Dolkestøtlegenden: Forskjell mellom sideversjoner
Utvidet og la til kilde |
m Tydeliggjorde ved å erstatte "krigen" med "første verdenskrig" og la til lenke til artikkel. |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Dolkestøtlegenden''' ([[tysk]]: ''Dolchstoßlegende'') eller '''dolkestøtsteorien''' var en [[konspirasjonsteori]] om at [[Det tyske keiserrike|Tyskland]] led nederlag i [[første verdenskrig]] fordi [[Deutsches Heer#den keiserlige hæren|keiserrikets væpnede styrker]] ble «dolket i ryggen» av forrædere i eget land, av [[sosialister]], [[kapitalist]]er, [[jøder]] og andre. Ledende demokratiske politikere i den tyske [[Weimarrepublikken]] som ble opprettet etter |
'''Dolkestøtlegenden''' ([[tysk]]: ''Dolchstoßlegende'') eller '''dolkestøtsteorien''' var en [[konspirasjonsteori]] om at [[Det tyske keiserrike|Tyskland]] led nederlag i [[første verdenskrig]] fordi [[Deutsches Heer#den keiserlige hæren|keiserrikets væpnede styrker]] ble «dolket i ryggen» av forrædere i eget land, av [[sosialister]], [[kapitalist]]er, [[jøder]] og andre. Ledende demokratiske politikere i den tyske [[Weimarrepublikken]] som ble opprettet etter [[første verdenskrig]], ble ofte regnet med blant dem som sviktet. Høyreekstreme aviser og politikere, ikke minst [[Adolf Hitler]], nazistenes fører og rikskansler 1933–1945, omtalte de angivelige forræderne gjerne som «[[novemberforbryterne]]» (''Novemberverbrecher''), en henvisning til datoen for [[Våpenstillstanden i Compiègneskogen|våpenstillstanden]] [[11. november]] [[1918]] etter den sosialistiske [[novemberrevolusjonen]] i Tyskland denne høsten. |
||
== Bakgrunn og forestillinger == |
== Bakgrunn og forestillinger == |
||
Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 17:01
Dolkestøtlegenden (tysk: Dolchstoßlegende) eller dolkestøtsteorien var en konspirasjonsteori om at Tyskland led nederlag i første verdenskrig fordi keiserrikets væpnede styrker ble «dolket i ryggen» av forrædere i eget land, av sosialister, kapitalister, jøder og andre. Ledende demokratiske politikere i den tyske Weimarrepublikken som ble opprettet etter første verdenskrig, ble ofte regnet med blant dem som sviktet. Høyreekstreme aviser og politikere, ikke minst Adolf Hitler, nazistenes fører og rikskansler 1933–1945, omtalte de angivelige forræderne gjerne som «novemberforbryterne» (Novemberverbrecher), en henvisning til datoen for våpenstillstanden 11. november 1918 etter den sosialistiske novemberrevolusjonen i Tyskland denne høsten.
Bakgrunn og forestillinger
Mange av veteranene fra første verdenskrig var sterkt desillusjonert etter nederlaget, og fredsavtalen i Versailles, med krav om enorme erstatninger fra Tyskland, ble oppfattet som ydmykende og utarmende for landet. Nasjonalsosialistiske grupper, først i form av Freikorps og lignende enheter, og senere NSDAP brukte dolkestøtlegenden i sin rekruttering av medlemmer. Den ble også brukt som begrunnelse for nødvendigheten av ølkjellerkuppet i 1923. For NSDAP ble legenden helt avgjørende i rekrutteringen av medlemmer til Sturmabteilung (SA), og Adolf Hitler tok den svært ofte opp under folkemøter.
Da det tyske nazistpartiet NSDAP kom til makten i begynnelsen av 1933, ble «dolkestøtlegenden» gjort til en integrert del av deres offisielle historie om 1920-årene, hvor Weimarrepublikken ble fremstilt som verket til «novemberkriminelle» som grep den politiske makten ved å forråde nasjonen, «dolket den i ryggen». Nazipropagandaen fremstilte Weimarrepublikken som «en sump av korrupsjon, degenerasjon, nasjonal ydmykelse, nådeløs forfølgelse av ærlig ‘nasjonal opposisjon’ — fjorten år med styre av jøder, marxister, og ‘kulturbolsjevister’ som ble til sist feid bort av den nasjonalsosialistiske bevegelsen under Adolf Hitler og seieren for den ‘nasjonale revolusjon’ i 1933».[2]
Forskere og historikere både i og utenfor Tyskland har alle avvist denne forestillingen. Den tyske hæren var uten reserver og var i ferd med å bli overmannet mot slutten av 1918.[3] For tyskere ble betegnelsen «dolkestøt» forøvrig holdt levende i Richard Wagners opera fra 1876, Götterdämmerung, hvor Hagen myrdet sin fiende Siegfried med et spyd i ryggen.[4]
Konsekvenser
Blant de ulike grunnene for Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941, var bekymringen for en britisk blokade, som under første verdenskrig, med påfølgende fall i den tyske befolkningens moral. For å unngå det var erobring av jordbruksområdet i Ukraina viktig, slik sett var nazistene selv påvirket av myten de hadde skapt.[5]
Referanser
- ^ Vogt, Judith (1978). Historien om et image. København: Samlerens Forlag ; Oslo : J. W. Cappelens Forlag. s. 49. ISBN 8202041848.
- ^ Kolb, Eberhard (2005): The Weimar Republic. New York: Routledge. ISBN 0415344425. S. 140
- ^ Watson, Alexander (2008): Enduring the Great War: Combat, Morale and Collapse in the German and British Armies, 1914–1918. Cambridge: Cambridge Military Histories. ISBN 9780521881012. kapittel 6
- ^ Roberts, J. M. (1999): Twentieth Century: The History of the World, 1901 to the Present. London: Allen Lane/The Penguin Press. ISBN 0-713-99257-3. s. 289
- ^ Hobson 2015, s. 444
Kilder
- Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
Eksterne lenker
- (en) Stab-in-the-back legend – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Det er hundre år siden slutten på første verdenskrig. Og starten på dolkestøtlegenden.», artikkel fra Aftenposten
- Book review by Harold Marcuse, with 15 «stab-in-the-back» illustrations, 1918–1942
- (no) «Dolkestøtlegenden» i Store norske leksikon