Nestorianisme: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: '''Nestorianismen''' er en kristologiske lære oppkalt etter Nestorius, og som ble forkastet i år 553 på det annet økumeniske konsil i Konstantinopel. == Om læren == ... |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Ettertiden kjenner nestorianismen primært fra de [[Anathema|anathemata]] mot sen som kom fra [[Kyrill av Alexandria]] og [[Konsilet i Efesos]]. I følge Kyrill er hovedpunktet i den nestorianske lære at det i [[Jesus Kristus]] bestod en guddommelig og en menneskelig person (én person med en guddommelig natur, og én person med en menneskelig natur). Hvert av den inkarnerte Kristi atributter, og hver av hans gjerninger, kan dermed tilordnes den ene eller eller den andre av disse personer. De begge personer er sammenknyttet ved et kjærlighetens bånd. |
Ettertiden kjenner nestorianismen primært fra de [[Anathema|anathemata]] mot sen som kom fra [[Kyrill av Alexandria]] og [[Konsilet i Efesos]]. I følge Kyrill er hovedpunktet i den nestorianske lære at det i [[Jesus Kristus]] bestod en guddommelig og en menneskelig person (én person med en guddommelig natur, og én person med en menneskelig natur). Hvert av den inkarnerte Kristi atributter, og hver av hans gjerninger, kan dermed tilordnes den ene eller eller den andre av disse personer. De begge personer er sammenknyttet ved et kjærlighetens bånd. |
||
Imidlertid har senere forskning kunnet fastslå at verken Nestorius selv eller hans tilhengere fra [[den |
Imidlertid har senere forskning kunnet fastslå at verken Nestorius selv eller hans tilhengere fra [[den antiokenske skole]] faktisk innestod for en slik lære. Det som ligger bak er derimot blant annet mislykkede teologiske formuleringsforsøk. Noen av disse ble diskutert og plukket fra hvernadre under [[Konsilet i Khalkedon]] i [[451]]. Noe som skapte problemer, var at Nestorius hadde avvist uttrykket ''Theotokos'' (gudeføderske) om Jomfru Maria. Han gjorde nok dette fordi uttrykket også var i bruk i hedensk sammenheng. Han mente derfor at det var bedre å tale om Maria som kristusføderske. At dette standpunktet åpnet for andre teologiske problemer, for «nestorianisme», var han seg knapt bevisst. |
||
Heller ikke den østlige kirke som tradisjonelt er blitt kalt nestoriansk, nemlig [[Den assyriske kirke av Orienten]], har noensinne forfektet den lære som ble forkastet ved konsilene. Slik sett kan man betrakte nestorianismen som et konstrukt som ikke har de historiske holdepunkter som den tradisjonelt er blitt tillagt. Som tenkelig teologisk posisjon består den riktig nok, men med et «feil navn». |
Heller ikke den østlige kirke som tradisjonelt er blitt kalt nestoriansk, nemlig [[Den assyriske kirke av Orienten]], har noensinne forfektet den lære som ble forkastet ved konsilene. Slik sett kan man betrakte nestorianismen som et konstrukt som ikke har de historiske holdepunkter som den tradisjonelt er blitt tillagt. Som tenkelig teologisk posisjon består den riktig nok, men med et «feil navn». |
||
Sideversjonen fra 6. apr. 2008 kl. 17:18
Nestorianismen er en kristologiske lære oppkalt etter Nestorius, og som ble forkastet i år 553 på det annet økumeniske konsil i Konstantinopel.
Om læren
Under de kristologiske dikusjoner under 400-tallet var det som ble kalt nestorianismen motpolen til monofysittismen.
Ettertiden kjenner nestorianismen primært fra de anathemata mot sen som kom fra Kyrill av Alexandria og Konsilet i Efesos. I følge Kyrill er hovedpunktet i den nestorianske lære at det i Jesus Kristus bestod en guddommelig og en menneskelig person (én person med en guddommelig natur, og én person med en menneskelig natur). Hvert av den inkarnerte Kristi atributter, og hver av hans gjerninger, kan dermed tilordnes den ene eller eller den andre av disse personer. De begge personer er sammenknyttet ved et kjærlighetens bånd.
Imidlertid har senere forskning kunnet fastslå at verken Nestorius selv eller hans tilhengere fra den antiokenske skole faktisk innestod for en slik lære. Det som ligger bak er derimot blant annet mislykkede teologiske formuleringsforsøk. Noen av disse ble diskutert og plukket fra hvernadre under Konsilet i Khalkedon i 451. Noe som skapte problemer, var at Nestorius hadde avvist uttrykket Theotokos (gudeføderske) om Jomfru Maria. Han gjorde nok dette fordi uttrykket også var i bruk i hedensk sammenheng. Han mente derfor at det var bedre å tale om Maria som kristusføderske. At dette standpunktet åpnet for andre teologiske problemer, for «nestorianisme», var han seg knapt bevisst.
Heller ikke den østlige kirke som tradisjonelt er blitt kalt nestoriansk, nemlig Den assyriske kirke av Orienten, har noensinne forfektet den lære som ble forkastet ved konsilene. Slik sett kan man betrakte nestorianismen som et konstrukt som ikke har de historiske holdepunkter som den tradisjonelt er blitt tillagt. Som tenkelig teologisk posisjon består den riktig nok, men med et «feil navn».