Hopp til innhold

Stor løgn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
m utv.
m utv.
Linje 5: Linje 5:


Fra kapittel 10 i ''Mein Kampf'':
Fra kapittel 10 i ''Mein Kampf'':

«Men det gjenstod for jødene, med deres bunnløse kapasitet for løgnaktighet, samt deres kampkamerater, marxistene, å gi skylden for nederlaget nettopp til den mannen som alene hadde vist et overmenneskes vilje og energi i sitt arbeid for å hindre katastrofen som han hadde forutsett, og som forsøkte å redde nasjonen fra den dypeste ydmykelse og skam. Ved å legge ansvaret for tapet av verdenskrigen på Ludendorffs skuldre tok de det moralske våpenet bort fra den eneste motparten som som kunne ha stått opp mot forrædere av moderlandet.
«Men det gjenstod for jødene, med deres bunnløse kapasitet for løgnaktighet, samt deres kampkamerater, marxistene, å gi skylden for nederlaget nettopp til den mannen som alene hadde vist et overmenneskes vilje og energi i sitt arbeid for å hindre katastrofen som han hadde forutsett, og som forsøkte å redde nasjonen fra den dypeste ydmykelse og skam. Ved å legge ansvaret for tapet av verdenskrigen på Ludendorffs skuldre tok de det moralske våpenet bort fra den eneste motparten som som kunne ha stått opp mot forrædere av moderlandet.


Alt dette var inspirert av prinsippet – som er helt sant i seg selv – at i den store løgnen er det alltid en viss troverdighetskraft; fordi de brede massene i en nasjon alltid blir lettere manipulert i de dypere lagene av deres emosjonelle natur enn bevisst eller frivillig; og dermed, i deres primære enfoldighet, faller de lettere som ofre for den store løgnen enn den lille løgnen, siden de selv ofte forteller små løgner i små saker, men ville skamme seg for å ty til den store løgn.
Alt dette var inspirert av prinsippet – som er helt sant i seg selv – at i den store løgnen er det alltid en viss troverdighetskraft; fordi de brede massene i en nasjon alltid blir lettere manipulert i de dypere lagene av deres emosjonelle natur enn bevisst eller frivillig; og dermed, i deres primære enfoldighet, faller de lettere som ofre for den store løgnen enn den lille løgnen, siden de selv ofte forteller små løgner i små saker, men ville skamme seg for å ty til den store løgn.


Det ville aldri falle dem inn å fabrikkere kolossale løgner, og de vil ikke tro at andre kan oppføre seg så uforskammet som å forvrenge sannheten så voldsomt. Selv om fakta som viser at det er slik kan bli tydelig forklart for dem, vil de fortsatt tvile og vakle, og fortsette å tro at det kan være en annen forklaring. For den grove, dumme løgnen etterlater alltid spor etter seg, selv etter at den er blitt spikret ned, et faktum som er kjent for alle ekspertløgnere i denne verden og for alle som konspirerer sammen i løgnens kunst.»


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 16. des. 2017 kl. 14:06

En stor løgn (tysk: große Lüge) er en propagandateknikk. Uttrykket ble lansert av Adolf Hitler, da han i sin bok Mein Kampf (1925) skrev om bruken av «en løgn så kolossal at ingen kan tro at noen ønsker å forvrenge sannheten så voldsomt».

Hitlers bruk av uttrykket

Hitler hevder implisitt at bruk av große Lüge som nazistisk propagandateknikk er feil. Da Hitler skrev sin bok, ga han bare jødene skylden for bruken av stor løgn.

Fra kapittel 10 i Mein Kampf:

«Men det gjenstod for jødene, med deres bunnløse kapasitet for løgnaktighet, samt deres kampkamerater, marxistene, å gi skylden for nederlaget nettopp til den mannen som alene hadde vist et overmenneskes vilje og energi i sitt arbeid for å hindre katastrofen som han hadde forutsett, og som forsøkte å redde nasjonen fra den dypeste ydmykelse og skam. Ved å legge ansvaret for tapet av verdenskrigen på Ludendorffs skuldre tok de det moralske våpenet bort fra den eneste motparten som som kunne ha stått opp mot forrædere av moderlandet.

Alt dette var inspirert av prinsippet – som er helt sant i seg selv – at i den store løgnen er det alltid en viss troverdighetskraft; fordi de brede massene i en nasjon alltid blir lettere manipulert i de dypere lagene av deres emosjonelle natur enn bevisst eller frivillig; og dermed, i deres primære enfoldighet, faller de lettere som ofre for den store løgnen enn den lille løgnen, siden de selv ofte forteller små løgner i små saker, men ville skamme seg for å ty til den store løgn.

Det ville aldri falle dem inn å fabrikkere kolossale løgner, og de vil ikke tro at andre kan oppføre seg så uforskammet som å forvrenge sannheten så voldsomt. Selv om fakta som viser at det er slik kan bli tydelig forklart for dem, vil de fortsatt tvile og vakle, og fortsette å tro at det kan være en annen forklaring. For den grove, dumme løgnen etterlater alltid spor etter seg, selv etter at den er blitt spikret ned, et faktum som er kjent for alle ekspertløgnere i denne verden og for alle som konspirerer sammen i løgnens kunst.»

Referanser


Autoritetsdata