Samvittighetsfrihet

Bokseren Muhammad Ali nektet å avtjene militærtjeneste. Han uttalte at: "Min samvittighet lar meg ikke gå og skyte min bror."

Samvittighetsfrihet er fraværet av autoritetsbasert tvang til å ha meninger eller til å handle på tvers av de verdiene den enkelte opplever som grunnleggende viktige. Samvittighetsfrihet forutsetter tankefrihet og er tett forbundet med religionsfrihet og ytringsfrihet. I konflikter mellom plikt og ens indre overbevisning er samvittighetsfrihet muligheten til å følge sin overbevisning. Adgang til å nekte militærtjeneste, reservere seg mot dyreforsøk eller konroversielle medisinske inngrep, som abort eller omskjæring, eller bruk av sivil ulydighet i protest mot politiske myndigheter er eksempler på bruk av samvittighetsfrihet.

Menneskerettighetserklæringen arikkel 18 sier at "Enhver har rett til tanke- og samvittighetsfrihet". Det samme slås fast i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9 og i barnekonvensjonens artikkel 14.

Historie

Den første kjente militærnekteren var Maximilian of Tebessa, som på religiøst grunnlag nektet å avtjene militærtjeneste i år 295. Han ble henrettet, og ble deretter kanonisert som helgen. Mennonitter fikk allerede i 1575 mulighet til fritak fra militærtjeneste, mot betaling, i Nederland. I Norge ble militærnektere dømt til fengsel fra 3 måneder til 2 år fra 1902, men i 1965 ble det åpnet for å nekte militærtjeneste av overbevisningsgrunner.

Den norske abortloven fra 1. januar 1976 åpnet fastslo at det skulle tas "hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep."

Samvittighetsfrihet i arbeidslivet

I NOU 2016: 13 ble Samvittighetsfrihet i arbeidslivet vurdert. Utvalget bak rapporten konkluderte at: "Utvalget står likevel samlet om å mene at samvittighetsfriheten representerer en viktig menneskelig verdi, og at det bør legges til rette for at denne kan ivaretas også i arbeidslivet. Dersom det virkelig dreier seg om en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning for arbeidstakeren og det er mulig å legge til rette for reservasjon i praksis, uten at det går utover andre, bør det etter utvalgets mening legges til rette for reservasjon."

Tre hovedkriterier er etisk relevante i vurderingen av reservasjonsønsker:

• Bygger arbeidstakers ønske om reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning?
• Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart?
• Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer?

Dersom alle kriteriene er oppfylt bør det være tilstrekkelig for reservasjon, men andre særlige forhold kan veie tyngre, f.eks. symboleffekten.

Juridisk praksis

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har behandlet en rekke samvittighetssaker, men mener slike saker må tolkes i lyset av dagens betingelser. En apoteker som av religiøse årsaker ikke ville selge reseptbelagt prevensjon fikk ikke medhold. En britisk kvinne, Lillian Ladele, mistet jobben da hun nektet å bidra i vielser av likekjønnede par etter at Storbritannia tillot likekjønnet ekteskap. Dommerne var uenige, men flertallet mente at statens avgjørelse var forholdsmessig og at artikkel 9 var ivaretatt, selv om Ladele mistet jobben og man kunne innført reservasjon uten at arbeidsgiver eller tredjepart ble rammet.

Norge

I Norge har en rekke lover åpning for reservasjon av samvittighetsgrunner. Man kan nekte å avtjene militærtjeneste. Bioteknologiloven gir forskere mulighet til å reservere seg mot bruk av fostervev. Abortloven gir reservasjonsrett til helesepersonell som ikke vil utføre svangerskapsavbrudd. Lov om rituell omskjæring av gutter har en lignende reservasjonsrett.

Børre Knudsen nektet å utføre prestetjenester for en statskirke i en stat som innførte selvbestemt abort. Knudsen tapte i EMD fordi den statlige delen av tjenesten ikke var i strid med hans overbevisning.

Dersom en arbeidssøkende på grunn av sin samvittighet takker nei til en jobb, eller mister jobben fordi en ikke fikk tilpasset arbeidsavtale forenlig med tro, ønsker eller livssyn, anser NAV ikke det som rimelig grunn.

Tankefrihet

Utdypende artikkel: Tankefrihet

Tankefrihet er den frihet et individ har til å ha et synspunkt, en synsvinkel, et perspektiv, en tanke, mening eller et standpunkt uansett andres syn. Samvittighetsfrihet forutsetter tankefrihet, og omtales ofte som det samme som tankefrihet, men skiller seg fra tankefrihet fordi den også omfatter handlinger.

Reservasjonsrett

Utdypende artikkel: Reservasjonsrett

Tankefrihet gjør det lovlig å tenke at militærtjeneste er en moralsk plikt, eller at det er fullstendig umoralsk, og gjør det lovlig å ha et reservasjonsønske. Samvittighetsfrihet blir det om man overfor en samvittighetskonflikt gis reservasjonsadgang, en reservasjonsrett, eller myndighetene aksepterer sivil ulydighet når en person av samvittighetsgrunner nekter å gjøre noe man er pålagt. Samvittighetsfrihet for militærnektere oppnår man dersom det finnes en reell tilgang til å unngå militærtjeneste, f.eks. ved å avtjene siviltjeneste.