Mehmet III
Mehmet III | |||
---|---|---|---|
Født | 26. mai 1566 Manisa | ||
Død | 22. des. 1603[1][2] (37 år) Konstantinopel | ||
Beskjeftigelse | Hersker | ||
Embete | |||
Partner(e) | Handan Sultan Halime Sultan | ||
Far | Murad III | ||
Mor | Safiye | ||
Søsken | Ayshe Sultan Fahriye Sultan Fatma Sultan Hümaşah Sultan Mihrimah Sultan | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
Gravlagt | Tomb of Mehmed III | ||
Signatur | |||
Mehmet III, født 26. mai 1566 i Manisapalasset i Manisa i Det osmanske rike, død 22. desember 1603 i Topkapı-palasset i Istanbul, var sultan i Det osmanske rike fra 1595 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tronbestigelse
[rediger | rediger kilde]Mehmed III var sønn av sultan Murad III som døde i 1595 og hans albanske kone Safiye Sultan. For å forhindre fremtidig strid om arveretten og tronen lot han sine nitten yngre søsken og halvsøsken drepe da han kom til makten. De fleste var fortsatt mindreårige.[3] Han tok også livet av en av farens elskerinner som var gravid.
Denne praksis ble ikke fulgt av hans etterfølgere på tronen. I stedet for å myrde søsken som kunne tenkes å ville gripe makten ble de senere holdt i streng husarrest resten av livet.[4] På denne måten ble Ahmed Is potensielle tronfølgere holdt i et «prinsefengsel» i Seraglio (seraljet), og senere ble de forvist til de såkalte Prinseøyene (Demonesøyene, tyrkisk Adalar), en øygruppe i Marmarahavet som fikk navn etter denne funksjonen.
Regentskap
[rediger | rediger kilde]Mehmed III levde et rolig og avslappet liv, og overlot regjeringsforretningene til andre, sannsynligvis sin mor Safiye eller vekslende storvesirer som var administrasjonens ledere («statsminister») i riket.
I hans regjeringstid pågikk «den lange tyrkerkrig» fra 1593 til 1606, der Mehmed som første sultan siden Suleiman Is tid personlig overtok den militære kommandoen. I 1596 erobret den osmanske hær det nordungarske Eger og beseiret habsburgerne i slaget ved Mezőkeresztes nær ved Mezőkeresztes (nå i komitat Borsod-Abaúj-Zemplén i Ungarn), hvor Mehmed i det pågående slaget måtte overtales til ikke å rømme fra slagfeltet.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041733[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Mehmed III, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Mehmet III. Arkivert 5. september 2017 hos Wayback Machine. Auf: tuerkenbeute.de ; zuletzt abgerufen am 24. März 2017.
- ^ Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Ahmet I. Arkivert 5. september 2017 hos Wayback Machine. Auf: tuerkenbeute.de ; zuletzt abgerufen am 24. März 2017.
- ^ İbrahim Peçevî, Bekir Sıtkı Baykal: Peçevi tarihi. Band II (= Kültür Bakanlığı yayınları, Band 467). Kültür Bakanlığı, Ankara 1999, ISBN 975-17-1109-6; sowie die frühere Ausgabe von İbrahim Peçevî, Murat Uraz: Pecevi Tarihi. Band II. Türk Neṣriyat Yurdu, Istanbul 1968-69.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Perthes, Gotha 1908–1913; Nachdruck: Frankfurtam Main 1990.
- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300–1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Mehmed III.. In: Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 3. München 1979, S. 140 f.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300-1789. Band I. Paris/ Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
Forgjenger Murat III |
Osmansk sultan 1595–1603 |
Etterfølger Ahmed I |