Piaristene

Piaristene (latin: Patres piarum scholarum, «fromme skolers fedre») er en katolsk regulærklerikerorden.

Piaristordenen er fremvokst av en forening som ble opprettet i 1597 i Roma av spanjolen Josef av Calasanz og som i 1617 nle anerkjent av pave Paul V som kongregasjon og i 1621 opphøyd til orden av pave Gregor XV, med tittelen Congregatio Paulina clericorum regularium.

Den er en av presteordnene. Tilføyd de vanlige munkeløftet var det løfte å kostnadsfritt undervise både fattige og foreldreløse barn. Etter ignorantbrødrene ble den i sine velmaktstider den katolske kirkes fremste samfunn for den mannlige ungdoms undervisning.

Allerede i 1597 åpnet Josef av Calasanz den første offentlige kostnadsfrie folkeskolen, og sterk utberedelse skjedde i Italia. En krise på 1640-tallet berøvet samfunnet status som orden, og stifteren ble trukket for inkvisisjonstribunalet og ble avsatt. I 1669 ble piaristene igjen fikk status som orden og fikk nå sin største utberedelse i Østerrike.

I den periode jesuittordenen var opphevet gjorde piaristene sin kirke omfattende tjenester ved å søke å ta seg av også den høyere utdannelse. Sekulariseringen av skolevesenet også i de viktigere katolske land innebar naturligvis en kraftig tilbakagang for piaristene.

I spissen står en præpositus generalis, som residerer i Collegio Calasanzio i Roma.

Kilder

• Piarister i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)