Borgerfriheter
 | Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Borgerfriheter beskriver de friheter som fullstendig beskytter individet fra styresmaktene. Borgerfriheter begrenser styresmaktenes handlefrihet, og setter grenser for deres innblanding i borgernes livsførsel.
Vanlige borgerfriheter omfatter organisasjonsrett, forsamlingsfrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet. I tillegg har man blant annet rettssikkerhet, rett til en rettferdig rettergang, rett til personvern og rett til å bære våpen.
Borgerfriheter som begrep skriver seg tilbake til Magna Carta fra 1215, som igjen baserte seg på tidligere dokumenter.
Per definisjon har demokratier slik som USA og Canada en grunnlov, lovfestede borgerrettigheter, og andre konstitusjonelle dokumenter som spesifiserer og søker å garantere borgerfriheter. Andre stater har vedtatt lignende lover på forskjellig rettslig vis, ved for eksempel å undertegne og ratifisere, eller på annet vis sette i kraft nøkkelkonvensjoner slik som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Det kan kanskje sies at ansvaret for beskyttelsen av borgerfriheter ligger hos alle borgerne i en demokratisk stat, i motsetning til en autoritær stat.
Det eksisterer en del kontroverser rundt de fleste borgerfriheter, og for enkelte langt mer enn andre. Eksempler på kontroversielle borgerfriheter er forplantningsrettigheter, samkjønnet ekteskap, og frihet til å erverve og bære våpen. Et annet emne som ofte er debattert i denne sammenhengen er midlertidig opphevelse, eller endring, av visse borgerfriheter i krigs- og krisesituasjoner, inkludert om dette skal være mulig, og i såfall i hvilken grad.
Borgerfriheter i forskjellige land
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som de fleste europeiske land, inkludert alle EU-land, tilhører, spesifiserer en rekke borgerfriheter, og er i varierende grad i kraft i forskjellig konstitusjonell grad i forskjellige europeiske stater.
Frankrikes Erklæring om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789 nevner mange borgerfriheter, og er i konstitusjonell kraft.
Canadas grunnlov inkluderer en erklæring om rettigheter og friheter, som garanterer mange av de rettigheter som garanteres gjennom den amerikanske grunnloven, med det særegne unntaket av rettigheten til opprettelse av religion. Erklæringen beskytter forøvrig religionsfrihet. Erklæringen utelater også enhver omtale om beskyttelse av personlig eiendom.
Den russiske føderasjons grunnlov garanterer mange av de samme rettigheter og friheter som den amerikanske grunnloven, med unntak av retten til å erverve og bære våpen, f.eks. ytringsfrihet, reliogionsfrihet, organisasjonsfrihet, frihet til å velge språk og annet.
Kinas grunnlov (gjelder kun Fastlands-Kina, ikke Hongkong, Macao og Taiwan) hevder å beskytte mange borgerfriheter.
Storbritannia har ikke noen formell grunnlov, og støtter seg istedenfor til en rekke rettslige konvensjoner og lovgivning. De har undertegnet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som dekker både menneskerettigheter og borgerfriheter. En lov om menneskerettigheter fra 1998 har blitt vedtatt og dekker mesteparten av innholdet i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Den amerikanske grunnloven, prmært gjennom «Bill Of Rights», gir beskyttelse for mange borgerfriheter.
Se også
Eksterne lenker
- About.com: Civil Liberties (en)
- American Civil Liberties Union (en)
- Bill of Rights Defense Committee (en)
- The Cato Institute: Civil Liberties (en)
- USDOJ: Privacy and Civil Liberties Office (en)
- Canadian Muslim Civil Liberties Association (en)
- British Columbia Civil Liberties Association (en)
- Rights, Civil Liberties and Freedoms in Russia (en)
Referanser
- Jean Edward Smith and Herbert M. Levine. Civil Liberties and Civil Rights Debated. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall, 1988.