Ürümqi

Det moderne Urumqi, sett fra høyden Hong Shan.

Ürümqi (forenklet kinesisk: 乌鲁木齐; tradisjonell kinesisk: 烏魯木齊; pinyin: Wūlǔmùqí; Wade-Giles: Wū-lǔ-mù-ch'í; uigurisk: ئۈرۈمچى; uigur-latin: Ürümchi) er en storby som er hovedstad i den autonome region Xinjiang (Sinkiang) i det vestlige Kina. Fram til 1954 het den Dihua.

Befolkningen var på 2 081 834 i år 2000, og er raskt voksende grunnet en målbevisst innflyttingspolitikk som allerede har ført til at byens befolkning for det meste er han-kinesisk. Byen er den største i hele den vestlige halvdel av Kina.

Urumqi har tekstil-, jern- stål- og petrokjemisk industri. Jernbanelinjen Beijing - Kasakhstan fører gjennom Urumqi. Byen har et kontinentalt steppeklima med varme og tørre somre (gjennomsnittstemperatur i juli 24 °C) og fuktige og kalde vintre (januar: -16 °C).

Ürümqi i Xinjiang

Den er den storby i verden som ligger lengst fra noen kystlinje: 2 500 km.

Fakkelstafetten til sommer-OL 2008 passerte byen som første stoppested etter Tibet. i juli 2009 var det protester og uroligheter mellom han-kinesere og uighurer i byen, med mange dødsofre da myndighetene grep inn.

Administrative enheter

Byprefekturet Ürümqi har jurisdiksjon over 7 distrikter (区 qū) og ett fylke (县 xiàn).

I 2007 ble byfylket Miquan (米泉市), som da lå under Changji, slått sammen med distriktet Dongshan (东山区) i Ürümqi og dannet dermed distriktet Midong (米东区), som nå ligger under Ürümqi.

Kart	#	Navn	Hanzi	Hanyu Pinyin	Uigur (kona yezik̡)	Uigur-latin (yengi yezik̡)	Befolkning (2003 est.)	Areal (km²)	Tetthet (/km²)
	Distrikter
	1	Tianshan	天山区	Tiānshān Qū	تىيانشان رايونى	Tiyanshan Rayoni	490 000	171	2 865
	2	Saybagh	沙依巴克区	Shāyībākè Qū	سايباغ رايونى	Saybagh Rayoni	450 000	422	1 066
	3	Xinshi	新市区	Xīnshì Qū			390 000	143	2 727
	4	Shuimogou	水磨沟区	Shuǐmògōu Qū	شۇيموگۇ رايونى	Shuymogu Rayoni	180 000	92	1 957
	5	Toutunhe	头屯河区	Tóutúnhé Qū	تۇدۇڭخابا رايونى	Tudungxaba Rayoni	120 000	276	435
	6	Dabancheng	达坂城区	Dábǎnchéng Qū	داۋانچىڭ رايونى		40 000	5 188	8
	7	Midong	米东区	Mǐdōng Qū			290 000	3 594	56
	Fylker
	8	Ürümqi	乌鲁木齐县	Wūlǔmùqí Xiàn	ئۈرۈمچى ناھىيىسى	Ürümchi Nahiyisi	80 000	4 332	18

Etnisk sammensetning (2000)

Folkets Plass i byens sentrum

Ifølge folketellingen i 2000 hadde Urumqi 2 081 834 innbyggere.

Folkegruppe	Innbyggere	Andel
Han	1 567 562	75,3 %
Uigurer	266 342	12,79 %
Hui	167 148	8,03 %
Kasaker	48 772	2,34 %
Mandsju	7 682	0,37 %
Mongoler	7 252	0,35 %
Xibe	3 674	0,18 %
Russere	2 603	0,13 %
Tujia	1 613	0,08 %
Kirgisere	1 436	0,07 %
Usbekere	1 406	0,07 %
Zhuang	878	0,04 %
Tatarer	767	0,04 %
Tibetanere	665	0,03 %
Dongxiang	621	0,03 %
Miao	620	0,03 %
Koreanere	588	0,03 %
Andre	2 205	0,09 %

Samferdsel

Kinas riksvei 216 fører gjennom området. Den går fra Altay til byen Baluntai i fylket Hejing.

Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.

Historie

Moskeer vitner om islams stilling

Allerede rundt Kristi fødsel var Ürümqi en viktig by på den nordlige silkeveien. Under det 22. år av keiser Taizongs regjering under Tang-dynastiet, i år 648, etablerte Tang-regjeringen byen Luntai der det gamle Urabo lå, 10 kilometer fra de sørlige forsteder til dagens Ürümqi. Luntai bar et lokalt regjeringssete, og der ble det innkrevd skatt fra karavanene som fulgte den nordlige silkeveien.

Under Qing-dynastiet kalte i 1763 Qianlong-keiseren den nå større byen Luntai for Dihua (:迪化; pinyin: Díhuà; mandsjuisk: Wen de dahabure fu), som betyr «å opplyse». I 1884 etablerte Guangxu-keiseren Xinjiang som provins, med Dihua som hovedstad.

Etter at Folkerepublikken Kina ble opprettet, endret man den 1. februar 1954 bynavnet til Ürümqi, som betyr «vakkert beiteland» på junggarenes mongolske språkform.

Severdigheter

Turister i og rundt byen oppsøker gjerne Himmelsjøen (110 km mot øst), Hong Shan («det røde fjell»), sydmoskeen, Xinjiangs regionalmuseum og markedet på engelsk kjent som «International Bazar» i byens sentrum.

I bymuseet er det en rekke mumier av indoeuropeiske lyshudede tocharer. De ble funnet i Tarimbekkenet.