Flavius Aëtius
Flavius Aëtius, eller kun Aëtius (ca. 396–454), dux et patricius, var en romersk general i den siste epoken for Vestromerriket. Han var født i Silistra i dagens Bulgaria, var en dyktig militær kommandant og den mest innflytelsesrike skikkelse i Vestromerriket i to tiår, fra 433 og fram til 454. Han håndterte angrepene fra barbariske folk som presset mot imperiets grenser. En særlig prestasjon var at han samlet en stor romersk hær sammen med germanere som vant slaget på De katalauniske marker (slaget ved Chalons), og avsluttet den beryktede huniske invasjonen til Attila.
I 454 lot keiser Valentinian III general Aëtius bli drept i frykt for hans innflytelse. For dette mordet måtte han selv betale med sitt liv: allerede året etter ble han drept av generalens tilhengere. Sammen med sin rival comes Bonifacius har Aëtius ofte bli karakterisert som «den siste romer». Edward Gibbon refererte til ham som «den mann universalt feiret» for sin seier på de katalauniske markene og den general som reddet vesten for hunerne.