Francesco Moser
Francesco Moser (født 19. juni 1951 i Giovo) er en italiensk tidligere profesjonell landeveissyklist. Han var en av de dominerende rytterne på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, og vant Giro d'Italia i 1984, verdensmesterskapet i 1977 og seks seirer i tre av de fem store klassikerne, de såkalte 'Monumentene' i sykling. Han begynte sin profesjonelle karriere i 1973. Han hadde et uanstrengt tråkk som gav stor kraft, men på grunn av sin kraftige kroppsbygning var han ingen god klatrer.
Meritter
Klassikerne
Etter at Moser ble nummer to i 1974 og 1976, vant han endelig sitt favorittritt Paris-Roubaix tre ganger på rad: i 1978, 1979, og i 1980. Moser ble nummer tre i 1981 og i 1983. Hans andre store klassiker-seire var Giro di Lombardia i 1975 og 1978,og Milano-Sanremo i 1984.
Av de andre klassiker-rittene vant Moser Paris-Tours i 1974, Züri-Metzgete i 1977, Gent-Wevelgem i 1979 og Flèche Wallonne i 1977.
Grand Tours
I tillegg til endagsklassikerne hadde også Moser noe suksess i treukersrittene – Grand Tours. Han deltok kun en gang i Tour de France, i 1975, han vant den første ungdomstrøya som ble delt ut, men ble bare nummer 7 sammenlagt fordi de høye fjellene passet ikke hans måte å kjøre på. Likevel vant han Giro d'Italia i 1984, bl.a fordi det var en usedvanlig flat rute der Moser kunne bruke fordelen av sine tempoegenskaper til å slå klatrerne sammenlagt. I tillegg til sin sammenlagtseier vant han Maglia ciclamino (poengtrøya) fire ganger; i 1976, 1977, 1978 og 1982.
Andre meritter
Francesco Moser ble verdensmester i 1977. Moser fikk også sølv i 1976 og 1978.
I 1984 brøt han Eddy Merckxs timesrekord fra 1972 på bane, men sykkelen han brukte var mer avansert. I ettertid er timesrekordene delt i to grupper, etter hvor avansert sykkelen er. Rekorden Moser satte, ble stående i mer enn ni år.