Hopp til innhold

Sørsamer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 8. des. 2013 kl. 00:09 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (→Utbredelse: Flytter setning ned.)
Artikkelen inngår i serien om

Sørsamer

Sørsamisk draktskikk. Fra museet Saemien Sijte.
Sørsamisk språk

fonologi • morfologi • syntaks

Historie

Vivallen • Bindalstromma • Folldalstromma • Dalbusjøen • Felleslappeloven • Elsa Laula Renberg • Mortenson • Samemøtet i 1917 • Waren Sardne • Dunderlandsdalsulykken • Bergsland • Bull • Sameblod • Fosen-saken

Institusjoner

Saemien Sijte • Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe • Åarjel-saemiej skuvle • Gaaltije • Sijti Jarnge • teater • Daerpies Dierie • Aajege • Gïelem nastedh • Gïeleaernie

Se også

Kategori:Sørsamene

Det bor sørsamer både i Norge og Sverige. Kartet viser tradisjonelle bosettings- og reindriftsområder. Trollheimen er ikke avmerket på dette kartet.
Kart over reinbeitedistriktene i det sørsamiske området i Norge. Reinbeitedistriktene er en offentlig administrativ inndeling. Den tradisjonelle samiske gruppeinndelingen i siida (sørsamisk sitje, flertall sijth) er i dag sammenfallende med reinbeitedistriktene. På svensk brukes uttrykket sameby; merk at det svenske «by» oversettes til «bygd» eller «grend» på norsk.

Sørsamer er en gruppe blant samene i Norge og Sverige. Sørsamenes tradisjonelle bo- og reindriftsområder i Norge strekker seg i dag omtrent fra Ranelva i Nordland til Elgå øst for Femunden i Hedmark. I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbotten, Jämtland og deler av Härjedalen og Dalarna.

Sørsamene utgjør en liten andel av den samiske folkegruppen, og har blitt beskrevet som «en minoritet i minoriteten».[1][2][3] Sørsamisk språk tales av 500–800 personer, og det er omlag 150 personer sysselsatt med reindrift i de sørsamiske områdene i Norge.[4] Sørsamiske institusjoner som skole, museum og teater finnes i Snåsa, Hattfjelldal, Røros, Røyrvik, Mo i Rana og Östersund.

Sørsamenes historie kan deles i tre store perioder: fangtsamfunn, intensiv reindriftsnomadisme og ekstensiv reindrift. Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1200-1400 og varte fram til 1900/1960.

Utbredelse

Det området i Norge hvor sørsamene i dag utøver tradisjonell samisk reindrift strekker seg fra Mo i Rana i Nordland sørover til Svahken sijte ved Elgå øst for Femunden. Reinbeitedistriktene strekker seg fra svenskegrensa og ut til kysten gjennom Helgeland, Namdalen og Fosen. Gjennom Innherred, Sør-Trøndelag og Engerdal ligger reinbeitedistriktene i de lave fjellområdene langs Kjølen. I tillegg er det et reinbeitedistrikt i Trollheimen (Trollheimen sijte) med egen lovhjemmel[5]. Rundt og øst for Mo i Rana ligger det tradisjonelle umesamiske området.

Fylke Reinbeitedistrikt[6] Areal Siidaandeler[7] Årsverk[4]
Nordland 8 24.134 km² 31 70
Nord-Trøndelag 6 22.300 km² 39 56
Sør-Trøndelag og Hedmark 4 8.598 km² 30 40

Samerettsutvalget mener at «De tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter brorparten av Nord-Trøndelag fylke, Fosen-halvøya og de indre delene av Sør-Trøndelag fylke, og de nordøstre delene av Hedmark fylke. Fra langt tilbake har det vært samisk bosetning og vært utøvd reindrift og annen samisk bruk i brorparten av disse områdene.»[8] Utvalget nevner også tamreindriften i Trollheimen, og peker også på at det finnes områder i randsonen til de nåværende reinbeiteområdene som «tidligere lå innenfor de administrativt avgrensede reinbeiteområdene, men som har falt utenfor disse etter justeringer av områdenes yttergrenser».[8] Videre peker utvalget også på Konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Kommunaldepartementet fra 2005[9] som gir en ytterste avgrensing av området hvor det kan forekomme «samiske interesser [innenfor] alle ideelle og materielle former for samisk kultur», det kan gjelde kunst, kultur, utdanning og arealplaner.

«Det arealet som i henhold til [Konsultasjonsavtalen] utgjør de tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter (hele) Nord-Trøndelag fylke; 16 kommuner i Sør-Trøndelag fylke (fem på Fosen-halvøya: Osen, Roan, Åfjord, Bjugn og Rissa; fire i de «indre» områdene mot svenskegrensen: Selbu, Tydal, Holtålen og Røros; og fire i Trollheimen: Meldal, Rennebu, Oppdal og Midtre Gauldal); seks kommuner i den nordøstre delen av Hedmark (Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal), og to kommuner i Møre og Romsdal (Surnadal, Rindal). I tillegg kommer Sunndal kommune, som også er omfattet av trollheimenloven.»[8]

De fleste av nasjonalparkene i det sørsamiske området er en del av reindriftssamenes kulturlandskap: Gutulia, Femundsmarka, Skarvan og Roltdalen, Blåfjella-Skjækerfjella, Lierne, Børgefjell og Lomsdal-Visten nasjonalpark. I disse nasjonalparkene er adgang til tradisjonell reindrift en del av vernebestemmelsene.

I tillegg til dagens utbredelse har det i de siste århundrene også vært samisk bosetting og reindrift på Gauldalsvidda[10] og i områdene vest for Femunden[11]. Samerettsutvalget har også samlet en oversikt over høyesterettsdommer og andre norske rettsavgjørelser i samiske saker; denne oversikten viser at det har vært grunnlag for tvil om interessemotsetninger i store deler av Sør-Norge.[12] I folketellinga for 1910 det også registert sørsamisk bosetting i Setesdal, Lesja og i områdene rundt Trollheimen.[13]

I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbotten, Jämtland og deler av Härjedalen og Dalarna.[14] Eller med andre ord: Fra Ume älv i nord til Dalarna i sør, med Idre sameby i Idre som den sørligste.[15][16] Grensene mellom de svenske samebyene (siida) er i større grad enn i Sør-Norge basert på trekkruter langs vassdrag i nordvestlig-sørøstlig retning.

Tradisjonelt har flere av de samiske reinbeiteområdene, også i det sørsamiske området, vært uavhengige av riksgrensene. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751 ble vilkårene for reindriften avklart i Lappekodisillen, som var et tillegg til grensetraktaten mellom de to land. Lappekodisillen ga grunnlag for at reindriften fortsatt kunne foreta sesongmessige flyttinger; den er siden fornyet gjennom ulike reinbeitekonvensjoner, den siste fra 2010. Reinbeitekonvensjonen gir hjemmel for grensekryssing med reinflokker.[17]

Språk

Åarjel-saemiej skuvle i Snåsa.
Se også Kommunevise lister over samiske geografiske navn

Sørsamisk språk (åarjelh-saemien giele) er offisielt språk i Røyrvik og Snåsa kommuner – som begge inngår i samisk språkforvaltningsområde, og i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Per 2013 vurderer også Hattfjelldal i Nordland og Røros i Sør-Trøndelag å bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet.[18], [19] Det svenske Förvaltningsområdet för samiska språket omfatter 19 kommuner (pr 2013), hvorav halvparten i det sørsamiske området.[20]

Språket undervises på flere skoler i det sørsamiske området. I Norge særlig ved Gaske-Nøørjen Saemienskovle i Hattfjelldal fra 1951 og ved Åarjel-saemiej skuvle i Snåsa, som ble etablert i 1968. I Sverige finnes fem sameskoler, blant dem en i Tärnaby i det sørsamiske området.[21] I økende grad får sørsamiske barn undervisning i sørsamisk på sitt hjemsted, enten via lokale lærere eller teleundervisning; dette kombineres med «språkbad» – leirskoleaktige samlinger. Grong videregående skole og Høgskolen i Nord-Trøndelag har også et særskilt ansvar for undervisning på og om sørsamisk språk.[22] Umeå universitet har samme rolle i Sverige.[23]

Det finnes ulike anslag om utbredelsen av sørsamisk. Noen mener at det snakkes av omtrent 500 personer, likt fordelt mellom Norge og Sverige[24], eller av 700 personer uspesifisert fordelt mellom landene[25]. Et tredje anslag er at det finnes 500 sørsamisktalende bare i Sverige.[14] Språket har de siste årene gått fra å være utrydningstruet til en revitalisering.[26]

Sørsamisk danner et dialektkontinuum med umesamisk. Noen mener at det er to dialekter av sørsamisk; disse kalles på svensk Jämtland och Åsele dialekter[24], og på norsk vefsnsamisk (for Vefsn og Namdalen) og rørossamisk.[27] Knut Bergsland understreker imidlertid at inndelingen tar utgangspunkt i språksituasjonen i 1880/90-årene «den gang da sydsamisk ble brakt til den lærde verdens kunnskap».[27] Senere mobilitet mellom områdene har nyansert denne tradisjonelle dialektinndelingen. En annen, svensk kilde regner umesamisk som en av tre dialekter av sørsamisk: «umesamiska, vilhelminasamiska och en sydlig grupp som ofta kallas rörossamiska»[26].

En av de første som brukte et sørsamiskaktig språk på trykk var den svenske presten og poeten Anders Fjellner (1795–1876), som skrev patriotiske epos i et egetutviklet språk inspirert av samiske dialekter i Jukkasjärvi (Kiruna/nordsamisk) og Herjedalen (sørsamisk). Ignác Halász var den første som forsket på sørsamisk språk, etter ham fulgte blant andre Eliel Lagercrantz og Knut Bergsland. Bergsland utgav avhandlingen Røroslappisk grammatikk (1946) og tekstprøver i Røros-samiske tekster (1943).

Den første sørsamiske skolebokteksten som ble trykket var Sámien lukkeme-gärjá : sydsamisk lesebok med grammatikk og ordliste (1957) av Knut Bergsland og svenske Gustav Hasselbrink. Den fulgte samme bokstavbruk som daværende nordsamiske rettskriving.[28] Ella Holm Bull og Knut Bergsland utga prøver på den første sørsamiske rettskrivningen i 1974[29]; de valgte en løsning uten de samiske bokstavtegnene som er karakteristisk for nordsamisk. Bull-Bergsland-rettskrivningen ble anbefalt av Samisk språkråd i 1976 og godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet og den svenske Skolöverstyrelsen som læreboknormal i 1978.[28][30] Sørsamisk-norsk ordbok av Bergsland og Lajla Mattsson Magga utkom i 1993. Lajla M. Magga har også utgitt andre ordbøker og en sørsamisk grammatikk.

Det finnes sørsamiske språksenter[31] i Røyrvik (Gïeleaernie)[32][33] og i Snåsa (Gïelem nastedh)[34], og et sørsamisk språk- og kompetansesenter på Røros (Aajege)[35].

Sametinget

John Kappfjell (Ap) og Ellinor Jåma (ÅSG) er begge sametingsrepresentanter fra Sørsamisk valgkrets. Her er begge avbildet i gåpta (kofte) John Kappfjell (Ap) og Ellinor Jåma (ÅSG) er begge sametingsrepresentanter fra Sørsamisk valgkrets. Her er begge avbildet i gåpta (kofte)
John Kappfjell (Ap) og Ellinor Jåma (ÅSG) er begge sametingsrepresentanter fra Sørsamisk valgkrets. Her er begge avbildet i gåpta (kofte)

I valgkretsene til Sametinget utgjør Sørsamisk valgkrets (Åarjel-Saepmie veeljemegievlie) Nordland fra og med Rana, Rødøy og sørover, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og kommunene Surnadal, Rindal, Sunndal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal.

Sametinget har fire representanter fra dette området. Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske røster) stiller bare liste i denne valgkretsen; de fikk én representant ved sametingsvalget i 2009 og to representanter i 2013. I 2013 fikk Arbeiderpartiet en representant og Norske Samers Riksforbund en representant.

Av sørsamiske politikere sitter Thomas Åhrén (NSR og Namdalseid) i Sametingsrådet etter sametingsvalget 2013. Ellinor Jåma (ÅSG og Snåsa) satt i Sametingsrådet 2009–13.

Historie

Sørsamenes historie kan deles i tre store perioder: fangtsamfunn, intensiv reindriftsnomadisme og ekstensiv reindrift. Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1200-1400 og varte fram til 1900/1960.[36]

Fangstkultur og sørgrense

Runebommehammeren fra Rendalen sees som uttrykk for samisk tilstedeværelse i Østerdalen på 1400-tallet.

Sørsamene har ingen sagn eller myter om vandringer, de har etter sin egen selvforståelse alltid bodd i sine nåværende områder.[37] Dette støttes av flere arkeologiske funn i Sør-Norge og de tilgrensende områdene i Sverige. Det mest kjente samiske gravfunnet er fra Vivallen i Funäsdalen i Herjedalen, hvor det er påvist en gammetuft med ildsted og graver, datert til 800-1200.[38] I 2006 ble det funnet samiske boplasser ved Aursjøen i Lesja, datert til vikingtid/middelalder.[39] Runebommehammeren fra Rendalen er datert til 1160-1260; den ble funnet i 1939, og tolkes som et uttrykk for samisk tilstedeværelse i Østerdalen på 1400-tallet.[40] Registeringene av samiske fangstanlegg i Åmot i Østerdalen i forbindelse med etableringen av Rena leir endret oppfatningene om samisk sørgrense og samisk identitet bakover i tid; det ser ut til å ha vært en samisk bosetting i Østerdalen på 500-tallet, som livnærte seg ved fangst av elg.[41][42][43][44]

Det refereres til samer i Sør-Norge i flere middelaldertekster. Mest kjent er Ågrips og Heimskringlas fortelling om ekteskapet mellom Harald Hårfagre og samekvinnen Snøfrid Svåsedatter fra Gudbrandsdalen.[45] Det refereres også til samer i de gamle middelalderlovene fra Østlandet: I de bevarte kapitelene av Borgartingsloven og Eidsivatingsloven forbys det å søke trolldomshjelp hos samene. Disse tekstreferansene som må forstås som et uttrykk for at samene var en del av lovkretsens kulturrelle referanseramme.[46]

Den såkalte «Framrykkingsteorien» som Yngvar Nielsen presenterte i et foredrag i november 1889[47] regnes nå som avvist, både på grunn av Nielsens metodebruk[48], på et lingvistisk grunnlag[49], og på grunnlag av arkeologiske funn.[39][50][51][46] Nielsen hevdet at den sørsamiske folkegruppen hadde oppstått ved en innvandring fra Nord-Skandinavia på 1600- og 1700-tallet. Få måneder tidligere, i januar 1889, hadde Gustav Storm presentert lignende tanker i et foredrag om samisk «utbredning och förhållande i politisk afseende» hos Svenska sällskapet för antropologi och geografi.[52] Nielsens teori ble brukt som faglig grunnlag i flere rettssaker på 1890 hvor samer ved Røros tapte retten til å bruke beiteland.[53][54] I nyere tid har få støttet Nielsens teorier; mest tydelig i sin tilslutning til dette synet har Kjell Haarstad vært.[55][56]

Som fangstfolk utnyttet samene rimeligvis alle tilgjengelige ressurser: fangst av store og små pattedyr, fuglefangst, fiske og bær. Det vanligste skatteobjektet var mårskinn. Det skjedde en glidende overgang fra veidesamfunn til tamreindrift, og man har antagelig lenge hatt noen tamrein i hver husholdning/siida, som kjøredyr, som lokkedyr ved jakt og som kilde til melk.[36] Overgangen fra veidekultur til tamreinhold skjedde antagelig til ulik tid i de ulike delene av Sapmi.[57] Tradisjonelt har slutten på fangstkulturen blitt knyttet til synkende etterspørsel etter skinn og pels. Omkring 1600 gikk klær av skinn og pels ut av bruk i Europa. Det kan også tenkes andre forklaringer på overgangen, knyttet til økt skattlegging, overbeskatning av villreinbestand eller endrede, indre strukturer i det samiske samfunnet.[58]

Tamrein og nomadisme

Melking av tamrein avbildet på Olaus Magnus' Nordenkart Carta Marina fra 1539.

Siden 1984 har det vært gjennomført flere prosjekter med sørsamisk kulturminneregistrering, både i Sverige og Norge.[59][60][61][62][63] Karakteristiske sørsamiske kulturminner er blant annet aernie (ildsted), som gjenkjennes ved endret vegetasjon og ved kullag like under overflaten; boerne (mjølkegrop), groper i frostfri jord hvor melk ble lagret over vinteren for å syrne; buvrie (forrådsbod), som gjenkjennes av hellene som var underlag for hjørnestolpene; delvis nedraste derhviegåetie (torvgamme); giedtie (inngjerdet plass for melking av reinen), som er lett gjenkjennelige for sin rikere vegetasjon pga gjødselen; Gåetie-sijje (gammetomt), som sees som en ring av torv og never med et ildsted i midten; og råafa (forrådsgamme).[64] Andre kulturminner er gravplasser, offerplasser, lekeplasser, reinens trekkveier og hvileplasser, høstingssteder og fiskesteder.[36]

Pollenanalyser ved Mjölkvattnet i Njaarke sameby (i Åre kommune) viser at det allerede på 1100-tallet skjedde endringer i vegetasjonssammensetningen som avspeiler bruk av giedtieh (reingjerder, innhegninger) for å samle tamrein for tilsyn og melking.[64] Dette er muligens en av de eldste sikre dateringene av tamreinhold; ellers det vanlig å knytte dette strukturskiftet til 1500-tallet og 1600-tallet.

  • tamreinholdets system

Det er ansett som klart at samene har hatt et eget, indre rettssystem som har regulert spørsmål om areal- og ressursfordeling mellom grupper.[65] Det er også antatt at denne rettsordningen har vært utøvd av «dommere» som øverste instans, og at disse kan ha blitt omtalt med tilnavn som «Snåsakongen»[66][67], men det er ikke videre kjent hvilke regler som gjaldt, eller hvordan de ble håndhevet. I Sverige ble denne indre samiske justisen innenfor siidasamfunnene utfordret og avskaffet ved en lov i 1602.[68]

  • misjon
  • konflikter med bønder

Selv om samene tradisjonelt var knyttet til reindrift, finnes det også flere eksempler på bofaste samer som levde helt eller delvis integrert i bygdesamfunn.[69],

Ekstensiv reindrift og den nye tid

  • reinbeitelover

Overgangen fra intensiv reindriftsnomadisme til ekstensiv reindrift knyttes vanligvis til bortfallet av melking.[70] Enkelte har også pekt på at endringen har sammenheng med at staten innførte ordningen med reinbeitedistrikt i 1890-årene, noe som krevde større reinflokker.[70] Sverre Fjellheim har samlet en oversikt over når melketradisjonene falt bort i de ulike sijth. Rørossamene i (nåværende) Gåebrien sijte var de første som avviklet melking; det skjedde i 1902. Sijth i Sør-Trøndelag, Innherred, Indre Namdal og Indre Helgeland avviklet melkingen før 1940, mange i 1921. Sijth i Fosen, Ytre Namdal og kystnære deler av Helgeland avviklet melkingen etter 1940, de siste i 1964.[36]

Ekstensiv reindrift kan defineres fra to innfallsvinkler; dels graden av gjeting, og dels hvordan dyret utnyttes i reindriftshusholdningen. «Ved intensiv gjeting tenker man seg at det er en nær og intensiv kontakt mellom gjeter og rein. Den intensive gjeteren tilbringer mer tid med aktiv gjeting enn den ekstensive. Den ekstensive gjeterens rein er ofte spredt over et stort område, og har en lavere tamhetsgrad enn reinen til den intensive gjeteren.»[71] Utnyttelsen av reinen har to ytterpunkter: enten bare som kjøttprodusent, eller på flere måter som transportdyr og annen allsidig utnyttelse av flere deler av dyret. «I et slikt perspektiv blir ekstensiv reindrift forstått som reindrift som har et mål om kjøttproduksjon for et marked, mens intensiv reindrift blir forstått som subsistensreindrift eller reindrift som baserer seg på naturalhusholdning».[71]

Kultur

Gudstjeneste på sørsamisk. Bierna Bientie forretter.
Den sørsamiske bokbussen Gærjah.
Brystkledet med tinntrådsbroderi er karakteristisk for den sørsamiske mannskofta.[72]

Gaaltije er et svensk sydsamisk kultursenter i Østersund.[73] Sijti Jarnge er et samisk kultur- og utviklingssenter i Hattfjelldal.[74]

Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk teater) har base i Mo i Rana, sammen med Nordland Teater. ÅST ble stiftet i 1985 som en amatørteatergruppe.[75]

Samisk menighet i sørsamisk område[76][77][78] er en kategorialmenighet i den norske kirke med base i Snåsa. Bierna Bientie arbeider som prest; han redigerer også det sørsamiske kirkebladet Daerpies Dierie. Nettstedet jaahkoe.no har trosopplæringsressurser for barn på sørsamisk.[79] Den første bibelteksten på sørsamisk var en oversettelse av Markusevangeliet i 1993. I 2009 utga Bibelselskapet en utvalg tekster med tittelen Jupmele sjugnede.[80] Innenfor Svenska kyrkan ble Härnösands stifts samiska resurs- och utvecklingscentrum etablert i 2012, med Gabrielle Jacobsson som den første presten.[81]

Den sørsamiske bokbussen Gærjah med base i Hattfjelldal betjener bygdene i Nordland og Nord-Trøndelag.[82] Det finnes også en bokbuss i Sør-Trøndelag som betjener sørsamiske brukere.[83]

Museer

Museet Saemien Sijte på Snåsa ble etablert i 1964, og innviet sine nåværende lokaler i 1980.[84] Museet utgir årboka Åarjel-saemieh (Samer i sør) hvert tredje år; første gang i 1983. Et nytt museumsbygg var ferdig prosjektert i 2010.[85] På svensk side finnes et samisk sentralmuseum Ájtte i Jokkmokk, hvor det ikke finnes noen særskilt sørsamisk basisutstilling. Västerbottens museum i Umeå har samisk kulturarv som et av sine oppdrag[86], og Jamtli Jämtlands länsmuseum har utstillingen «Aajeh – samisk källa»[87].

Nordiska museet i Stockholm har et omfattende engasjement innenfor samisk kultur og historie.[88] Norsk Folkemuseum har en omfattende samisk samling, med en sørsamisk gamme i friluftsavdelingen.[89] Museet startet i 2012 et arbeid med å overføre halvparten av samlingene, omkring 2 000 gjenstander, til de seks museene som er under Sametingets forvaltning.[90] Også NTNU Vitenskapsmuseet har en sørsamisk samling, men denne er ikke utstilt.[91]

Kunsthåndverk – duedtie

På nordsamisk kalles husflid duodji og dette ordet har festet seg på norsk som uttrykk for samisk husflid. Den tilsvarende sørsamiske termen er duedtie.[92][93] Doudji/duedtie omfatter både bruksgjenstander, utøvende kunst[94] og et symbolspråk som representerer samisk levemåte og verdensbilde. Materialene er tradisjonelt tre (særlig bjørk), bein og skinn; delt inn i de to hovedkategoriene hard sløyd (tre og bein) og myk sløyd (skinn). Av treet brukes både never, røtter, ved og rirkuler.

Man regner med to hovedtyper av samisk ornamentikk; en med østlig og en med vestlig innflytelse. Mens den nordsamiske ornamentikken har en floristisk utforming har den den sørsamiske et overveiende geometrisk preg: mønstrene er bygget opp av geometrisk rette linjer, med flettemønster, stjernemønster og border.[95][93]

Den første dokumentasjon av sørsamisk ornamentikk er boka Mönsterbok för lapsk hemslöjd i Västerbottens län (1920), basert på tegninger av kunstneren Folke Hoving.[96] Maja Dunfjeld er både utøvende kunsthåndverker og den første som tok hovedfag i duodji ved Statens lærerhøgskole i forming, det var i 1989. Før det var hun konsulent i sami duodji i det sørsamiske området.[97] Hennes doktoravhandling om emnet fra 2001 er også utgitt i bokform.[98]

Kofte – gapta

Den sørsamiske drakten består tradisjonelt av en hofte- eller knelang kofte; på sørsamisk heter kofta gapta eller gåptoe. Tradisjonelt er den sørsamiske kofta blå, men i dag blir den også sydd i andre farger. Kofta har fargede bånd rundt håndledd og halsåpning. Gåptoe er stort sett lik i hele det sørsamiske området, men det finnes noen variasjoner mellom ulike distrikter og familier.[99][100][101]

Referanser

  1. ^ Inger Johansen: Sørsamisk – ein minoritet i minoriteten; nynorsk.no
  2. ^ Ellinor Jåma i Namdalsavisa, 15.9.2009
  3. ^ Helge Salvesen. «Sørsamene – en samisk minoritet.» I: Ottar; nr 116-117 (1979)
  4. ^ a b Tall for årsverk er hentet fra Totalregnskap for reindriftsnæringen; regnskap 2011 og budsjett for 2012. Tallet for Nordland gjelder hele fylket; tabellene gir ikke grunnlag for en mer detaljert oppdeling. Basert på et gjennomsnitt pr siidaandel kan det være snakk om 49 årsverk i reindriften i den sørsamiske delen av Nordland. Totalt var det 1028 årsverk i reindrifta i 2011, og den sørsamiske andelen utgjør således 14-16 % av næringa.
  5. ^ Lov om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal («Trollheimenloven») hos lovdata.no
  6. ^ Kilde for tallene er Reinbeiteområdene hos reindrift.no fra Reindriftsforvaltningen. Tallene er for Nordlands del basert på en beregning fra reindriftsforvaltningen hvor 8 av de i alt 12 reinbeitedistriktene i Nordland er regnet til det sørsamiske området. Disse 8 har 31 av i alt 44 siidaandeler i fylket.
  7. ^ Siidaandelene er et mulig uttrykk for hvor mange familier som kan være engasjert i reindriften, dersom hver familie eide én siidaandel. Noen steder kan flere andeler være samlet hos en familie eller en reindriftseier.
  8. ^ a b c Kapittel 15: «Statseide tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge»; NOU 2007:13 Den nye sameretten
  9. ^ Konsultasjonsavtalen hos sametinget.no
  10. ^ Anders Løøv. «En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811» I: Festskrift til Ørnulv Vorren. Utgitt av Tromsø museum, 1994. ISBN 8271420178 (ebok fra bokhylla.no)
  11. ^ Anders Løøv. «Samer, bønder, bergverk - og en skoginspektør : samer vest for Femund før 1815». I: Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 (1989).
    Anders Løøv. «Samer vest for Femunden omkring år 1800 : Nils og Johan Anderssønner». I: Åarjel-saemieh; nr 4 (1991)
  12. ^ Kilder (se seksjonen «norske rettsavgjørelser»; NOU 2007:13 Den nye sameretten
  13. ^ Bjørn Arnfinn Devik. «Litt om sørsamene og sørsamisk historie». I: Ottar; nr 116-117 (1979)
  14. ^ a b Sydsamiska, hos samer.se; Samiskt Informationscentrum
  15. ^ Sørsamisk område hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotek
  16. ^ idresameby.se
  17. ^ Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige hos reindrift.no, Reindriftsforvaltningen. Se også dette kartet (pdf) over reinbeitedistrikt/sambeyer og konvensjonsområder i det sørsamiske området.
  18. ^ Hattfjelldal kommune vil bli samisk hos nrk.no/sapmi; 09.01.2013
  19. ^ Blir samisk forvaltningskommune hos nrk.no/sapmi; 25.11.2013
  20. ^ Områden för samiska hos minoritet.se
  21. ^ Dearnan Saemieskuvle/Tärnaby Sameskola
  22. ^ Språksituasjonen i sørsamisk område, hos risten.no, prosjektet Samisk orddatabase
  23. ^ Samiska hos umu.se
  24. ^ a b Hvor mange snakker samisk? hos sami-statistics.info, fra Nordisk Samisk Institutt
  25. ^ Antallet samer i Sápmi, hos samer.se
  26. ^ a b Sydsamiskans comeback; i spraktidningen.se, april 2008. Intervju med Mikael Svonni, professor i samisk språk og kultur.
  27. ^ a b Knut Bergsland. «Språklige bidrag til sydsamenes historie». I: hans Bidrag til sydsamenes historie. Utgitt av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, 1996. (Čálaráidu ; Senter for samiske studiers skriftserie; 1) ISSN 0804-6093
  28. ^ a b Ole Henrik Magga. «Samebevegelsen og det samiske språket» I: Ottar; nr 4, 2000 (ebok i bokhylla.no)
  29. ^ Ella Holm Bull, Knut Bergsland. Lohkede saemien. Utgitt av Grunnskolerådet. Universitetsforlaget, 1974. ISBN 82-00-09356-5. Tittelen betyr Sørsamisk lesebok. (ebok fra bokhylla.no)
  30. ^ Sydsamisk ortografi hos giella.org, Samisk språknemnd
  31. ^ Samiske språksentre hos sametinget.no
  32. ^ En gledens dag, NRK Sapmi 21.6.2013
  33. ^ Gïeleaernie på Facebook
  34. ^ gielemnastedh.no
  35. ^ Aajeges hjemmeside
  36. ^ a b c d Sverre Fjellheim. «Det samiske kulturlandskapet». I: Fragment av samisk historie. Redigert av Sverre Fjellheim. Utgitt av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, 1995. ISBN 82-993684-0-5
  37. ^ Marit M. Fjellheim. «Samer og reindrift i Røros-traktene, en historisk oversikt» I: Fragment av samisk historie. Redigert av Sverre Fjellheim. Utgitt av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, 1995. ISBN 82-993684-0-5
  38. ^ Möten i gränsland : samer och germaner i Mellanskandinavien. Av Inger Zachrisson mfl. Stockholm : Statens historiska museum, 2007. ISBN 91-7209-057-x
  39. ^ a b Jostein Bergstrøl og Gaute Reitan. «Samer på Dovrefjell i vikingtiden» I: Historisk tidsskrift, nr 1, 2008
  40. ^ Leif Pareli. «Runebommehammeren fra Rendalen : et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen?». I: Åarjel-saemieh, nr 4 (1991)
  41. ^ Jostein Bergstøl. Samer i Østerdalen? : en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Universitetet i Oslo, 2008. ISBN 978-82-7477-379-0. Dr.avh.
  42. ^ «Elgsamer i Østerdalen» I: Apollon, 2008. Intervju med Jostein Bergstøl.
  43. ^ Samisk jernalder i Østerdalen; forskning.no 14.1.2008. Intervju med Jostein Bergstøl.
  44. ^ – Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt; NRK Sapmi 29.10.2012. Intervju med Frans-Arne Stylegar.
  45. ^ Else Mundal. «Kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid : samefolket sin plass i den norske rikssamlingsmyten». I: Fjo̧ld veit hon fræða : utvalde arbeid av Else Mundal. Novus forlag, 2012. ISBN 978-82-7099-706-0
    Else Mundal. «Samekvinner i norrøne kjelder». I: Åarjel-saemieh nr 9 (2007)
    Else Mundal. «Forholdet mellom samar og nordmenn i norrøne kjelder». I: Samer som "de andra", samer om "de andra" : identitet och etnicitet i nordiska kulturmöten. Redigert av Else Mundal & Håkan Rydving. Utgitt av Umeå Universitet, 2010. ISBN 978-91-7459-051-7
  46. ^ a b Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen. Samenes historie fram til 1750. Cappelen, 2004. ISBN 82-02-19672-8. Kapitlet «Fangstbosetting i det sørsamiske området»; s 103-109
  47. ^ Yngvar Nielsen. «Lappernes fremrykning mot syd i Trondhjems stift og Hedemarkens amt» I: Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog 1889–1890. Kristiania, 1891
  48. ^ Johannes Falkenberg. «Innføringen av reinbeitedistrikter i Sør-Norge». I: Åarjel-saemieh; nr 3 (1988)
  49. ^ Ole Henrik Magga. «Perspektiver på og i sørsamisk historie» I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
  50. ^ Kapitlet «Samer i Sør-Trøndelag og Hedmark i førhistorisk tid» i NOU 2007:14 Samisk naturbruk og retts­-situasjon fra Hedmark til Troms.
  51. ^ Åke Jünge. «Sørsamar - ein minoritet i den samiske minoriteten» I: Høgskoleavisa, nr 16, 2003
  52. ^ Håkon Hermanstrand. «Sørsamisk historie». I: Historisk tidsskrift; nr 3, 2009
  53. ^ Saemien Sitje. Brev til NTNUs ledelse 2005, i etterkant av utgivelsen av Trøndelags historie. Brevet er en del av dokumentene ved NTNUs styremøte 13.2.2006
  54. ^ Kirsti Strøm Bull. «Yngvar Nielsen med prejudikatvirkninger : refleksjoner om historie og juss i høyesterettsdommer om reindriften i de sørsamiske områder» I: Rett, historie, metode. Redigert av Dag Michalsen. (Rettshistoriske studier; 16) Utgitt av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, 2005. ISBN 82-8063-047-3
  55. ^ Kjell Haarstad. Sørsamisk historie. Ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630–1900. Tapir forlag, 1992. ISBN 82-519-1114-1 (ebok fra bokhylla.no)
  56. ^ Åke Jünge. Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia : to historieoppfatningar i debatt 1970-1996. Dokumentarforlaget, 1996. ISBN 82-992775-2-3. Bearbeidet utgave av hovedoppgave i geografi NTNU 1996
  57. ^ Hansen og Olsen 2004; side 203–14
  58. ^ Hansen og Olsen 2004; side 253–4
  59. ^ Inger Zachrisson. «Forntida sörsamer» I: Åarjel-saemieh; nr 2 (1985). Artikkelen gir et inntrykk av opptakten til prosjektene; for en oppsummering se Zachrisson 1997
  60. ^ Sverre Fjellheim, Paul Jåma, Svein Mjaatvedt. Sørsamiske kulturminner. Færen : Meråker, Verdal, Stjørdal, Levanger. Saemien Sitje, 1987. ISBN 82-7279-049-1
    Martha Jåma og Sverre Fjellheim. Samiske kulturminner i Låarten sijte : (arealer i kommunene Snåsa, Lierne og Grong). Saemien sijte, 1993. ISBN 82-992522-2-9
  61. ^ Ewa Ljungdahl. Om vi inte syns så finns vi inte : inspiration och vägledning vid dokumentation av det samiska kulturarvet. Gaaltije, 2011. ISBN 978-91-975212-8-4
  62. ^ Ewa Ljungdahl. Att spåra sin historia : en redogörelse för några av de insatser för samiska kulturmiljöer som gjorts under åren 1997-2002 i Jämtlands län. Gaaltije, 2003
  63. ^ Ewa Ljungdahl. «Att spåra sin historia : dokumentation av samiska kulturmiljöer i Jämtlands län» I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
  64. ^ a b Ewa Ljungdahl. Njaarke : renskötsel i tre årtusenden. Gaaltije, 2007. ISBN 978-91-975212-3-9
  65. ^ Hansen og Olsen 2004; side 281f
  66. ^ Hermanstrand 2009; side 70
  67. ^ Peter Jæger-Leirvik «Indre sør-samisk rettsstell : ei samisk hovdingslekt i Namdalen, med kunstnarblod i arv» I: Årbok for Namdalen 1965
  68. ^ Sijdan – det samiska samhället hos samer.se
  69. ^ Håkon Hermanstrand. «Samene på Namdalskysten før 1865» I: I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
    Håkon Hermanstrand. «Sjøsamer, bygdesamer og reindriftssamer i Namdalen i tida rundt 1800». I: Årbok for Namdalen, 2008
    Håkon Hermanstrand. Sørsamisk samfunn i endring : fokus på Åarjel-Njaarke 1775-1865. Utgitt av Universitetet i Tromsø, Senter for samiske studier, 2008. Opprinnelig hovedoppgave i historie NTNU 2005
  70. ^ a b Johannes Falkenberg. «Fra nomadisme til fast bosetning blant samene i Røros-traktene (1890-årene - 1940-årene» I: Åarjel-saemieh, nr 2 (1985)
  71. ^ a b «Kapittel 3.6 Endringer i reindriftsnæringen» I: NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven
  72. ^ Gapta hos samisk.no, Aajege
  73. ^ gaaltije.se
  74. ^ sijtijarnge.no
  75. ^ asteatere.no
  76. ^ samiskmenighet.no
  77. ^ Forskrift om ordning for samisk menighet i sørsamisk språkområde fra 2008 hos kirken.no
  78. ^ Sørsamisk kirkeliv hos kirken.no
  79. ^ jaahkoe.no
  80. ^ Bibler på samisk hos bibel.no, Bibelselskapet.
  81. ^ Samiskt resurscentrum under uppbyggnad hos svenskakyrkan.se; 21.1.2013
  82. ^ Sørsamisk bok- og kulturbuss hos Nordland fylkesbibliotek
  83. ^ Om bokbussen hos Sør-Trøndelag fylkesbibliotek
  84. ^ Jubileumshefte : Saemien sijte 40 år : 1964-2004. Redaktør: Arna Haga. Utgitt av Saemien sijte, 2004. ISBN 82-993781-3-3
  85. ^ Saemien-Sijte hos statsbygg.no
  86. ^ Samiska kulturarv hos vbm.se, Västerbottens museum
  87. ^ Fasta utställningar hos jamtli.com
  88. ^ Samisk historia och kultur hos nordiskamuseet.se
  89. ^ Samisk samling hos norskfolkemuseum.no
  90. ^ Samisk kulturarv tilbakeføres hos norskfolkemuseum.no, 2012
  91. ^ Sørsamisk samling hos ntnu.no, Vitenskapsmuseet
  92. ^ «Duedtie jih åarjelsaemien giele endelig i gang» hos samiskhs.no
  93. ^ a b Duedtie – duodji hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotek
  94. ^ I samisk språk finnes imidlertid også termen dáidda (fra finsk taide) om billedkunst i vestlig forstand.
  95. ^ Maja Dunfjeld Aagård. «Tjaalehtjimmie : sørsamisk ornamentikk som kommunikasjon og estetisk uttrykk». I: Spor : fortidsnytt fra Midt-Norge; nr 1, 1991. ISSN 0801-5376 (pdf)
  96. ^ Gjenutgitt som faksimileutgave: Mönsterbok för samisk hemslöjd i Västerbottens län. Två förläggare bokförlag, 1991. ISBN 91-85920-31-2
  97. ^ Maja Dunfjeld Aagård. «Konsulentvirksomhet og duodji i de sørsamiske områdene». I: Ottar; nr 2, 1987 (ebok fra bokhylla.no)
  98. ^ Maja Dunfjeld. Tjaalehtjimmie : form og innhold i sørsamisk ornamentikk. Utgitt av Saemien Sijte, 2006. ISBN 82-993781-6-8
  99. ^ Samekoftene hos unginordland.no; 14.10.2013
  100. ^ Sydsamernas dräkt hos samer.se; 7.4.2009
  101. ^ Drakttradisjoner og sølv hos ntnu.no, Vitenskapsmuseet

Litteratur

  • Maja Dunfjeld. Tjaalehtjimmie : form og innhold i sørsamisk ornamentikk. Utgitt av Saemien Sijte, 2006. ISBN 82-993781-6-8
  • Maja Dunfjeld. «Sørsamisk visuell kultur». I: Se Trøndelag! Bind 2: Hitsendt og heimavla. redigert av Ingvar Aa. Klingenberg mfl. Tapir akademisk forlag, 2011. ISBN 978-82-519-2618-8
  • Sverre Fjellheim. Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. Utvidet utgave av Samer i Rørostraktene, 1999. (ebok av Samer i Rørostraktene hos bokhylla.no)
  • Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen. Samenes historie fram til 1750. Cappelen, 2004. ISBN 82-02-19672-8.
  • Håkon Hermanstrand, Ansgar Kosmo. Røyrvik : samene i Østre Namdal. Utgitt av Røyrvik kommune, 2009. ISBN 978-82-998227-0-1
  • Åke Jünge. Samar i sør: artiklar om sørsamiske forhold. Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2000. ISBN 82-7456-182-1 (ebok)
  • Om sørsamisk historie, foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Redigert av Susanne Lyngman. Utgitt av Saemien Sijte, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
  • Knut Strompdal. Samane : i helg og yrke / fortalt av samane sjølv og andre - frå Helgeland og Namdal. Utgitt av Sijti jarnge, 2009. ISBN 978-82-993254-8-6
  • Lars Thomasson. Ur jämtlandssamernas nutidshistoria : en mer än hundraårig kulturkamp. Gaaltije, 2002. ISBN 91-631-2771-7
  • Ørnulv Vorren. Reindrift og nomadisme i Helgeland. Utgitt av Tromsø Museum, 1986-2002. 3 bind. (Tromsø museums skrifter ; 21).
  • Gro B. Ween. «Inför lif eller död? : om kulturell kontinuitet og et sørsamisk verdensbilde». I: hennes Sørsamiske sedvaner : tilnærminger til rettighetsforståelser. Utgitt av Sámi Instituhtta, 2005. (Dieđut; nr 5, 2005)
  • Christer Westerdahl. Sydsamer från Bottenhavet till Atlanten : en introduktion till samerna i Ångermanland och Åsele Lappmark med angränsande delar av Jämtland och Norge. Båtdokgruppen, 2008. ISBN 978-91-87360-45-9. Utvidet utgave av Samer nolaskogs, 1986
  • Inger Zachrisson mfl. Möten i gränsland : samer och germaner i Mellanskandinavien. Utgitt av Statens historiska museum, Stockholm, 1997. ISBN 91-7209-057-x
  • Åarjel-saemieh, årbok. Utgitt av Saemien sijte ISSN 0333-4899

Eksterne lenker

Mal:Commons4


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sørsamer&oldid=12811634»