Bleiksøte
| Bleiksøte | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Gentianella aurea (L.) Harry Sm. | |||
| Populærnavn | |||
| bleiksøte, bleksøte | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | søterotfamilien | ||
| Tribus | Gentianeae | ||
| Slekt | bakkesøteslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | strandeng | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa, Grønland, Mongolia | ||
Bleiksøte (Gentianella aurea) er en ett- eller toårig urt i søterotfamilien.
Den blir 5–20 cm høy og er forgreinet fra grunnen med lange, bøyde stengler. Rosett- og stengelblad er bredt ovale. Blomstene sitter på et kort skaft og har store støtteblad. Krona er fire- eller femtallig, blekt blåfiolett–gulhvit med spisse fliker og mindre enn 12 mm lang. Det er ingen hårkrans i svelget på kronrøret. Begerflikene er like lange som kronflikene. Blomstringstida er juli–august.[1][2]
De vanligste voksestedene er strandenger på sand- eller skjelljord, men den kan også vokse på berghyller, grasbakker, enger og vegkanter. Planten vokser som regel i lavlandet ved kysten. Den svenske bestanden i Tjårgesvare i Padjelanta nasjonalpark vokser riktignok 650–700 moh., men likevel bare ca. 30 km fra nærmeste norske fjord.[3][1]
Bleiksøte er utbredt i nordlige deler av Norge og Sverige, i Kilpisjärvi i Finland, og på Kolahalvøya, Island og Grønland. Arten er også kjent fra Mongolia. I Norge er bleiksøte vanlig i kyststrøkene fra Bud i Romsdal nordover til russergrensen, og den finnes også noen steder i innlandet, for eksempel i Saltdalen.[4][5][6][7]
I Sverige er arten fredet, og den har status sårbar (VU) på svensk rødliste. Bleiksøte er fra gammelt av kjent fra to svenske områder: naturlig i Tjårgesvare i Lule lappmark, og innført for lenge siden i Björkliden og Abisko ved E10 i Torne lappmark. En ny lokalitet med 20 000 individer ble oppdaget på Kiruna lufthavn i 2014.[3][8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 473. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 308. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ a b «Blekgentiana». Artfakta. Artdatabanken. Besøkt 12. januar 2024.
- ^ «Gentianella aurea». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 6. januar 2024.
- ^ K. Marhold (2011). «Gentianella aurea». Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 6. januar 2024.
- ^ S. Baasanmunkh m.fl. (2022). «Flora of Mongolia: annotated checklist of native vascular plants». PhytoKeys (192): 63–169. ISSN 1314-2003. doi:10.3897/phytokeys.192.79702.
- ^ «Bleiksøte Gentianella aurea». Artskart. Artsdatabanken. Besøkt 6. januar 2024.
- ^ M. Stenmark og D. Segerlind (2014). «Naturvärden på Kiruna Airport». Faunistica: 1–31. doi:10.13140/RG.2.2.29378.66249.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bleiksøte i Encyclopedia of Life
- (en) bleiksøte i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bleiksøte hos Artsdatabanken
- (sv) bleiksøte hos Dyntaxa
- (en) bleiksøte hos ITIS
- (en) bleiksøte hos NCBI
- (en) bleiksøte hos Panarctic Flora
- (en) bleiksøte hos The International Plant Names Index
- (en) bleiksøte hos Tropicos
- Gentianella aurea – detaljert informasjon på Wikispecies
