Hopp til innhold

Observatørstatus i FNs hovedforsamling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salen der FNs hovedforsamling møtes

Observatørstatus i FNs hovedforsamling er en ordning der stater og andre enheter som ikke er medlem av De forente nasjoner inviteres av FNs hovedforsamling til å delta i hovedforsamlingens arbeid, men uten den stemmerett bare fullverdige medlemsstater har. Observatørstatus kan gis stater som ikke er medlem av FN, andre enheter, mellomstatlige organisasjoner og internasjonale ikke-statlige organisasjoner.

Bakgrunn

FN-pakten åpner for medlemskap bare for stater.[1] Per november 2012 hadde FN 193 medlemsstater.[2] Siden 1946 har det utviklet seg en praksis der stater som ikke har fullverdig medlemskap, samt visse mellomstatlige og ikke-statlige organisasjoner, gis permanent observatørstatus i Hovedforsamlingen. Observatørordningen er ikke hjemlet i FN-pakten.[3]

Etter FN-paktens artikkel 71 kan internasjonale ikke-statlige organisasjoner også gis konsultativ status ved FNs økonomiske og sosiale råd. Dette er ikke det samme som observatørstatus i FNs hovedforsamling.

FN skiller mellom observatørstater uten medlemskap, mellomstatlige observatørorganisasjoner med permanent kontor ved FNs hovedkontor, mellomstatlige observatørorganisasjoner uten permanent kontor ved FNs hovedkontor og andre enheter med observatørstatus og permanent kontor ved FNs hovedkontor.

Oversiktene nedenfor er basert på FNs oversikter over observatørstater[4] og permanente observatører,[5] samt fortegnelse over permanente delegasjoner ved FNs hovedkontor.[6]

Observatørstater uten medlemskap

Per november 2012 var det to observatørstater uten medlemskap:

Ordningen med observatørstatus uten medlemskap ble til de første årene av FNs eksistens. Sveits ble invitert til å være observatørstat uten medlemskap i 1946. Etter å ha søkt om fullverdig medlemskap, ble Sveits medlem av FN i 2002. Andre land som har vært observatørstater uten medlemskap er Finland (medlem 1955), Italia (medlem 1955), Japan (medlem 1956) og Østerrike (medlem 1955).[2][3] Palestina hadde observatørstatus som «annen enhet» til 2012, da statusen ble hevet til observatørstat uten medlemskap.

Mellomstatlige organisasjoner som observatører

I tillegg til stater, kan også internasjonale organisasjoner inviteres til å delta i Hovedforsamlingens arbeid som observatører, uten stemmerett. FN skiller mellom internasjonale mellomstatlige organisasjoner og internasjonale ikke-statlige organisasjoner (kalt «andre enheter»), samt mellom organisasjoner som er invitert til å etablere et permanent kontor tilknyttet FNs hovedkontor og organisasjoner som ikke er det.[5]

Mellomstatlige observatørorganisasjoner med permanent kontor ved FNs hovedkontor

Mellomstatlige observatørorganisasjoner uten permanent kontor ved FNs hovedkontor

Andre observatørenheter med permanent kontor ved FNs hovedkontor

Referanser

  1. ^ «FN-pakten», FN-sambandet. «Artikkel 4. - 1. Medlemskap i De forente nasjoner står åpent for alle andre fredselskende stater som påtar seg de forpliktelser som denne Pakt inneholder, og som i organisasjonens øyne er villige til og i stand til å oppfylle disse forpliktelser.»
  2. ^ a b «Member States of the United Nations», De forente nasjoner.
  3. ^ a b «About Permenant Observers», De forente nasjoner.
  4. ^ «Non-member States and Entities», De forente nasjoner.
  5. ^ a b «Intergovernmental Organizations», De forente nasjoner.
  6. ^ Permanent Missions to the United Nations, Protocol and Liaison Service, New York, 2012.

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Observatørstatus_i_FNs_hovedforsamling&oldid=16518300»