Ludvig Meyer: Forskjell mellom sideversjoner
Utseende
Slettet innhold Innhold lagt til
interessant opplysning, greit med en aldri så liten kildeanvisning |
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.6.2) |
||
Linje 31: | Linje 31: | ||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* {{Offisielle lenker}} |
* {{Offisielle lenker}} |
||
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=1561 Politiske taler av Ludvig Meyer], virksommeord.uib.no |
* [https://web.archive.org/web/20140912061823/http://virksommeord.uib.no/personer?id=1561 Politiske taler av Ludvig Meyer], virksommeord.uib.no |
||
{{Arbeiderpartiets ledere}} |
{{Arbeiderpartiets ledere}} |
||
Sideversjonen fra 17. feb. 2018 kl. 00:55
Ludvig Meyer | |||
---|---|---|---|
Født | 22. april 1861 Åsgårdstrand | ||
Død | 3. januar 1938 Asker | ||
Beskjeftigelse | Jurist, redaktør, politiker | ||
Embete |
| ||
Søsken | Nanna Meyer | ||
Barn | Håkon Meyer Karl Meyer Eli Krog | ||
Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Signatur | |||
Ludvig Meyer (født 22. april 1861 i Åsgårdstrand, død 3. januar 1938 i Asker), var en norsk jurist og politiker (Arbeiderpartiet).
Ludvig Meyer ble cand.jur. i 1882 og høyesterettsadvokat i 1886.[1] Han var formann i Arbeiderpartiet 1897–1900. I 1903 brøt han med partiet. Etter partisplittelsen i 1923 var han en tid medlem av Norges Kommunistiske Parti. Han ble landskjent som Jægers forsvarer for Høyesterett 1885–1886. Han var redaktør i Social-Demokraten i 1898–1900, og bidro med sin formue til å modernisere avisa. Han var også formann i Det norske Studentersamfund.
Meyer kan gjenkjennes som advokat Sibbern i Kristofer Uppdals romanverk Dansen gjenom skuggeheimen.[trenger referanse]
Referanser
- ^ «Meyer, Ludvig», i G. Hallager, Norges høiesteret 1815–1915, bd. 2 (1864–1915), s. 368, Christiania, Aschehoug, 1916
Eksterne lenker
- (en) Ludvig Meyer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Politiske taler av Ludvig Meyer, virksommeord.uib.no