Nichirenbuddhisme
| Nichirenbuddhisme 法華系仏教 Hokke-kei bukkyo | |||
|---|---|---|---|
 Statue av Nichiren ved Myōhon-ji | |||
| Stiftet | 28. april 1253 | ||
| Opprinnelse | Seichō-ji, Chiba-prefekturet, Japan | ||
| Virkeområde | Verdensomspennende | ||
| Grunnlegger(e) | Nichiren Daishonin (1222–1282) | ||
Nichirenbuddhisme (japansk: 法華系仏教, Hokke-kei Bukkyo) er en gren av mahāyānabuddhismen, som baserer seg på tekstene til den japanske buddhistmunken og reformatoren Nichiren (1222–1282).
Nichirenbuddhismen er kjent for sitt fokus på Lotussūtraen som Buddhas ultimate lære, og på troen på av at alle mennesker har en iboende buddhanatur og derfor er iboende kapable til å oppnå opplysning i deres nåværende form og deres nåværende livsløp. Retningen er også kjent for sin sterke motstand mot alle andre former for buddhisme, som ifølge Nichiren hadde forlatt den buddhistiske sannheten han hadde oppdaget. Nichirenbuddhismen omfatter et stort antall større skoler og under-skoler, så vel som flere av «Japans nye religioner» (shinshūkyō).
Felles for alle retningene er Daimoku – messing av tittelen på den nevnte sutra, som blir ansett for å inneha «ekstraordinære krefter».[1]
Referanser
- ^ ed, Jacob Neusner, (2003). World religions in America : an introduction (3. ed utg.). Louisville, Ky. ;London: Westminster John Knox. s. 225. ISBN 978-0664224752.