Lærdal

Lærdal
Land	Norge
Fylke	Sogn og Fjordane
Hovedstad	Lærdalsøyri
Areal	1 341 km²
Befolkning	2 153 (2007)
Bef.tetthet	1,61 innb./km²
Antall husholdninger	938
Språk	Nynorsk
Nettside	www.laerdal.kommune.no
	Politikk
Ordfører	Arne Sanden (Ap) (2007)
	; Lærdal; 61°03′04″N 7°35′52″Ø
	Lærdal på Commons

Lærdal er en kommune og et dalføre i Sogn og Fjordane. Kommuneadministrasjonen ligger på Lærdalsøyri. Kommunen strekker seg fra Sognefjorden til Oppland og Buskerud fylkesgrenser på henholdsvis Filefjell og Hemsedalsfjell. Lærdal grenser i nord til Årdal, i øst til Vang og Hemsedal, i sør til Ål og Hol, i sørvest til Aurland, og i nordøst til Sogndal. Kommunen har også noen hundre meter sjøgrenselinje til Luster og Vik. Lærdal er forholdsvis stort, kommunen strekker seg over 1341 kvadratkilometer. Av de nær 2.200 innbyggerne er nesten 1.200 bosatt i kommunesenteret Lærdalsøyri, resten bor i grendelagene Borgund, Ljøsne, Tønjum, Erdal, Frønningen og Strendene.

Knutepunkt

Lærdal har alltid vært et viktig knutepunkt mellom Østlandet og Vestlandet. I dalføret står nå minner fra minst fem generasjoner med veganlegg som gjorde det mulig å bevege seg mellom Oslo (Christiania)} og Bergen både sommerstid og vinterstid helt siden Kong Sverres tid. Nå går stamvegen Europavei 16 gjennom kommunen, og slik fortsetter Lærdal sin viktige funksjon som knutepunkt. Stamveien inneholder blant annet verdens lengste vegtunnel, Lærdalstunnelen, som ble åpnet av Kong Harald V 27. november 2000. Tunnelen var siste ledd i å gi Norge en ferjefri og vintersikker helårsveg mellom landets to største byer. Årsdøgntrafikken er 1950 kjøretøyer, der tungtrafikken utgjør nær 20%. Arbeidet med ny veg gjennom Lærdal startet i 2001 og er foreløpig utført i to byggetrinn. Første byggetrinn, fra Seltun til Voldum, en parsell på 7,4 km, ble åpnet for trafikk i juli 2004. Prosjektet omfattet i hovedsak Seltatunnelen (1,6 km), Borgundstunnelen (3,0 km) og ny veg i dagen på 2,7 km. Andre byggetrinn, fra Voldum til Borlaug, som ligger ved vegkrysset mot Valdres/ Hemsedal, kom i gang ved årsskiftet 2005/06 og skal stå ferdig våren 2008. Prosjektet omfatter utvidelse av nåværende Europavei 16fra Voldum til like vest for Steinklepp og ny vegtrasé videre med bl.a. Bergsbrui (144 m) over Lærdalselvi, Eråksbrui (98 m) og Tuftåstunnelen (1900 m). Statens vegvesen startet høsten 2007 arbeidet med å lage reguleringsplaner for Europavei 16på strekningen fra Borlaug til Oppland grense. Traseen ble vedtatt i Lærdal kommunestyre i mai 2005. Det skal lages to reguleringsplaner for strekningen, Borlaug-Maristova og Maristova-Oppland grense. Planen Borlaug-Maristova vil inkludere ny rundkøyring på Borlaug nordøst for eksisterende kryss med ca. 300 m omlegging av Europavei 16 mot Lærdal og ca. 400 m omlegging av Riksvei 52 mot Hemsedal.

Gjennom Lærdal gikk også landets første telegraflinje mellom Oslo og Bergen.

Næringsliv

Lærdal har lange tradisjoner innen jordbruk og dette sysselsetter mange. Nedre del av dalføret har et av landets beste klimatiske forhold for grønnsakdyrking. Tidligproduksjon av poteter og grønnsaker er viktig, og de siste årene er bær- og morellproduksjon kommet for fullt.
Største arbeidsplassen er Lærdal sjukehus, med cirka 150 ansatte, og som er lokalsykehus for syv kommuner i Sogn. Lærdal fortsetter sine lange tradisjoner innen telekommunikasjon med å ha en av 1881's sentraler med cirka 100 ansatte. Bygda har også litt treindustri, og en betydelig mengde arbeidsplasser innen bygging av hus og hytter (byggentreprenører).
Turisme er ein viktig del av næringsstrukturen. Turistene kommer til Lærdal i hovedsak på grunn av den ville vestlandsnaturen. Naturinformasjonssenteret Norsk Villakssenter ligger ved Lærdalselvi sine bredder på Lærdalsøyri.

Jakt og fiske

Dalføret med alle fjellene rundt har rike muligheter for jakt på hjort, reinsdyr og elg. Det kan fiskes i flere titalls fjellvann, i tillegg til Lærdalselvi og Lærdalsfjorden, en arm av Sognefjorden.

Gjennom dalføret renner Lærdalselvi, populært kalt "Dronningen blant lakseelver", som er en av landets mest berømte storlakselver internasjonalt. I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus Salaris oppdaget i elven, og elven ble behandlet med rotenon i 1997. Parasitten dukket opp igjen og elven ble rebehandlet med surt aluminium høsten 2005 og våren 2006. Likevel ble parasitten påvist på en lakseunge 16 kilometer opp fra elvemunningen i oktober 2007. I mellomtiden har sportsfiskerne vært tilbake, en rik tradisjon som startet med engelske lorder i 1850-årene. Nedbørfeltet til Lærdalselvi er på 1183 km². Deler av nedslagsfeltet er regulert og tre kraftstasjoner produserer om lag 1.000 GWH per år.

Klima

Lærdal har et svært tørt klima, med 500-600 mm nedbør årlig i de bebodde områdene. Nedbørnormalene (1961-90) er for Moldo like øst for Lærdalsøyri 491 mm årlig, Borgund - Lo (407 m o h) ved Borgund stavkirke 510 mm, Borlo (502 m o h) ved krysset E16-RV 52 Hemsedalsfjellet 578 mm og Øljusjø pumpekraftverk (1124 m o h) ved RV 52 på Hemsedalsfjellet 560 mm. Også stasjonene ved E16 opp mot Filefjell får lite nedbør: Maristova (816 m o h) 714 mm, Nedre Smeddalsvatn (914 m o h) 735 mm, Slutebrui (932 m o h) 640 mm og Øvre Smeddalsvatn (932 m o h) 560 mm. Bøndene i Lærdal var blant de første i landet som begynte med kunstig vanning.

Kulturminner

Lærdal er svært rik på kulturminner og kulturlandskap. De meste kjente kulturminnene er Borgund stavkyrkje fra cirka 1180, det prisbelønte og vernede trehusmiljøet Gamle Lærdalsøyri fra 17- og 1800-tallet med 161 trehus i blant annet sveitserstil, og de historiske vegtraseene gjennom dalen - blant annet Vindhella fra 1840-årene og vegen forbi Galdane fra 1793. Selv om det meste av lærdalsdalføret er et kulturlandskap, er Galdane mest kjent: en typisk vestlandsk husmannsplass med bosetning fra midten av 1600-tallet til 1947. Deler av Lærdal står på UNESCOs verdensarvliste.