Francesco Saverio de Zelada: Forskjell mellom sideversjoner

Francesco Saverio de Zelada
Født	27. aug. 1717; Roma (Kirkestaten)
Død	19. des. 1801 (84 år); Roma (Kirkestaten)
Beskjeftigelse	Diplomat, bibliotekar, katolsk prest (1740–), katolsk biskop (1766–)
Embete	Kardinal (1773–); Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1783–1784); titulær erkebiskop (1766–); kardinalstatssekretær (Statssekretariatet, 1789–1796); Major Penitentiary (Det apostoliske Pønitentiari); kardinalprest (Santi Silvestro e Martino ai Monti); Archivist of the Vatican Archive (Vatikanets hemmelige arkiv); Archpriest of the Saint John Lateran Basilica (Laterankirken) ;
Utdannet ved	La Sapienza
Nasjonalitet	Spania
Gravlagt	San Martino ai Monti
	Francesco Saverio de Zelada på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 1. jan. 2022 kl. 17:04

Francesco Saverio de Zelada (født 27. august 1717 i Roma, død 19. desember 1801 samme sted) var en kardinal i den katolske kirke.

Liv og virke

Bakgrunn

han var barn av en spansk familie som bestemte ham for en karriere som byråkrat og diplomat i den romerske kurie. Hans far, Juan de Zelada, kom fra Murcia, og moren, Manuela Rodríguez, fra rn adelsslekt i Oviedo. Han studerte sivil og kirkelig rett ved La Sapienza.

Prest

Han ble presteviet 23. oktober 1740, og i 1742 var han i arbeide i Den apostoliske signatura. I mars 1760 ble han auditor ved Den romerske rota.

Erkebiskop

Den 23. desember 1766 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Petra; prestevielsen den 28. desember 1766 i Quirinalpalassets kapell foretok pave Klemens XIII personlig, med kurierkebiskopene Scipione Borghese og Ignazio Reali.

Kardinal

I konsistoriet 19. april 1773 kreerte pave Klemens XIV ham til kardinalprest til San Martino ai Monti. I 1793 byttet han tittelkirke til Santa Prassede. Han forfattet bullen Dominus ac Redemptor av 21. juli 1773, som opphevet jesuittordenen.

Hans karriere toppet seg med pave Pius VI utnevnelse av ham til statssekretær (1789–1796). Etter Pius' død deltok han på konklavet 1799-1800, som valgte pave Pius VII. Som den hellige romerske kirkes bibliotekar (15. desember 1779 til sin død) markerte han seg ikke for noen stor religiøs iver,^{[trenger referanse]}^[4] men han var en stor samler av bøker, mynter, medaljer og andre kunstverker. Han installerte et observatorium i Collegio Romano.

Han ble begravet i kirken San Martino ai Monti. Hans trykte bøker kom til Vatikanbiblioteket, mens hans manuskripter, sent til sikker oppbevaring tidligere til Spania, kom til kapitularbiblioteket i Toledo, ved katedralen der.^[5] Hans samling av anatomiake modeller hadde han testamentert til Ospedale di Santo Spirito.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Francesco Saverio de Zelada (1717-1801) *1766^[6]

Litteratur

Giacomo Martina: La Chiesa nell'età dell'assolutismo, del liberalismo, del totalitarismo. Da Lutero ai nostri giorni, Brescia, Morcelliana, 1970.

Referanser

^ ^a ^b Find a Grave, Find a Grave-ID 177084633, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62v2pwr, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 10077118n, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Et satirisk vers fra samtiden vil at Zelada «portar la croce sol per ornamento», - bar korset kun som et ornament» (sitert av kirkehistorikeren Nello Vian).
^ Röttgen 1970:65, siterte Nello Vian, «un piccolo fondo sulla rivoluzione francese», Studium", (Juli – august 1965:7f).
^ http://www.catholic-hierarchy.org zel, lest 26. november 2021

[hash-f6e9b039f56612951d8811ad5aa5c48a8d63456f-1] Find a Grave, Find a Grave-ID 177084633, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-df4c1c48f205d5dc1fb062dcd073369398bc6f25-2] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62v2pwr, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-78ad1100dcc7aa3df48f0cd1edacd25a6a030de7-3] Autorités BnF, BNF-ID 10077118n, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Et satirisk vers fra samtiden vil at Zelada «portar la croce sol per ornamento», - bar korset kun som et ornament» (sitert av kirkehistorikeren Nello Vian).

[5] Röttgen 1970:65, siterte Nello Vian, «un piccolo fondo sulla rivoluzione francese», Studium", (Juli – august 1965:7f).

[6] ttps://www.catholic-hierarchy.org zel, lest 26. november 2021

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{Språkvask}}
 {{infoboks biografi}}
 '''Francesco Saverio de Zelada''' (født [[27. august]] [[1717]] i [[Roma]], død [[19. desember]] [[1801]] samme sted) var en [[kardinal]] i den katolske kirke.
@@ Linje 10: / Linje 11: @@
 Den 23. desember 1766 ble han utnevnt til [[titulærerkebiskop]] av Petra; prestevielsen den 28. desember 1766 i [[Quirinalpalasset]]s kapell foretok [[pave Klemens XIII]] personlig, med kurierkebiskopene [[Scipione Borghese]] og [[Ignazio Reali]].
 ===Kardinal===
-I konsistoriet 19. april 1773 kreerte [[pave Klemens XIV]] ham til [[kardinalprest]] til ''[[San Martino ai Monti|San]]'' [[San Martino ai Monti|Martino ai Monti]]. I 1793 byttet han [[tittelkirke]] til [[Santa Prassede]]. Han var [[Den hellige stol]]s da viktigste forhandlingsleder, og forfattet [[pavelig bulle|bullen]] ''[[Dominus ac Redemptor]]'' av 21. juli 1773, som opphevet [[jesuittordenen]].
+I konsistoriet 19. april 1773 kreerte [[pave Klemens XIV]] ham til [[kardinalprest]] til ''[[San Martino ai Monti|San]]'' [[San Martino ai Monti|Martino ai Monti]]. I 1793 byttet han [[tittelkirke]] til [[Santa Prassede]]. Han forfattet [[pavelig bulle|bullen]] ''[[Dominus ac Redemptor]]'' av 21. juli 1773, som opphevet [[jesuittordenen]].
-Hans karriere toppet seg med [[pave Pius VI]] utnevnelse av ham til statssekretær (1789–1796). Etter Pius' død deltok han på [[konklavet 1799-1800]], som valgte [[pave Pius VII]]. Som den hellige romerske kirkes bibliotekar (15. desember 1779 til sin død) markerte han seg ikke for noen stor religiøs iver,<ref>Et satirisk vers fra samtiden vil at Zelada «''portar la croce sol per ornamento''», - bar [[pektoralkors|korset]] kun som et ornament» (sitert av kirkehistorikeren [[Nello Vian]]).</ref> men han var en stor samler av bøker, mynter, medaljer og andre kunstverker. Han installerte et observatorium i [[Collegio Romano]].
+Hans karriere toppet seg med [[pave Pius VI]] utnevnelse av ham til statssekretær (1789–1796). Etter Pius' død deltok han på [[konklavet 1799-1800]], som valgte [[pave Pius VII]]. Som den hellige romerske kirkes bibliotekar (15. desember 1779 til sin død) markerte han seg ikke for noen stor religiøs iver,{{Tr}}<ref>Et satirisk vers fra samtiden vil at Zelada «''portar la croce sol per ornamento''», - bar [[pektoralkors|korset]] kun som et ornament» (sitert av kirkehistorikeren [[Nello Vian]]).</ref> men han var en stor samler av bøker, mynter, medaljer og andre kunstverker. Han installerte et observatorium i [[Collegio Romano]].
 Han ble begravet i kirken San Martino ai Monti.  Hans trykte bøker kom til [[Vatikanbiblioteket]], mens hans manuskripter, sent til sikker oppbevaring tidligere til Spania, kom til kapitularbiblioteket i  [[Toledo (Spania)|Toledo]], ved [[katedralen i Toledo|katedralen]] der.<ref>Röttgen 1970:65, siterte Nello Vian, «un piccolo fondo sulla rivoluzione francese», ''Studium", (Juli – august 1965:7f).</ref> Hans samling av anatomiake modeller hadde han testamentert til [[Ospedale di Santo Spirito]].