Wikipedia:Bruk av kilder
- Dette er ikke en offisiell retningslinje for Wikipedia, men et forslag. Se Wikipedia:Bruk av kilder2 for et annet forslag.
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder.
Wikipedia-artikler skal om mulig inneholde litteraturhenvisninger (under overskiften «litteratur») over anvendt litteratur og, om forfatterene ønsker det, kan artikkelen ha henvisning til videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene) under overskriften «videre lesning». Artikkelen bør gjerne også inneholde lenker til relevante internettsider (under overskriften «eksterne lenker»).
I tillegg til dette kan artikler inneholde fotnoter (under overskriften «referanser»). Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å verifisere, og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.
Hvorfor sitere kilder
- For å sikre at artiklenes innhold er troverdig, og kan sjekkes av enhver leser eller skribent.
- For å forbedre Wikipedias troverdighet og autoritet.
- For å vise at din redigering ikke er original forskning.
- For å hindre eventuelle uoverensstemmelser om innholdet.
- For å kreditere en kilde for informasjonen og for å unngå anklager om plagiat.
Merk: En Wikipedia-artikkel kan ikke brukes som en kilde for en annen!
Hva trenger referanser?
- Allmenne sannheter trenger ikke referanser
Det bør ikke settes inn fotnoter for selvsagte fakta, eller fakta som lett lar seg sjekke opp.
Eksempel:
- Paris ligger i Frankrike
- Alle representanter på Eidsvoll undertegnet 17. mai 1814 en ny grunnlov. Christian Frederik ble valgt til konge.
Kilder til slike fakta kan eventuelt legges inn som kommentarer for å lette senere sjekk og oppdatering av informasjonen. Der en definisjon av terminologi kan ansees som viktig, uten at man ønsker å legge denne defininsjonen inn i selve artikkelteksten, kan man [[lenke]] til den relevante Wikipedia artikkelen.
Om du skriver om noe som ikke er allment kjent skal det oppgis hvor opplysningen er hentet fra.
Dette kan være vanskelig å avgjøre, men om kildene sier det samme kan en anta at dette er ukontroversielt og utgjør et felles kunnskapsgrunnlag. Om kildene spriker må en skrive hva de enkelte kildene mener og referere til kilde og hvor i den (sidetall) dette er skrevet.
- Argumenter skal ha referanser
Argumenter er meningen og vurderinger som finnes i kildene. Det er også tallmateriale, modeller, resultater og konklusjoner, figurer, tabeller, lyd og bilde.
Om en bruker slikt materiale har det også en opphavsrettslig side, og alt materiale som legges inn i Wikipedia skal være fritt. Men det er lov å bruke kunnskapen i kildene om en refererer til dem, det er formen som er beskyttet.
Når siterer du kilder
Når du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger være en fordel å oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å verifisere.
Å vise til en ekstern kilde skjer gjerne i to trinn: det ene er å navngi kilden i den løpende teksten, det andre er å nøyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen. Ikke fall for fristelsen å dytte inn en anonym nummerert lenke midt i teksten. Siden du peker til kan fort bli endret og da er det vanskelig å vite hva den opprinnelige lenken pekte på.
Referansen i teksten kan være på en av to former: den kan fremkomme som en naturlig del av den løpende teksten eller den kan angis som en referanse som settes inn i teksten. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering, som ofte kalles en fotnote, finnes det et eget system med tagger i Wikipedia (se bruk av <ref> og <references/> under).
En referanse inne i teksten vil som oftest fremkomme ved at noen har sagt, ment eller påstått noe som blir referert i et eller annet medium som så sammen med et årstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner en unik referanse. Portalen fra Attrå stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005). Publikasjonen kan en så finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og årstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet på forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset.
Er du usikker på hvordan kilder skal siteres vil noen andre fikse det for deg; bare oppgi informasjon om hvor du fant det!
Generelt bør du alltid søke autoritative kilder å sitere. Om du skriver fra egen kunnskap bør du vite nok om emnet til å kunne identifisere en god kilde der leseren kan finne ut mer om emnet eller verifisere det du har skrevet. At du lar andre gå deg etter betyr ikke at du er usikker på egne kunnskaper, det betyr at du aktivt søker del i å lage artikler av høy kvalitet.
Referanser er spesielt viktig når det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. Unngå passive uttrykk som «Enkelte mener at …»; finn dem som har denne meningen og sitér dem med en referanse til en anerkjent publikasjon.
Du kan selvsagt også finne referanser for stoff du ikke har skrevet selv, der du føler det er nødvendig eller der andre har lagt inn malene {{referanseløs}} eller {{trenger referanse}} (se Kategori:Artikler som trenger referanser).
Når du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.
Hvordan sitere kilder
Det brukes i hovedtrekk tre metoder for å sette inn forskjellige former for referanser. Det ene er et fotnotesystem som bruker spesielle ref-tagger, det andre er litteraturlister som settes i en egen seksjon og det tredje er eksterne lenker som også plasseres i en egen seksjon men som lenker direkte ut til det aktuelle nettstedet.
Maler
Utdypende artikkel: Wikipedia:Maler/Referanser og henvisninger
Det finnes fire maler som formatterer kildehenvisninger på en pen måte, lignende APA-systemet som brukes i mange vitenskapelige publikasjoner. Malene kan brukes, men det er ikke noe krav å bruke dem. Det bør unngås å legge inn referansemaler i artikler som anvender en konsekvent referansestil uten maler. Dersom det er uenighet om hvilken referansestil som skal anvendes i en artikkel, bør man bruke den som hovedbidragsyter synes passer best.
- Mal:Kilde artikkel brukes for å henvise til artikler i tidsskrifter eller bøker.
- Mal:Kilde bok brukes for å henvise til bøker.
- Mal:Kilde avhandling brukes for å henvise til akademiske avhandlinger, f.eks. hovedfag/masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger.
- Mal:Kilde www brukes for å henvise til kilder som kun finnes eller er funnet online, f.eks. avisartikler etc.
Disse malene ser slik ut i bruk:
- Blanchard, Ray og Bogaert, Anthony F. (2003). «Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples». American Journal of Human Biology. 16 (2): 151-157. ISSN 1042-0533.
- Blum, Deborah (1997). Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women. New York: Viking. s. 132-133. ISBN 0-670-86888-4.
- Röndahl, Gerd (2005). Heteronormativity in a Nursing Context (Doktoravhandling). Uppsala Universitet.
- Wicks, Maggie (22. april 2004). «Gay penguins devoted to each other». Besøkt 7. mai 2006.
Malene kan enten brukes innenfor <ref>-tagger som forklart under, eller i slutten av artikkelen under «Referanser» eller «Litteratur».
Fotnoter
- Se utdypende avsnitt om korrekt plassering i tekst av referanser/fotnoter i Wikipedia:Stilmanual#Referanser.
Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man fotnoter. I Wikipedia angis dette med ref-tagger som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. <ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref> Fordi denne teksten er et eksempel vil det ikke skje noe med den.
Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <references /> og plasseres vanligvis under en overskrift Referanser.
Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du bruke <ref name="unikt navn">teksten inni ref-taggen</ref> ved den første referansen til verket, og så bruke <ref name="unikt navn"/> ved de andre referansepunktene.
(Om dette unike navnet hverken inneholder mellomrom, enkle eller doble anførselstegn eller spesialtegnet >, kan anførselstegnene utelates.)
Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i steinarkitektur. Et eksempel på romanske kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i Canterburykatedralen. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur.[1] Et forbilde kan være kapitelene i Stavanger domkirke som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt Nidarosdomen i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12-århundre.[2]
Referanser
En referanse inne i teksten består i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan være mye mer omfattende enn det som normalt ville være fornuftig å plassere som løpende tekst. I mange tilfeller er det nok å angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller må en ikke bare angi side og avsnitt men også ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som står i det siterte verket.
All fotnotetekst i bunnseksjon
I stedet for at fotnotetekstene ligger i løpende tekst som over kan de ved en annen metode samles i bunn. Fordelen ved dette kan være et ryddigere oppsett i redigeringsvinduet, fremgangsmåten er som følger:
Der selve fotnoten skal settes inn legges dette merket inn:
<ref name="Histos" /> - selve referansenavnet her er Histos - og det må være helt identisk i bunn, også med små/store bokstaver.
I referanseseksjonen brukes dette oppsettet for å generere listen med fotnoter:
{{reflist|2|refs= , deretter kommer de ulike fotnotene, med tilsvarende navn, som til den første:
<ref name="Histos"> '''Her kommer en eller annen referansetekst, en tekst eller en lenke til et nettsted''' </ref>
- og bak listen med fotnotene legges sluttparanteser for å avslutte seksjonen }}
Eksemplet over er hentet fra artikkelen om Slaget på Bergens våg og det kan kanskje være nyttig å åpne den artikkelen for å se hvordan det er brukt.
Trykt litteratur som kilde
Seksjonen som gjerne omtales som litteratur inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på Wikipedia en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere kilder, eller gi erfaringsbaserte råd om videre lesning.
Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på kunsthistorie.com. For bruk på wikipedia er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den både er lett å skrive og lese.
Vær oppmerksom når du oversetter en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bøkene er oversatt til norsk, bør du henvise til norske utgaver. Dersom det finnes en egen norsk litteratur om emnet, bør du som hovedregel kjenne til (eller lete frem) denne litteraturen slik at den vesentligste litteraturen som beskriver de vanligste synsretninger på emnet kan listes opp.
Noen hovedprinsipper: Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk kursiv og «anførselstegn» som angitt på Wikipedia:Stilmanual#Kursiv.
Hvilke opplysninger skal tas med?. Hensikten med litteraturlista er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt vertsdokument og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter, sidetall m.m. kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (Gyldendal i stedet for Gyldendal norsk forlag as). For utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av m.fl..
ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bør oppgis der det finnes. Vær oppmerksom på at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til å finne andre utgaver av boka. Bøker utgitt før 2007 har 10-sifret ISBN, nyere bøker har 13-sifret ISBN. Flere forlag opererer med overgangsløsninger, og nye opplag av eldre bøker får som regel nytt 13-sifret isbn.
Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN.
Litteratur
- Bok med én forfatter: Vesaas, Olav: Løynde land, ei bok om Tarjei Vesaas. Gyldendal, 1995.
- Bok med redaktør(er), alt. 1: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964.
- Bok med redaktør(er), alt. 2: Mæhle, Leif (red.) : Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964.
- Bok med bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Tarjei: Tarjei Vesaas om seg sjølv. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985.
- Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: Liv og dikt i lag, dikt og prosa. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug, 2003.
- Bok i serie: Lønning, Kjell: Vesaas. Aschehoug, 1979. Serien Norske forfattere i nærlys, nr. 9.
- Artikkel i bok, alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964.
- Artikkel i bok, alt. 2: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: Mæhle, Leif (red.): Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964.
- Artikkel i bok, alt. 3: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». s 188-200. I: (hans) Nynorsk dramatikk i hundre år. Samlaget, 1964.
- Artikkel i tidsskrift: Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: Syn og Segn, nr. 7. 1970.
- Bok som er gjenutgitt: Vesaas, Halldis Moren: I Midtbøs bakkar, minne frå eit samliv. Aschehoug, 1995. (Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder også Båten om dagen, 1976)
Lenker til nettsteder som kilde
Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til Wikipedias artikkel om dette.
Eksterne lenker
- Tidningen.aland.net Ålandstidningen, Ålands største dagsavis (svensk)
- Barnebokkritikk.no: Inger Østenstad. Anmeldelse av Jon Ewos roman Svart. Og Cirka hvitt
- Kritikerlaget.no Espen Stuelands presentasjon av Espen Søbye som Årets litteraturkritiker 2006 (pdf)
Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker statiske lenker så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.
Litt avhengig av hvilken form en liker så kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på (se {{språkikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken så må en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn norsk.
Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. Vær påpasselig med at denne er objektiv!
I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.
En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.
Se også
Litteratur
- Leth, Göran; Thurén, Torsten. Källkritik för internet. Stockholm 2000, ISSN 1401-2383