Iver Albert Juel
| Iver Albert Juel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. sep. 1818[1] | ||
| Død | 3. juni 1901[1] (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Trelasthandler, skipsreder | ||
| Far | Anders Juel | ||
| Barn | Alfthan Vogt Brocklesby Juel Julius Christian Juel Einar Juel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Iver Albert Juel (født 25. september 1818 på Eik i Skoger, død 3. juni 1901 på Bragernes) var en norsk trelasthandler, skogeier, brukseier, skipsreder, fabrikkeier, bankdirektør, varaordfører og overformynder i Drammen.
Han tilhørte slekten Juel fra Skoger og var sønn av proprietær, skipsreder og lensmann i Skoger Anders Juel og Sara Marthine Fegth, datter av trelasthandler Jacob Fegth (1761–1834). Han var oppkalt etter sin onkel Iver Fegth (1798–1816). Som barn hadde han, hans søsken og en del av hans fettere og kusiner dikteren Hans Hanson som huslærer.
I 1847 etablerte han egen virksomhet som trelasthandler på Tangen med fokus på eksport av bjelker til Nederland, og samme år overtok han sin morfar Jacob Fegths staselige gård i Havnegaten 10. Han hadde også eierinteresser i skipsrederi og eide en vannsag. I Sarpsborg startet han sammen med Benjamin Wegner i 1856 trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. I 1863 startet han i Kragerø trelastfirmaet Juel, Lorentzen og Mürer. Etter at firmaet ble oppløst i 1879 overtok han dets skogeiendommer i Drangedal og Tørdal, til sammen 120 000 mål, som i 1890-årene ble overtatt av sønnene Anders og Joh. Fr. Juel. I 1872 stiftet han sammen med andre trelasthandlere i Drammen og omegn trelastfirmaet Hillringsbergs A/B i Värmland. Han eide også en rekke store skogeiendommer andre steder i Norge: Skasberget i Grue, Store Steien i Alvdal, Sevre skog i Nes, Aker skog i Soknedalen på Ringerike, Rotegar skog ved Pålsbufjorden, Bakkerud skog i Flesberg og Lande skog i Flesberg.
Han var med å stifte brannforsikringsselskapet Norge og var direksjonsmedlem der, var direksjonsmedlem i Drammens Privatbank, varaordfører i Drammen 1867–68, direksjonsmedlem i Drammen–Randsfjordbanen og Christiania–Jarlsbergbanen. I slutten av 1860-årene startet han sammen med fem andre drammensere Drammens Damphøvleri på Brakerøya. I 1870-årene eide han en mineralvannfabrikk i Treschows gate 1.
Han ble i 1869 utnevnt til ridder av Vasaordenen, men satte liten pris på utmerkelsen og bar den aldri. I 1884 skjenket han Drammens Barnehjem gården Lolland i Skoger.[2] Han døde på sin eiendom Fjellheim ved Brakerøya, der han bodde fra 1880.
Han var gift med Frederikke Wilhelmine Thorne (1827–1900), datter av trelasthandler og stortingsmann Johan Frederik Thorne. De var foreldre til brukseier, ordfører i Kragerø, bankdirektør mm. Einar Juel (1866–1942), trelasthandler Julius Christian Juel (1853–1930), trelasthandler Anders Juel (1852–1926), overrettssakfører Alfthan Vogt Brocklesby Juel (1857–1937) og cand.med. Ivar Albert Juel (1861–1897). Han var oldefar til gullsmedene Torolf Prytz jr. og Grete Prytz Kittelsen.
Iver Albert Juel vokste forøvrig opp med kusinen Caroline Louise Salvesen. Hennes sønn Bernhard C. Pauss ble senere gift med datteren til Wegner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b byleksikon.drmk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Skogerboken s. 254
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Einar Juel: Familien Juel fra Skoger og Drammen med enkelte kognater; Efter optegnelser av avdøde A. Juel. Oslo 1937.
- «Juel, Iver Albert», i Per Otto Borgen, Drammen byleksikon, bd. 2 (Skoger/Konnerud), s. 74–76, Drammen, Forlaget for by- og bygdehistorie, 1998, ISBN 82-91649-05-7