Rhode Island
| State of Rhode Island and Providence Plantations | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Providence | ||||
| Største by | Providence | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 4 001,66 km² 2 706,36 km² 1 295,3 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 1 052 567 (2010) 263,03 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 13 år: 1790 | ||||
| Forkortelse | RI | ||||
| Tidssone | UTC -5/-4 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | Daniel McKee | ||||
| Beliggenhet | |||||
 State of Rhode Island and Providence Plantations (rødt) i USA | |||||
.svg)
Rhode Island (offisielt State of Rhode Island and Providence Plantations) er en delstat i USA. Med et totalareal på 4 005 km² er Rhode Island den minste delstaten i USA.
Navn
I de senere årene har tilstedeværelsen av ordet «plantation» i statens offisielle navn blitt utfordret, og 25. juni 2009 vedtok Rhode Island General Assembly å holde en folkeavstemning om uttrykket «and Providence Plantations» skulle bli strøket fra det offisielle navnet. De som ønsket å endre dagens navn fremholdt at ordet «plantation» refererer til britisk kolonipraksis med å etablere bosetninger som utestengte den innfødte befolkningen. De argumenterte med at ordet symboliserte arven fra den brutale utestengningen av de innfødte, og innføringen av slaveriet både i koloniene og etter løsrivelsen fra England. Rhode Island avskaffet formelt slaveriet i 1652, men denne loven ble ikke håndhevet og området var tidlig på 1700-tallet «episentrum for den nordamerikanske slavehandelen» («the epicenter of the North American slave trade»), ifølge Brown Daily Herald).[1][2] Forsvarerne for dagens navn hevdet at ordet «plantation» var et gammelt engelsk synonym for «koloni» og hadde ingen referanse til slaveri. Folkeavstemningen ble avholdt 2. november 2010, og velgerne stemte for å beholde dagens navn med overveldende flertall (78% mot 22%).[3]
Historie
I 1614 besøkte den nederlandske oppdageren Adriaen Block øya som nå kalles Block Island.
Roger Williams ble i 1635 bannlyst fra puritanernes Massachusetts Bay-kolonien for kjetteri og for å ha uttalt at den engelske kongen ikke hadde noen rett til å utstede skjøter på jord som tilhørte indianerne. Han bodde en stund blant indianerne, før han i 1636 bosatte seg ytterst i Narragansett Bay nær Moshassuck-elven. Han kalte stedet Providence (= forsyn) og erklærte den for et sted med religiøs frihet for baptist-bosettere. Historisk er området unikt, da det ble kjøpt to ganger, en gang fra kongen av England og en gang fra innfødte amerikanske stammer som levde der.
Anne Hutchinson ble bannlyst fra Massachusetts høsten 1637 fordi hun hevdet at bare Guds nåde gav frelse, og at gode gjerninger ikke hadde noen innvirkning på muligheten for å få evig liv. Ingen kunne sette henne fast i lærespørsmål, men guvernør John Winthrop som var tiltagende maktglad, hadde nå også tatt tittel av justisminister, og mente at hun som kvinne var «trådt ut av sin naturlige plass»,[4] et argument som i de følgende århundrer ble brukt mot kvinner og minoritetsgrupper straks de ytret en mening om noe. Hutchinson fortsatte å uttrykke sin tro på at folk kunne snakke med Gud selv, ikke nødvendigvis gjennom en prest. Hun og noen andre, inkludert William Coddington og John Clarke, grunnla byen Portsmouth på Aquidneck Island. I 1639 forlot Coddington Portsmouth og grunnla Newport på Aquidneck Island.
Samme år ble et formelt styre etablert for øya. Coddington ble den første guvernøren og Philip Sherman den første sekretær. I 1643 grunnla Samuel Gorton Shawomet, som nå kalles Warwick.
Aquidneck Island ble forandret til Rhode Island i 1644. 18. mai 1652 innførte Rhode Island den første loven i Nord-Amerika som forbød slaveri, men denne loven ble ikke håndhevet og slavehandelen florerte.[1][2]
Karl II av England gav John Clarke en kongelig kontrakt 8. juli 1663 til Rhode Island og Providence plantasjene som forente de to koloniene til en. Rhode Island var den eneste av de tretten koloniene som hadde fullstendig religiøs frihet. Under kontraktens betingelser, kunne bare landeiere stemme. Før den industrielle revolusjonen, da de fleste menneskene var landbrukere, var dette regnet som demokratisk. Den kongelige kontrakten ble brukt som statens konstitusjon til 1842.
1664 ble koloniens emblem adoptert. Det viser et anker og ordet HOPE.
Kong Filips krig fant sted i 1675–1676. Kong Filip (Metacomet) var høvdingen av Wampanoag-indianerne. Bosetterne i Portsmouth hadde kjøpt sitt land fra hans far, Massasoit. Kong Filip gjorde opprør mot engelskmennene. De første angrepene var rundt Narrangansett Bay, men spredte seg gjennom New England.
Rhode Island var den første av de britiske koloniene i Amerika som erklærte sin uavhengighet 4. mai 1776. Rhode Island var den siste av de opprinnelige 13 statene som ratifiserte USAs konstitusjon (29. mai 1790), og gjorde dette kun etter å ha blitt truet av å få sin eksport tollbelagt som en utenlandsk nasjon.
Ettersom den industrielle revolusjonen flyttet store antall av arbeidere inn i byene, utviklet en permanent landløs og derfor stemmeløs klasse seg. I 1829 kunne ikke 60 % av statens frie hvite menn stemme. Flere forsøk ble gjort for å ta seg av dette problemet. I 1842 skrev Thomas Dorr et utkast til en liberal konstitusjon som ble vedtatt gjennom folkeavstemning. Men den konservative sittende guvernøren, Samuel Ward King, motsatte seg folkets ønsker, noe som førte til Dorr-opprøret. Selv om dette kollapset, ble en modifisert versjon av konstitusjonen vedtatt i november som tillot alle hvite menn å stemme som eide land eller kunne betale $1 i stemmeskatt.
Befolkning
United States Census Bureau anslår befolkningstallet den 1. juli 2011 i Rhode Island til å være 1 051 302, en nedgang på 0,12 % fra folketellingen i 2010.[5]
Befolkningsutvikling
| Befolkningsutviklingen i Rhode Island 1790–2010 | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1790 | 68 825 | - % | ||
| 1800 | 69 122 | 0,4% | ||
| 1810 | 76 931 | 11,3% | ||
| 1820 | 83 059 | 8,0% | ||
| 1830 | 97 199 | 17,0% | ||
| 1840 | 108 830 | 12,0% | ||
| 1850 | 147 545 | 35,6% | ||
| 1860 | 174 620 | 18,4% | ||
| 1870 | 217 353 | 24,5% | ||
| 1880 | 276 531 | 27,2% | ||
| 1890 | 345 506 | 24,9% | ||
| 1900 | 428 556 | 24,0% | ||
| 1910 | 542 610 | 26,6% | ||
| 1920 | 604 397 | 11,4% | ||
| 1930 | 687 497 | 13,7% | ||
| 1940 | 713 346 | 3,8% | ||
| 1950 | 791 896 | 11,0% | ||
| 1960 | 859 488 | 8,5% | ||
| 1970 | 946 725 | 10,1% | ||
| 1980 | 947 154 | 0,0% | ||
| 1990 | 1 003 464 | 5,9% | ||
| 2000 | 1 048 319 | 4,5% | ||
| 2010 | 1 052 567 | 0,4% | ||
| Kilder: Kilde: 1910-2010[6] | ||||
Fylker i Rhode Island
Det er kun fem fylker i Rhode Island, kun Delaware med tre, har færre fylker enn denne lille delstaten.
Økonomi
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 45,7 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 5,1% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 11,3% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 37.388 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Religion
Religiøst fordeler statens befolkning seg således:[7]:
- Kristendom – 87.5%
- Katolikker – 63.6%,
- Protestanter – 21.6%
- Baptister – 6.3%
- Episkopale – 5.1%
- Andre protestanter – 3.2%,
- Ikke-konfesjonelle protestanter – 7%,
- Andre kristne – 2.3%
- Jøder – 1.6%,
- Muslimer – 0.4%
- Selvidentifiserte ikke-religiøse – 6%,
- Andre religioner – 4.5%;.
Rhode Island har den høyeste prosentandel katolikker blant alle USAs delstater[8], noe som skyldes den historisk sterke innvandring fra Irland, Italia, det fransktalende Canada, Polen og Libanon (maronitter), og senere fra Portugal og fra Latin-Amerika. Men selv om dette er slik, når ingen av statens fylker opp på listen over de ti mest katolske fylker i USA.[8] Rhode Island og Utah er de eneste to delstater der over halvparten av befolkningen tilhører ett enkelt trossamfunn.
Referanser og fotnoter
- ^ a b Wootton, Anne (17. oktober 2006). «In colonial Rhode Island, slavery played pivotal role». Brown Daily Herald.
- ^ a b «Unfollowed abolishment of slavery in 1652 twist to Rhody's past». Warwick Beacon. 18. november 2010. Arkivert fra originalen 16. oktober 2015.
- ^ Macris, Gina (3. november 2010). «Strong 'no' to changing R.I. name». The Providence Journal. Arkivert fra originalen 6. november 2010. Besøkt 25. april 2016.
- ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 23), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-23844-7
- ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011» (CSV). 2011 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. desember 2011. Besøkt 21. desember 2011.
- ^ Resident Population Data. «Resident Population Data – 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 23. januar 2011.
- ^ Religion by Location, Adherents
- ^ a b The Largest Catholic Communities, Adherents
| ||||||||||||||
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Rhode Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
USAs delstater og andre undernasjonale områder i USA | ||
|---|---|---|
| Delstater |
|  |
| Føderalt distrikt | ||
| Oversjøiske territorier | ||