følge av Guillaume-skandalen bodde de hver for seg. Da Brandt i 1979 innledet et forhold med Brigitte Seebacher bad Rut Brandt om skilsmisse, som ble innvilget i 1980. Rut og Willy Brandt møttes for siste gang på dagen for skilsmissen.
Hun fortsatte å være aktiv i samfunnslivet i Bonn etter skilsmissen.
Etter ønske fra Brandts tredje hustru Brigitte Seebacher ble Rut Brandt utelukket fra statsakten i forbindelse med Willy Brandts død og hans begravelse. Dette vakte sterke reaksjoner.
Rut Brandt døde 28. juli 2006 etter lengre tids sykdom, 86 år gammel i Berlin.
Litteratur
- Alltid kom jeg hjem. Tiden forlag, 1991. ISBN 82-10-03433-2
- Freundesland. Erinnerungen. Hamburg: Hoffmann & Campe, 1992. ISBN 3-455-08443-5. (Tysk utgave av "Alltid kom jeg hjem")
- Wer an wen sein Herz verlor: Begegnungen und Erlebnisse. München: List Verlag, 2003. ISBN 3-548-60348-3.
Eksterne lenker
- odin.no Tale av statsminister Kjell Magne Bondevik (tysk)