Hopp til innhold

Knut Mykland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Bjoertvedt (diskusjon | bidrag)
kat fix
H@r@ld (diskusjon | bidrag)
m korrektur
Linje 1: Linje 1:
'''Knut Mykland''' (født [[20. april]] [[1920]] i [[Mykland]], død [[4. november]] [[2005]] i [[Bergen]]) var norsk historiker og spesialist på [[Dansketiden]] og [[1814]].
'''Knut Mykland''' (født [[20. april]] [[1920]] i [[Mykland]], død [[4. november]] [[2005]] i [[Bergen]]) var norsk historiker og spesialist på [[Dansketiden]] og [[1814]].


Han begynte å studere ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1940]]. Men krigen førte til stans i studiene og han flyktet til [[Sverige]] og ble norsk [[Reservepolitiet|politisoldat]]. Etter frigjøringa begynte han på hovedfag med [[Sverre Steen]] som veilleder.
Han begynte å studere ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1940]]. Men krigen førte til stans i studiene og han flyktet til [[Sverige]] og ble norsk [[Reservepolitiet|politisoldat]]. Etter frigjøringa begynte han på hovedfag med [[Sverre Steen]] som veileder.


Mykland ble sammen med [[Alf Kaartvedt]] utnevnt til den første professor i historie ved det nyoppretta [[Universitetet i Bergen]] i 1957. Denne stillingen innehadde han til [[1987]]. Han var hovedredaktør for verket [[Cappelens Norgeshistorie]], hvor han også skrev bindene om tiden fra [[30-årskrigen]] til [[Store nordiske krig]] og [[Napoleonskrigene]]. Da [[sosialhistorie]]n fikk fornyet kraft på 1970-tallet, var Mykland av initiativtagerne til digitaliseringen av [[folketelling|folketellingen]] fra [[1801]]. Senere dette tiåret igangsatte han det nordiske forskningsprosjektet ''Sentralmakt og lokalsamfunn'' der [[Danmark-Norge]] og Sverige-Finland ble systematisk sammenlignet.
Mykland ble sammen med [[Alf Kaartvedt]] utnevnt til den første professor i historie ved det nyopprettede [[Universitetet i Bergen]] i 1957. Denne stillingen innehadde han til [[1987]]. Han var hovedredaktør for verket [[Cappelens Norgeshistorie]], hvor han også skrev bindene om tiden fra [[30-årskrigen]] til [[Store nordiske krig]] og [[Napoleonskrigene]]. Da [[sosialhistorie]]n fikk fornyet kraft på 1970-tallet, var Mykland av initiativtagerne til digitaliseringen av [[folketelling|folketellingen]] fra [[1801]]. Senere dette tiåret igangsatte han det nordiske forskningsprosjektet ''Sentralmakt og lokalsamfunn'' der [[Danmark-Norge]] og Sverige-Finland ble systematisk sammenlignet.


Myklands skrivestil bar preg av grundig kildekunnskap, og han illustrerte rikelig sine poeng med uttalelser fra primærkildene, slik at sitatene var tilsynelatende helt innvevd i teksten.
Myklands skrivestil bar preg av grundig kildekunnskap, og han illustrerte rikelig sine poeng med uttalelser fra primærkildene, slik at sitatene var tilsynelatende helt innvevd i teksten.


I [[2003]] ble Knut Mykland belønnet med Sverre Steen-prisen, i anerkjennelse av hans faglige tyngde og levende formidlingsstil. Han trosset sin svake helse og mottok prisen personlig under en seremoni i Stavanger.
I [[2003]] ble Knut Mykland belønnet med Sverre Steen-prisen, i anerkjennelse av hans faglige tyngde og levende formidlingsstil. Han trosset sin svake helse og mottok prisen personlig under en seremoni i Stavanger. Han ble også tildel [[Froland kommune]]s kulturpris mellom annet for sitt arbeid med bygdebøkene i Mykland.
Han er også tildel Froland kommunes kulturpris mellom annet for sitt arbeid med bygdebøkene i Mykland.


==Historiesyn==
==Historiesyn==
Mykland viderefører tradisjonen fra konservative historikere som på [[Ernst Sars|Sars']]-tid fremhevet unionen med Danmarks positive trekk overfor norsk økonomi, befolkning og kultur. Mykland er blant de fremste talsmenn for at [[Oldenburg (land)|Oldenborg]]-staten var et av de mest liberale regimene i Europa. Han hevdet også at skattenivået i Norge i [[Dansketiden]] var relativt lave, gjerne kun 2-3&nbsp;%. Mykland påpekte at straffenivået også var lavt. Påstanden om lavt skattenivå førte til en langvarig debatt med [[Kåre Lunden]] som hadde et «kolonialistisk» utbyttningsperspektiv på Dansketiden.<ref>Lunden, Kåre 1980, «Norsk økonomi under dansk styre», Historisk tidsskrift:88-108</ref>
Mykland viderefører tradisjonen fra konservative historikere som på [[Ernst Sars|Sars']]-tid fremhevet unionen med Danmarks positive trekk overfor norsk økonomi, befolkning og kultur. Mykland er blant de fremste talsmenn for at [[Oldenburg (land)|Oldenborg]]-staten var et av de mest liberale regimene i Europa. Han hevdet også at skattenivået i Norge i [[Dansketiden]] var relativt lave, gjerne kun 2-3&nbsp;%. Mykland påpekte at straffenivået også var lavt. Påstanden om lavt skattenivå førte til en langvarig debatt med [[Kåre Lunden]] som hadde et «kolonialistisk» utbyttingsperspektiv på Dansketiden<ref>[[Kåre Lunden]] ''«Norsk økonomi under dansk styre»'', [[Historisk tidsskrift]] 1980 s.88-108</ref>.


Ønsker om norsk selvstendighet før 1814 kom i følge Mykland fra borger og embetsmannshold, ikke bøndene. Misnøyen var ikke rettet mot Oldenborgregimet i seg selv, men kun mot [[helstatspolitikken]] det forsøkte å utøve. Bøndene bevarte lojaliteten mot Konge og regime. Mykland hevdet at [[Kristian Fredrik]] i 1814 handlet på oppdrag av [[Fredrik 6.]] for å bringe Norge inn i unionen igjen. Han ser kornleveransene fra Danmark til Norge som indisium på dette motivet. «uten [ kornet ] ingen [[Riksforsamlingen|riksforsamling]], intet kongevalg, ingen 17. mai» <ref>Cappelens Norgeshistorie bd.9 s 322</ref>
Ønsker om norsk selvstendighet før 1814 kom i følge Mykland fra borger og [[embetsmann]]shold, ikke bøndene. Misnøyen var ikke rettet mot Oldenborgregimet i seg selv, men kun mot [[helstatspolitikken]] det forsøkte å utøve. Bøndene bevarte lojaliteten mot konge og regime. Mykland hevdet at [[Kristian Fredrik]] i 1814 handlet på oppdrag av [[Fredrik 6.]] for å bringe Norge inn i unionen igjen. Han kornleveransene fra Danmark til Norge som indisium på dette motivet. «uten [ kornet ] ingen [[Riksforsamlingen|riksforsamling]], intet kongevalg, ingen 17. mai» <ref>Cappelens Norgeshistorie bd.9 s 322</ref>


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
Linje 24: Linje 23:
* 1985 ''Revolusjonstid og Napoleonstid'' Cappelens Verdenshistorie bind 13
* 1985 ''Revolusjonstid og Napoleonstid'' Cappelens Verdenshistorie bind 13
* 1987 ''Norge i dansketida'', sammen med [[Sverre Bagge]] (som skrev tiden før Reformasjonen). Opprinnelig et bind om Norge i den dansk-norske unionen i [[Politiken]]s Danmnarkshistorie. Dansk tittel: "Norge under foreningen med Danmark".
* 1987 ''Norge i dansketida'', sammen med [[Sverre Bagge]] (som skrev tiden før Reformasjonen). Opprinnelig et bind om Norge i den dansk-norske unionen i [[Politiken]]s Danmnarkshistorie. Dansk tittel: "Norge under foreningen med Danmark".

<!--
<!--
Referanser i O.Dahl: "Norsk Historieforskning..." på side: 161, 298, 300, 315, 320
Referanser i O.Dahl: "Norsk Historieforskning..." på side: 161, 298, 300, 315, 320
Linje 38: Linje 38:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{bibsys|Mykland, Knut}}
* Liste med publikasjoner av Knut Mykland [http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&fid=forfatter&term=Mykland%2C+Knut&op=and&fid=bd&term=&materiale=bok.e&materiale=bok.trykt&arstall=&sortering=sortdate-&treffPrSide=50 i biblioteksdatabasen BIBSYS]
* Nekrolog skrevet av kollegene ved UiB [http://meldinger.uib.no/nettavis/?modus=vis_nyhet&id=111105094535 Minneord om Knut Mykland] 11.11.2005
* Nekrolog skrevet av kollegene ved UiB [http://meldinger.uib.no/nettavis/?modus=vis_nyhet&id=111105094535 Minneord om Knut Mykland] 11.11.2005



Sideversjonen fra 17. apr. 2010 kl. 08:30

Knut Mykland (født 20. april 1920 i Mykland, død 4. november 2005 i Bergen) var norsk historiker og spesialist på Dansketiden og 1814.

Han begynte å studere ved Universitetet i Oslo i 1940. Men krigen førte til stans i studiene og han flyktet til Sverige og ble norsk politisoldat. Etter frigjøringa begynte han på hovedfag med Sverre Steen som veileder.

Mykland ble sammen med Alf Kaartvedt utnevnt til den første professor i historie ved det nyopprettede Universitetet i Bergen i 1957. Denne stillingen innehadde han til 1987. Han var hovedredaktør for verket Cappelens Norgeshistorie, hvor han også skrev bindene om tiden fra 30-årskrigen til Store nordiske krig og Napoleonskrigene. Da sosialhistorien fikk fornyet kraft på 1970-tallet, var Mykland av initiativtagerne til digitaliseringen av folketellingen fra 1801. Senere dette tiåret igangsatte han det nordiske forskningsprosjektet Sentralmakt og lokalsamfunn der Danmark-Norge og Sverige-Finland ble systematisk sammenlignet.

Myklands skrivestil bar preg av grundig kildekunnskap, og han illustrerte rikelig sine poeng med uttalelser fra primærkildene, slik at sitatene var tilsynelatende helt innvevd i teksten.

I 2003 ble Knut Mykland belønnet med Sverre Steen-prisen, i anerkjennelse av hans faglige tyngde og levende formidlingsstil. Han trosset sin svake helse og mottok prisen personlig under en seremoni i Stavanger. Han ble også tildel Froland kommunes kulturpris mellom annet for sitt arbeid med bygdebøkene i Mykland.

Historiesyn

Mykland viderefører tradisjonen fra konservative historikere som på Sars'-tid fremhevet unionen med Danmarks positive trekk overfor norsk økonomi, befolkning og kultur. Mykland er blant de fremste talsmenn for at Oldenborg-staten var et av de mest liberale regimene i Europa. Han hevdet også at skattenivået i Norge i Dansketiden var relativt lave, gjerne kun 2-3 %. Mykland påpekte at straffenivået også var lavt. Påstanden om lavt skattenivå førte til en langvarig debatt med Kåre Lunden som hadde et «kolonialistisk» utbyttingsperspektiv på Dansketiden[1].

Ønsker om norsk selvstendighet før 1814 kom i følge Mykland fra borger og embetsmannshold, ikke bøndene. Misnøyen var ikke rettet mot Oldenborgregimet i seg selv, men kun mot helstatspolitikken det forsøkte å utøve. Bøndene bevarte lojaliteten mot konge og regime. Mykland hevdet at Kristian Fredrik i 1814 handlet på oppdrag av Fredrik 6. for å bringe Norge inn i unionen igjen. Han så kornleveransene fra Danmark til Norge som indisium på dette motivet. «uten [ kornet ] ingen riksforsamling, intet kongevalg, ingen 17. mai» [2]

Bibliografi

  • 1955 Grandeur et decadence: en studie i Ernst Sars' historiske grunnsyn historiografi om Sars
  • 1955 Skiftet i forvaltningsordningen i Danmark og Norge i tiden fra omkring 1630 og inntil Frederik den tredjes død
  • 1955 Fra Søgaden til Strandgaten 1807-1880 Trondheim bys historie bind 3.
  • 1967 Omkring 1814 Redaktør av denne antologien
  • 1977 Gjennom nødsår og krig 1648-1720 Cappelens Norgeshistorie bd 7
  • 1978 Kampen om Norge 1784-1814 Cappelens Norgeshistorie bd 9
  • 1985 Revolusjonstid og Napoleonstid Cappelens Verdenshistorie bind 13
  • 1987 Norge i dansketida, sammen med Sverre Bagge (som skrev tiden før Reformasjonen). Opprinnelig et bind om Norge i den dansk-norske unionen i Politikens Danmnarkshistorie. Dansk tittel: "Norge under foreningen med Danmark".

Referanser

  1. ^ Kåre Lunden «Norsk økonomi under dansk styre», Historisk tidsskrift 1980 s.88-108
  2. ^ Cappelens Norgeshistorie bd.9 s 322

Historiografi om Knut Mykland

Eksterne lenker