Hopp til innhold

Richard Herrmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Richard Herrmann
Født11. sep. 1919[1]Rediger på Wikidata
Larvik (Vestfold)
Død14. juni 2010[2][1]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo
BeskjeftigelseJournalist, skribent, korrespondent, reporter, radioprogramleder Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserBokhandlerprisen (1969)
Cappelenprisen (1983)
Riksmålsforbundets litteraturpris (1988)
Lytterprisen (1974)

Fritz Richard Herrmann (1919–2010) var en norsk journalist, sakprosaforfatter og kringkastingsmann. Han var blant annet NRKs London-korrespondent 1964–1977 og skrev en rekke bøker om britisk historie og hverdagsliv.[3] Han var med å etablere NRKs nye radiokanal P2.

Liv og virke

Richard Herrmann var sønn av verksmester Carl Richard Herrmann (1888–1966) og hans hustru Karoline Marie Andersen (1894–1977).

Etter examen artium i Larvik i 1939 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo.

Journalist

Han fikk tilbud om ansettelse i Norsk Telegrambyrå (NTB) høsten 1941. Byrået var på det tidspunkt i ferd med å bli nazifisert, og det var et krav om at de ansatte skulle melde seg inn i Nasjonal Samling. Herrmanns medlemskap varte bare noen uker. De fleste NTB-medarbeiderne som arbeidet i det nazifiserte NTB under krigen, unngikk strafferettslig forfølgelse, men Norsk Presseforbund bestemte at disse ble utelukket som medlemmer i en periode.

Han giftet seg i 1948 med sykepleier Torlaug Lea (11. august 1919 – 19. desember 2007), datter av fabrikkeier Gustav Lea og Teresia Jensen.

Herrmann var ansatt i Reuters' europeiske avdeling i London fra 1952 til 1964. Fra 1961 var han som redaktør for Reuters' britiske avdeling.[4][5] Fra 1952 var han frilansmedarbeider i NRK, før han ble fast London-korrespondent for NRK fra 1964 til 1975. Etter at han kom tilbake til NRK i Oslo arbeidet han fra 1977 i Radioens programsekretariat til 1984. Her hadde han ansvar for oppbygging av NRK P2. Han hadde også en rekke radiokåserier i perioden.

Herrmann har skrevet flere bøker om britenes historie og samfunns- og dagligliv.

Han ble tildelt Narvesenprisen for fremragende journalistisk virksomhet i 1967.

Bibliografi

  • 1967 – Over til London
  • 1968 – Paradisveien
  • 1970 – Bak den svarte døren
  • 1972 – Under Big Ben
  • 1976 – Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball
  • 1976 – Kvinner for freden
  • 1983 – London: Mine gleders by
  • 1985 – Seks skudd ved sengetid og andre mord
  • 1986 – Livet med Elizabeth og andre kongelige personer
  • 1986 – Død mann fra skyene – historiene om Donald Hume[6], John Christie, John George Haigh og Neville Heath (bare som lydbok)
  • 1987 – Victoria: en dronning for sin tid
  • 1988 – Maria Stuart og hennes verden
  • 1990 – Gammel krone for ny tid: da solen gikk ned over det britiske verdensriket
  • 1991 – En dikter fra Stratford (bare som lydbok)
  • 1992 – Med skjebnen i hånden: Churchill-slekten i krig og fred
  • 1993 – Fotballen: Den alvorlige leken

Priser

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Fritz Richard Herrmann, Norsk biografisk leksikon ID Richard_Herrmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «(no) Richard Herrmann» i Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ Richard Herrmann - Norsk biografisk leksikon
  5. ^ Maria Nakken: En studie av NRKs utenrikskorrespondentnett 1964-2004 - Institutt for medier og kommunukasjon/UiO 2007) s. 35-36
  6. ^ «Murder for Profit». Arkivert fra originalen 24. desember 2011. Besøkt 1. september 2011. 

Eksterne lenker

Forgjenger 
Ingen forgjenger
NRKs korrespondent i London
19641975
Etterfølger
Forrige mottaker:
Odd Eidem og
Hans Heiberg
Vinner av Bokhandlerprisen
delt med Finn Alnæs

Neste mottaker:
Leif B. Lillegaard
(1981)
Forrige mottaker:
Bjørg Vik og
Jahn Otto Johansen
Vinner av Cappelenprisen
delt med Otto Øgrim,
Helmut Ormestad
og Kåre Lunde

Neste mottaker:
Lars Saabye Christensen,
Ove Røsbak,
Rune Belsvik og
Karin Sveen
Forrige mottaker:
Kjell Askildsen
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Gunvor Hofmo