Aberystwyth
| Aberystwyth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Ceredigion | ||
| Trad. grevskap: | Cardiganshire | ||
| Bevart grevskap: | Dyfed | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Cardigan Bay Ystwyth | ||
| Grunnlagt | 1109 (Julian) | ||
| Oppkalt etter | Ystwyth | ||
| Postnummer | SY23 | ||
| Retningsnummer | 01970 | ||
| Areal | 531,81 hektar[1] | ||
| Befolkning | 13 000 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 24,52 innb./hektar | ||
 Aberystwyth 52°25′00″N 4°04′00″V | |||
Aberystwyth (eng. uttale [æbəˈrɪstwɪθ], walisisk uttale [abɛrˈəstʊɨθ] dvs. betoning av første y) er en historisk markeds- og havneby i Ceredigion i Wales, Storbritannia. Den har ca. 13 000 innbyggere (2011). Navnet betyr «Ystwyths munning». Byen ligger nær stedet hvor elvene Ystwyth og Rheidol renner sammen, omkring midt i Cardiganbukten og munner ut i havet. Aberystwyth forkortes som regel til "Aber" på folkemunne.
I Aberystwyth ligger Aberystwyth University, College of Librarianship Wales og Welsh Agricultural College med tilsammen omkring 7 000 studenter. Studentene setter i dag et sterkt preg på byen. Aberystwyth University er særlig kjent for det velrenomerte Fakultet for Internasjonal Politikk, grunnlagt i 1919, og dermed det første av sin type i verden. Fakultetet har trukket til seg en rekke kjente navn innenfor internasjonale studier, deriblant E. H. Carr, Leopold Kohr, Andrew Linklater, Ken Booth, Steve Smith and Michael Cox.
Aberystwyth var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1865, 1916, 1952 og 1992.
I Aberystwyth ligger også det walisiske nasjonalbiblioteket (National Library of Wales, Llyfrgell Genedlaethol Cymru)[2].[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1109 ble det bygget en normannisk festning på høyden som nå heter Castle Hill, og det er dette som utgjør starten på byens historie. Festningen ble ødelagt av waliserne, og i 1277 bygde Edvard I av England Aberystwyth Castle. Fra 1404 til 1408 hadde Owain Glyndwr kontroll over slottet, men han måtte til slutt overgi det til prins Harry.
Kort tid etter dette fikk byen sitt charter, og het da Ville de Lampadarn, etter de gamle walisiske navnet Llanbadarn Gaerog, «det befestede Llanbadarn». Den kalles det samme i et charter fra Henrik VIII, men under Elisabeth I hadde den navnet Aberystwyth.
I 1647, under den engelske borgerkrigen, raserte parlamentarianerne slottet, slik at det nå er lite igjen av det bortsett fra ruiner av tre tårn.