Hopp til innhold

Døde sjeler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Døde sjeler (Russisk: Мертвые души) er Nikolaj Gogols eneste fullførte roman. Den ble utgitt i 1842, under den sensurpålagte tittelen "Tsjitsjikovs eventyr". Originalt var boken tenkt som første del av tre, ikke ulikt Dantes Den Gudommelige Komedie, hvor Døde Sjeler var ekvivalent med Helvete. Gogol skrev også oppfølgeren, Døde Sjeler 2, men denne boken ble ødelagt av Gogol selv, og vi har i dag bare fragmenter av denne verket. Gogol beskrev selv verket som et "episk poem i prosaform".

Tittelen

I Russland fram til 1861 eksisterte det livegenskap. Dette var et system som gjorde bøndene til leilendinger, hvor de var godseiernes eiendom og kunne selges og behandles på samme måte som husdyr. Når godseierne refererte til antall bønder de rådde over, brukte de uttrykket "sjeler". Godseierne var også skattepliktige for alle leilendingene. En folketelling ble gjennomført med et par år mellomrom, og skulle en miste bønder i mellomtiden, gjennom dødsfall eller rømminger, måtte en likevel skatte for disse frem til neste. Dette førte til at de fleste godseiere rådde over, på papiret levende, men i praksis, døde sjeler.

Bakgrunnen

Det eksisterte på Gogols tid endel vandrehistorier om kjøp og salg av slike døde sjeler. Blant annet fortelles det om en godseier som kjøpte opp endel døde bønder for å fortsatt kunne produsere brennevin. Dikteren Aleksandr Pusjkin anbefalte Gogol å skrive en bok om temaet.

Fortellingen

Romanens protagonist, svindleren Tsjitsjikov, reiser rundt og kjøper opp døde sjeler, det vil si bønder som har dødd siden siste folketelling og som dermed fremdeles er i live i teorien. Planen er å kjøpe opp en stor andel slike døde sjeler som han så kan bruke til å ta opp ett stort lån og stikke.

Tolkning

Romanen hadde problemer med sensuren, men kom gjennom, og har i ettertid blitt betraktet som et bitende angrep på hele leilendighetssystemet, selv om han i et senere verk hevdet at dette på ingen måte var meningen. Gogol opplevde heller aldri opphevingen av leilendingssystemet, som tvang seg fram ni år etter hans død.