Sørsamer: Forskjell mellom sideversjoner
korrektur |
m ... eller sydsamer (sørsamisk åarjelsaemieh) ... |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
[[File:Southern sami and ume sami.png|thumb|Det bor sørsamer både i Norge og Sverige. Kartet viser tradisjonelle bosettings- og reindriftsområder. Trollheimen er ikke avmerket på dette kartet.]] |
[[File:Southern sami and ume sami.png|thumb|Det bor sørsamer både i Norge og Sverige. Kartet viser tradisjonelle bosettings- og reindriftsområder. Trollheimen er ikke avmerket på dette kartet.]] |
||
[[File:Sørsamiske reinbeitedistrikt sitje Nordland Trøndelag.jpg|thumb|Kart over [[reinbeitedistrikt]]ene i det sørsamiske området i Norge. Reinbeitedistriktene er en offentlig administrativ inndeling. Den tradisjonelle samiske gruppeinndelingen i ''[[siida]]'' (sørsamisk ''sitje'', flertall ''sijth'') er i dag sammenfallende med reinbeitedistriktene. På svensk brukes uttrykket ''sameby''; merk at det svenske «by» oversettes til «bygd» eller «grend» på norsk.]] |
[[File:Sørsamiske reinbeitedistrikt sitje Nordland Trøndelag.jpg|thumb|Kart over [[reinbeitedistrikt]]ene i det sørsamiske området i Norge. Reinbeitedistriktene er en offentlig administrativ inndeling. Den tradisjonelle samiske gruppeinndelingen i ''[[siida]]'' (sørsamisk ''sitje'', flertall ''sijth'') er i dag sammenfallende med reinbeitedistriktene. På svensk brukes uttrykket ''sameby''; merk at det svenske «by» oversettes til «bygd» eller «grend» på norsk.]] |
||
'''Sørsamer''' er en gruppe blant [[samer|samene]] i Norge og Sverige. Deres tradisjonelle bo- og [[reindrift]]sområder i Norge strekker seg i dag omtrent fra [[Ranelva]] i Nordland til [[Elgå]] øst for [[Femunden]] i Hedmark. I Sverige regnes det sørsamiske området å være [[Västerbottens län]], [[Jämtlands län]] og deler av [[Herjedalen|Härjedalen]] og [[Dalarna]]. |
'''Sørsamer''' eller '''sydsamer''' ([[sørsamisk]] ''åarjelsaemieh'') er en gruppe blant [[samer|samene]] i Norge og Sverige. Deres tradisjonelle bo- og [[reindrift]]sområder i Norge strekker seg i dag omtrent fra [[Ranelva]] i Nordland til [[Elgå]] øst for [[Femunden]] i Hedmark. I Sverige regnes det sørsamiske området å være [[Västerbottens län]], [[Jämtlands län]] og deler av [[Herjedalen|Härjedalen]] og [[Dalarna]]. |
||
Det som skiller sørsamer fra andre samiske grupper, er «først og fremst språket, men også drakten, ornamentikk, byggeskikk og andre kulturuttrykk.»<ref>[[Ewa Ljungdahl]]. ''Samer i Åre''. Utgitt av [[Gaaltije]], 2013. ISBN 978-91-979433-7-6. I original lyder sitatet: «Det som skiljer sydsamerna från övriga samiska grupper är främst språket, men även dräkt, ornamentik, byggnadsskick och andra kulturuttryck.»</ref> |
Det som skiller sørsamer fra andre samiske grupper, er «først og fremst språket, men også drakten, ornamentikk, byggeskikk og andre kulturuttrykk.»<ref>[[Ewa Ljungdahl]]. ''Samer i Åre''. Utgitt av [[Gaaltije]], 2013. ISBN 978-91-979433-7-6. I original lyder sitatet: «Det som skiljer sydsamerna från övriga samiska grupper är främst språket, men även dräkt, ornamentik, byggnadsskick och andra kulturuttryck.»</ref> |
Sideversjonen fra 11. mar. 2014 kl. 12:58
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Sørsamisk språk |
Historie |
Vivallen • Bindalstromma • Folldalstromma • Dalbusjøen • Felleslappeloven • Elsa Laula Renberg • Mortenson • Samemøtet i 1917 • Waren Sardne • Dunderlandsdalsulykken • Bergsland • Bull • Sameblod • Fosen-saken |
Institusjoner |
Saemien Sijte • Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe • Åarjel-saemiej skuvle • Gaaltije • Sijti Jarnge • teater • Daerpies Dierie • Aajege • Gïelem nastedh • Gïeleaernie |
Se også |
Sørsamer eller sydsamer (sørsamisk åarjelsaemieh) er en gruppe blant samene i Norge og Sverige. Deres tradisjonelle bo- og reindriftsområder i Norge strekker seg i dag omtrent fra Ranelva i Nordland til Elgå øst for Femunden i Hedmark. I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna.
Det som skiller sørsamer fra andre samiske grupper, er «først og fremst språket, men også drakten, ornamentikk, byggeskikk og andre kulturuttrykk.»[1] Sørsamene utgjør en liten andel av den samiske folkegruppen og har blitt beskrevet som «en minoritet i minoriteten».[2][3][4] Sørsamisk språk tales av 500–800 personer, og det er om lag 150 personer sysselsatt med reindrift i de sørsamiske områdene i Norge.[5] Sørsamiske institusjoner som skole, museum og teater finnes i Snåsa, Hattfjelldal, Røros, Røyrvik, Mo i Rana og Östersund.
Sørsamenes historie kan deles i tre store perioder: fangstsamfunn, intensiv reindriftsnomadisme og ekstensiv reindrift. Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1200–1400; avslutningen av reindriftsnomadismen knyttes vanligvis til at man sluttet å melke reinen, noe som i Norge skjedde mellom 1902 og 1964.[6]
Utbredelse
Det området i Norge hvor sørsamene i dag utøver tradisjonell samisk reindrift, strekker seg fra Mo i Rana i Nordland sørover til Svahken sijte ved Elgå øst for Femunden. Reinbeitedistriktene strekker seg fra svenskegrensa og ut til kysten gjennom Helgeland, Namdalen og Fosen. Gjennom Innherred, Sør-Trøndelag og Engerdal ligger reinbeitedistriktene i de lave fjellområdene langs Kjølen. I tillegg er det et reinbeitedistrikt i Trollheimen (Trollheimen sijte) med egen lovhjemmel[7]. Rundt og øst for Mo i Rana ligger det tradisjonelle umesamiske området.
Fylke | Reinbeitedistrikt[8] | Areal | Siidaandeler[9] | Årsverk[5] |
---|---|---|---|---|
Nordland | 8 | 24 134 km² | 31 | 70 |
Nord-Trøndelag | 6 | 22 300 km² | 39 | 56 |
Sør-Trøndelag og Hedmark | 4 | 8 598 km² | 30 | 40 |
Samerettsutvalget mener at «De tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter brorparten av Nord-Trøndelag fylke, Fosen-halvøya og de indre delene av Sør-Trøndelag fylke, og de nordøstre delene av Hedmark fylke. Fra langt tilbake har det vært samisk bosetning og vært utøvd reindrift og annen samisk bruk i brorparten av disse områdene.»[10] Utvalget nevner også tamreindrift i Trollheimen, og det peker på at det finnes områder i randsonen til de nåværende reinbeiteområdene som «tidligere lå innenfor de administrativt avgrensede reinbeiteområdene, men som har falt utenfor disse etter justeringer av områdenes yttergrenser».[10] Videre peker utvalget på Konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Kommunaldepartementet fra 2005,[11] som gir en ytterste avgrensing av området hvor det kan forekomme «samiske interesser [innenfor] alle ideelle og materielle former for samisk kultur», det kan gjelde kunst, kultur, utdanning og arealplaner.
- «Det arealet som i henhold til [Konsultasjonsavtalen] utgjør de tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter (hele) Nord-Trøndelag fylke; 16 kommuner i Sør-Trøndelag fylke (fem på Fosen-halvøya: Osen, Roan, Åfjord, Bjugn og Rissa; fire i de «indre» områdene mot svenskegrensen: Selbu, Tydal, Holtålen og Røros; og fire i Trollheimen: Meldal, Rennebu, Oppdal og Midtre Gauldal); seks kommuner i den nordøstre delen av Hedmark (Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal), og to kommuner i Møre og Romsdal (Surnadal og Rindal). I tillegg kommer Sunndal kommune, som også er omfattet av trollheimenloven.»[10]
De fleste av nasjonalparkene i det sørsamiske området er en del av reindriftssamenes kulturlandskap: Gutulia, Femundsmarka, Skarvan og Roltdalen, Blåfjella-Skjækerfjella, Lierne, Børgefjell og Lomsdal-Visten nasjonalpark. I disse nasjonalparkene er adgang til tradisjonell reindrift en del av vernebestemmelsene.
I tillegg til dagens utbredelse har det i de siste århundrene også vært samisk bosetting og reindrift på Gauldalsvidda[12] og i områdene vest for Femunden[13]. Samerettsutvalget har ellers samlet en oversikt over høyesterettsdommer og andre norske rettsavgjørelser i samiske saker. Denne oversikten viser at det har vært grunnlag for tvil om beiterettigheter i store deler av Sør-Norge.[14] I folketellinga for 1910 er det for øvrig registrert sørsamisk bosetting i Setesdal, Lesja og områdene rundt Trollheimen.[15] I områdene nord for Trollheimen, fra Hemnefjella i øst[16] og til Halsa og Åsskard i vest, ble den tradisjonelle reindrifta avviklet rundt 1980.[17]
I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbotten, Jämtland og deler av Härjedalen og Dalarna.[18] Eller med andre ord fra Umeälven i nord til Dalarna i sør, med Idre sameby i Idre som den sørligste.[19][20] Grensene mellom de svenske samebyene (siida) er i større grad enn i Sør-Norge basert på trekkruter langs vassdrag i nordvestlig–sørøstlig retning.
Tradisjonelt har flere av de samiske reinbeiteområdene, også i det sørsamiske området, vært uavhengige av riksgrensene. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751 ble vilkårene for reindrift avklart i Lappekodisillen, som var et tillegg til grensetraktaten mellom de to land. Lappekodisillen ga grunnlag for at reindrifta fortsatt kunne ha sesongmessige flyttinger. Den er siden fornyet gjennom ulike reinbeitekonvensjoner, den siste fra 2010. Reinbeitekonvensjonen gir hjemmel for grensekryssing med reinflokker.[21]
Språk
Utdypende artikkel: Sørsamisk
Det sørsamiske språket (åarjelh-saemien giele) er et samisk språk innenfor de finsk-ugriske og uralske språkfamiliene. I Rana kommune i nord danner det et dialektkontinuum med umesamisk. Enkelte språkforskere betrakter derfor også umesamisk som en sørsamisk dialekt.[22] Vanligvis regnes umesamisk som et eget språk.[23]
Det er to dialekter av sørsamisk. På svensk kalles de Jämtland och Åsele dialekter, hvor Jämtland-dialekten brukes i sør, mens Åsele-dialekten brukes i nord.[23] Den sistnevnte kalles på svensk side også for vilhelminasamiska. På norsk side har de to dialektene fått benevnelsene rørossamisk og vefsnsamisk (for Vefsn og Namdalen).[24] Knut Bergsland mener at denne dialektinndelingen har sine svakheter. Den tar utgangspunkt i språksituasjonen i 1880- og 1890-årene, «den gang da sydsamisk ble brakt til den lærde verdens kunnskap».[24] Senere mobilitet mellom områdene har nyansert denne tradisjonelle dialektinndelingen.
Sørsamisk anses som sterkt utrydningstruet av UNESCO. I de siste årene har språket vært gjenstand for en revitalisering.[22] Ethnologues rapport fra 2013, som refererer til en kilde fra 1992, anslår at det finnes 600 sørsamisktalende i alt, likt fordelt mellom Norge og Sverige.[25] I en rapport fra 2005 opererte Nordisk samisk institutt med 500 personer, likt fordelt mellom Norge og Sverige.[23] Samiskt informationscentrum anslo i 2012 at det finnes 700 sørsamisktalende uspesifisert fordelt mellom landene[26]. Et fjerde anslag er at det finnes 500 sørsamisktalende bare i Sverige.[18]
To kommuner i Nord-Trøndelag inngår i samisk språkforvaltningsområde, hvor norsk og samisk er likestilte språk: Sørsamisk er offisielt språk i Snåsa kommune siden 2008, og i 2013 fulgte Røyrvik etter. Per 2013 vurderer også Hattfjelldal i Nordland og Røros i Sør-Trøndelag å bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet.[27][28] Det svenske Förvaltningsområdet för samiska språket omfatter 19 kommuner (per 2013), hvorav halvparten i det sørsamiske området.[29]
Språket undervises i på flere skoler i det sørsamiske området. I Norge ble Gaske-Nøørjen Saemienskovle etablert i Hattfjelldal i 1951. Åarjel-saemiej skuvle i Snåsa ble opprettet i 1968. Av fem svenske sameskoler finnes én i Tärnaby i det sørsamiske området.[30] I økende grad får sørsamiske barn undervisning i sørsamisk på sitt hjemsted, enten via lokale lærere eller teleundervisning[31]; dette kombineres med «språkbad» – leirskoleaktige samlinger. Grong videregående skole og Høgskolen i Nord-Trøndelag har et særskilt ansvar for undervisning på og om sørsamisk språk.[32] Umeå universitet har samme rolle i Sverige.[33]
Det finnes 13 samiske språksentre i Norge, hvorav tre i det sørsamiske området.[34] I Snåsa ble Gïelem nastedh opprettet i 2008, i forbindelse med at kommunen ble tospråklig samme år.[35] I Røyrvik fulgte Gïeleaernie etter i 2013.[36] Det sørsamiske språk- og kompetansesenteret Aajege på Røros ble opprettet i 2005.[37].
En av de første som brukte et sørsamisk-lignende språk på trykk, var den svenske presten og poeten Anders Fjellner (1795–1876). Hans dikt var skrevet i et egetutviklet samisk kunstspråk inspirert av samiske dialekter i Jukkasjärvi (Kiruna/nordsamisk) og Herjedalen (sørsamisk). I 1849 publiserte han diktsamlingen Päiven pardne («Solens sønner»), som bygde på mytologiske beretninger hos samer i nord og sør.
Den første som forsket eksplisitt på det sørsamiske språket, var den ungarske språkforskeren Ignác Halász. I årene 1885–1896 utga han seksbindsverket Svéd-lapp nyelv I–VI («Sverige-samisk språk I-VI»). Etter ham fulgte blant andre Eliel Lagercrantz, Gustav Hasselbrink og Knut Bergsland. Bergsland utgav avhandlingen Røroslappisk grammatikk (1946) og tekstprøver i Røros-samiske tekster (1943).
Den første sørsamiske skolebokteksten som ble trykket, var Sámien lukkeme-gärjá : sydsamisk lesebok med grammatikk og ordliste (1957) av Knut Bergsland og svenske Gustav Hasselbrink. Den fulgte samme bokstavbruk som daværende nordsamiske rettskriving[38]; boka ble utgitt i en svensk parallellutgave samme år.[39] Ella Holm Bull og Knut Bergsland utga prøver på den første sørsamiske rettskrivningen i 1974[40]; de valgte en løsning uten de samiske bokstavtegnene som er karakteristisk for nordsamisk. Bull-Bergsland-rettskrivningen ble anbefalt av Samisk språkråd i 1976 og godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet og den svenske Skolöverstyrelsen som læreboknormal i 1978.[38][41] Sørsamisk-norsk ordbok av Bergsland og Lajla Mattsson Magga utkom i 1993. Lajla M. Magga har også utgitt andre ordbøker og en sørsamisk grammatikk.
Sametinget
Under de fire første valgene til det norske Sametinget, fra 1989 til 2005, var landet delt inn i 13 samiske valgkretser. Kretsen Lullisámeguovlu («Sørsameområdet») bestod av Helgeland – kommunene sørover fra Rana og Rødøy i Nordland fylke, kommunene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, samt Engerdal i Hedmark.
Vedsametingsvalget 2009 ble det innført en ny ordning med syv kretser. Sørsamisk valgkrets (Åarjel-Saepmie veeljemegievlie) eller Lulli-Sápmi (Sørsameland) består av Helgeland, Nord- og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal, Sunndal og Rendalen i Møre og Romsdal, samt Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark. Ordningen ble beholdt ved valget i 2013.
Sametinget har fire representanter fra dette området. Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske røster) stiller bare liste i denne valgkretsen; de fikk én representant ved sametingsvalget i 2009 og to representanter i 2013. I 2013 fikk Arbeiderpartiet en representant og Norske Samers Riksforbund en representant.
Av sørsamiske politikere sitter Thomas Åhrén (NSR og Namdalseid) i Sametingsrådet etter sametingsvalget 2013. Ellinor Jåma (ÅSG og Snåsa) satt i Sametingsrådet 2009–13.
Historie
Sørsamenes historie kan deles inn i tre store perioder: fangtsamfunn, intensiv reindriftsnomadisme og ekstensiv reindrift. Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1200–1400; overgangen fra fangstkultur til tamreinhold regnes for å være gjennomført omkring år 1600. Avslutningen av reindriftsnomadismen knyttes vanligvis til at man sluttet å melke reinen, noe som i Norge skjedde mellom 1902 og 1964.[6]
Fangstkultur og sørgrense
Sørsamene har ingen sagn eller myter om vandringer; de har etter sin egen selvforståelse alltid bodd i sine nåværende områder.[42] Dette støttes av flere arkeologiske funn i Sør-Norge og de tilgrensende områdene i Sverige. Det mest kjente samiske gravfunnet er fra Vivallen i Funäsdalen i Herjedalen, hvor det er påvist en gammetuft med ildsted og graver, datert til 800–1200.[43] I 2006 ble det funnet samiske boplasser ved Aursjøen i Lesja, datert til vikingtid/middelalder.[44] Runebommehammeren fra Rendalen er datert til 1160–1260. Den ble funnet i 1939 og tolkes som et uttrykk for samisk tilstedeværelse i Østerdalen på 1400-tallet.[45] Registeringene av samiske fangstanlegg i Åmot i Østerdalen i forbindelse med etableringen av Rena leir endret oppfatningene om samisk sørgrense og samisk identitet bakover i tid. Det ser ut til å ha vært en samisk bosetting i Østerdalen på 500-tallet, som livnærte seg ved fangst av elg.[46][47][48][49]
Det refereres til samer i Sør-Norge i flere middelaldertekster. Mest kjent er Ågrips og Heimskringlas fortelling om ekteskapet mellom Harald Hårfagre og samekvinnen Snøfrid Svåsedatter fra Gudbrandsdalen.[50] Det vises også til samer i de gamle middelalderlovene fra Østlandet. I de bevarte kapitlene av Borgartingsloven og Eidsivatingsloven forbys det å søke trolldomshjelp hos samene. Disse tekstreferansene må forstås som et uttrykk for at samene var en del av lovkretsens kulturelle referanseramme.[51]
Den såkalte «framrykkingsteorien» som Yngvar Nielsen presenterte i et foredrag i november 1889,[52] regnes nå som avvist, både på grunn av Nielsens metodebruk[53], på et lingvistisk grunnlag[54] og på grunnlag av arkeologiske funn.[44][55][56][51] Nielsen hevdet at den sørsamiske folkegruppen hadde oppstått ved innvandring fra Nord-Skandinavia på 1600- og 1700-tallet. Få måneder tidligere, i januar 1889, hadde Gustav Storm presentert lignende tanker i et foredrag om samisk «utbredning och förhållande i politisk afseende» hos Svenska sällskapet för antropologi och geografi.[57] Nielsens teori ble brukt som faglig grunnlag i flere rettssaker i 1890-årene og senere, hvor samer ved Røros tapte retten til å bruke beiteland.[58][59] I nyere tid har få støttet Nielsens teori; den som tydeligst har arbeidet og publisert ut fra denne hypotesen har vært Kjell Haarstad.[60][61]
Som fangstfolk utnyttet samene rimeligvis alle tilgjengelige ressurser: fangst av store og små pattedyr, fuglefangst, fiske og bær. Det vanligste skatteobjektet var mårskinn. Det skjedde en glidende overgang fra veidesamfunn til tamreindrift, og man har antagelig lenge hatt noen tamrein i hver husholdning/siida, som kjøredyr, som lokkedyr ved jakt og som kilde til melk.[6] Overgangen fra veidekultur til tamreinhold skjedde antagelig til ulik tid i de ulike delene av Sapmi.[62] Tradisjonelt har slutten på fangstkulturen blitt knyttet til synkende etterspørsel etter skinn og pels. Omkring 1600 gikk klær av skinn og pels ut av bruk i Europa. Det kan også tenkes andre forklaringer på overgangen, knyttet til økt skattlegging, overbeskatning av villreinbestand eller endrede, indre strukturer i det samiske samfunnet.[63]
Tamrein og nomadisme
Siden 1984 har det vært gjennomført flere prosjekter med sørsamisk kulturminneregistrering, både i Sverige og Norge.[64][65][66][67][68] Karakteristiske sørsamiske kulturminner er blant annet aernie (ildsted), som gjenkjennes ved endret vegetasjon og ved kullag like under overflaten; boerne (mjølkegrop), groper i frostfri jord hvor melk ble lagret over vinteren for å syrne; buvrie (forrådsbod), som gjenkjennes av hellene som var underlag for hjørnestolpene; delvis nedraste derhviegåetie (torvgamme); giedtie (inngjerdet plass for melking av reinen), som er lett gjenkjennelige for sin rikere vegetasjon pga. gjødselen; Gåetie-sijje (gammetomt), som sees som en ring av torv og never med et ildsted i midten; og råafa (forrådsgamme).[69] Andre kulturminner er gravplasser, offerplasser, reinens trekkveier og hvileplasser, høstingssteder og fiskesteder.[6]
Pollenanalyser ved Mjölkvattnet i Njaarke sameby (i Åre kommune) viser at det allerede på 1100-tallet skjedde endringer i vegetasjonssammensetningen som avspeiler bruk av giedtieh (reingjerder, innhegninger) for å samle tamrein for tilsyn og melking.[69] Dette er muligens en av de eldste sikre dateringene av tamreinhold; ellers er det vanlig å knytte dette strukturskiftet til 1500- og 1600-tallet.
Det tradisjonelle tamreinholdet var arbeidsintensivt og preget av nærhet til dyrene og landskapet. Familiene vandret og levde sammen med dyrene i en trekkrute med årsrytme basert på åtte årstider. Reinen var svært tam; den ble melket, brukt som kløv- og trekkdyr, og dyret ga også råstoff til mat, klær og redskaper.[6] Rein gir forholdsvis lite melk, kanskje 3 dl hver gang, men denne melken er fet og næringsrik, og den ble dels ystet og dels lagret over vinteren i nedgravde kagger. I forbindelse med melkingen var det utviklet en hel prosess- og redskapskultur. Typiske elementer her var kjevlene, som ble bundet i reinkalvens munn for å hindre at den drakk opp melka[6][70], osteformer, melkeboller og kagger[71].
Samene har hatt et eget, indre rettssystem som har regulert spørsmål om areal- og annen ressursfordeling mellom individer og grupper.[72][73] Det er også antatt at denne rettsordningen har vært forvaltet av «dommere» som øverste instans, og at slike dommere kan ha blitt omtalt med tilnavn som «Snåsakongen»[74][75], men det er ikke videre kjent hvilke regler som gjaldt eller hvordan de ble håndhevet. I Sverige ble denne indre samiske justisen innenfor siidasamfunnene utfordret og avskaffet ved en lov i 1602.[76]
På 1700-tallet intensiverte den dansk-norske staten den «siviliserende» innsatsen overfor samene, blant annet gjennom misjonering gjennomført av Thomas von Westen og hans medarbeidere. I denne prosessen ble mange runebommer samlet inn og ødelagt. Mye av den kunnskapen man nå har om samisk religion, er basert på opptegnelser fra Westens medarbeidere: Nærøymanuskriptet fra 1723, Isaac Olsens nedtegnelser og Hans Skankes Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ fra 1730-tallet.
Gjennom 1600- til 1800-tallet var det hyppige konflikter mellom samer og bønder flere steder i det sørsamiske området. En forklaring er at befolkningsøkningen førte til bureising i bygder som tidligere hadde vært udyrket utmark og samisk beiteområde, mens en annen forklaring er at jordbruket fikk større interesser i utmark, knyttet til setring og utmarksslåtter. Ofte tok man i bruk gressvoller som allerede var gjødslet frodige av at reinen hadde stått inngjerdet der.[42] Rundt Røros førte Røros Kobberverks behov for skog og andre ressurser til ekstra konkurranse om ressursene. I overgangen fra fangstsamfunn til tamreindrift var det flere klagesaker hvor bønder påpekte at samene drev intensiv overbeskatning av gjenværende villreinbestand – noe som var logisk sett fra tamreinholdets synspunkt: tamreinen ble forstyrret av villrein i nærheten og villreinen måtte derfor desimeres.[77] Fra disse århundrene er det også mange historier om overfall, ran, slakting av tamrein og andre voldsepisoder fra bygdefolk, rettet mot samene.[42][77][78]
Selv om samene tradisjonelt var knyttet til reindrift, finnes det også flere eksempler på bofaste samer, som levde helt eller delvis integrert i bygdesamfunn.[79]
Ekstensiv reindrift og den nye tid
De store hamskifte-endringene i samisk økonomi og livsform ved overgangen fra 1800- til 1900-tallet sees i sammenheng med felleslappeloven fra 1883, Lappekommisjonen av 1889 og etableringen av reinbeitedistrikt i 1894.[42] Intensjonen bak felleslappeloven var, i tillegg til å oppnå en enhetlig rettsutvikling i tvillingrikene Sverige og Norge, å etablere et system med «solidarisk ansvar for skade», det vil si at det ble lagt til rette for at distrikter med flere samiske reineiere måtte stå solidarisk ansvarlige for beiteskader på innmark.[80] Det nye rettsprinsippet er også beskrevet som at «jordbruket fikk fortrinnsrett framfor reindrifta».[81] En del av Lappekommisjonens mandat var «at afgive Forslag til Fastsættelse af Grændserne for Lappernes Betesret», og dette ledet fram til etableringen av reinbeitedistrikt i 1894.[82] I store trekk falt etableringen av reinbeitedistrikt sammen med de tradisjonelle inndelingene i sijth som fantes i det samiske samfunnet som etablerte arbeidsfellesskap.[83][84] Reinbeitedistriktene ble ytterligere konkretisert i en tilleggslov for Hedmark og Trøndelag i 1897; de ble for Innherreds og Sør-Trøndelags del lagt øst mot svenskegrensen. Reindrift utenfor distriktene ble totalforbudt, noe som rammet reindriftssamene i Trollheimen, i Sålåkinna og på Gauldalsvidda.[77] Ved folketellingen i 1910 fantes det samisk befolkning i de fleste kommunene mellom Røros og Oppdal/Surnadal[85], men denne ble etterhvert enten assimilert eller flyttet til reinbeitedistriktene.
Overgangen fra intensiv reindriftsnomadisme til ekstensiv reindrift knyttes vanligvis til bortfallet av melking.[86] Enkelte har også pekt på at endringen har sammenheng med at staten innførte ordningen med reinbeitedistrikt i 1890-årene, noe som krevde større reinflokker.[86] Sverre Fjellheim har samlet en oversikt over når melketradisjonene falt bort i de ulike sijth. Rørossamene i (nåværende) Gåebrien sijte var de første som avviklet melking; det skjedde i 1902. Sijth i Sør-Trøndelag, Innherred, Indre Namdal og Indre Helgeland avviklet melkingen før 1940, mange i 1921. Sijth i Fosen, Ytre Namdal og kystnære deler av Helgeland avviklet melkingen etter 1940, de siste i 1964.[6]
Ekstensiv reindrift kan defineres fra to innfallsvinkler; dels graden av gjeting og dels hvordan dyret utnyttes i reindriftshusholdningen. «Ved intensiv gjeting tenker man seg at det er en nær og intensiv kontakt mellom gjeter og rein. Den intensive gjeteren tilbringer mer tid med aktiv gjeting enn den ekstensive. Den ekstensive gjeterens rein er ofte spredt over et stort område, og har en lavere tamhetsgrad enn reinen til den intensive gjeteren.»[87] Utnyttelsen av reinen har to ytterpunkter: enten bare som kjøttprodusent, eller på flere måter som transportdyr og annen allsidig utnyttelse av dyret. «I et slikt perspektiv blir ekstensiv reindrift forstått som reindrift som har et mål om kjøttproduksjon for et marked, mens intensiv reindrift blir forstått som subsistensreindrift eller reindrift som baserer seg på naturalhusholdning».[87]
Omkring 1900–1910 oppsto de første samiske foreningene. Elsa Laula Renberg skrev kampskriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena i 1904 og stiftet Brurskanken Samiske Kvindeförening i 1910. I Sverige ble Lappernas centralförbund stiftet i 1904; de utga avisen Lapparnes egen tidning et års tid fra 1904. På samme tid etablerte Daniel Mortenson Søndre-Trondhjems Amts lappeforening (1907) og avisen Waren Sardne («Stemmen fra fjellet») på Røros i 1910. Nordre Trondhjems Amts lappeforening ble etablert i Røyrvik i 1908.[88] Renberg og Mortenson ble talsmenn for hver sin fraksjon på samemøtet i 1917.[89] Finnemisjonen etablerte Sameskolen i Havika ved Namsos i 1910.[85][90] Skolen ble et samlingssted for sørsamene, selv om undervisningen på skolen bare foregikk på norsk.[85]
Skolen i Havika ble videreført som den statlige skolen Gaske-Nøørjen Saemienskovle i Hattfjelldal fra 1951. I 1968 ble den andre sørsamiske skolen etablert: Åarjel-saemiej skuvle i Snåsa. Begge ga undervisning på sørsamisk, og i 1978 ble det vedtatt en egen sørsamisk rettskrivningsnormal. Det samiske samfunnet utviklet gjennom etterkrigstida egne organisasjoner som Norske Reindriftsamers Landsforbund i 1947. Ved Dunderlandsdal-ulykken i 1948 omkom 16 sørsamiske tillitsvalgte på vei hjem fra landsmøte i NRL.
Høyesteretts plenumskjennelse i Selbudommen i 2001 regnes som et vendepunkt i rettssaker om samisk beiterett i utmark. Her la man til grunn nye prinsipper for hvordan bruksrett oppstår innenfor tamreindrift, med erkjennelse av særegne trekk ved reinens arealbruk. Det ble også lagt vekt på ny kunnskap om samisk forhistorie og på Norges forpliktelser overfor samene som urfolk i lys av ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter.[91][92][93] I Sverige har man verken ratifisert urfolkskonvensjonen eller hatt noe tilsvarende nytolkende rettssak som Selbusaken.[94]
Sørsamisk har blitt brukt regelmessig i NRK fra 1973, først med 5 minutter hver uke[95]. Per 2013 sendes det et kvarter på sørsamisk to ganger i uka.[96] Det sørsamiske museet Saemien Sijte ble operativt i 1980 og startet blant annet et arbeid med registring av sørsamiske kulturminner. Per 2013 er det to kommuner i Nord-Trøndelag som er del av samisk språkforvaltningsområde: Snåsa og Røyrvik, og ytterligere to kommuner vurderer dette: Hattfjelldal og Røros. Det undervises i og om sørsamisk i alle nivå av skoleverket, fra barnehage til høgskole.
Kultur
Gaaltije er et svensk sørsamisk kultursenter i Östersund.[98] Sijti Jarnge er et samisk kultur- og utviklingssenter i Hattfjelldal.[99]
Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk teater) har base i Mo i Rana, sammen med Nordland Teater. ÅST ble stiftet i 1985 som en amatørteatergruppe.[100]
Samisk menighet i sørsamisk område[101][102][103] er en kategorialmenighet i Den norske kirke med base i Snåsa. Bierna Bientie arbeider som prest; han redigerer også det sørsamiske kirkebladet Daerpies Dierie. Nettstedet jaahkoe.no har trosopplæringsressurser for barn på sørsamisk.[104] Den første bibelteksten på sørsamisk var en oversettelse av Markusevangeliet i 1993. I 2009 utga Bibelselskapet et utvalg tekster med tittelen Jupmele sjugnede.[105] Innenfor Svenska kyrkan ble Härnösands stifts samiska resurs- och utvecklingscentrum etablert i 2012 med Gabrielle Jacobsson som den første presten.[106]
Den sørsamiske bokbussen Gærjah med base i Hattfjelldal betjener bygdene i Nordland og Nord-Trøndelag.[107] Det finnes også en bokbuss i Sør-Trøndelag som betjener sørsamiske brukere.[108]
Museer
Museet Saemien Sijte på Snåsa ble etablert i 1964 og innviet sine nåværende lokaler i 1980.[109] Museet utgir årboka Åarjel-saemieh (Samer i sør) hvert tredje år; første gang i 1983. Et nytt museumsbygg var ferdig prosjektert i 2010.[110] På svensk side finnes et samisk sentralmuseum Ájtte i Jokkmokk, men dette har ikke noen særskilt sørsamisk basisutstilling. Västerbottens museum i Umeå har samisk kulturarv som et av sine oppdrag[111], og Jamtli Jämtlands länsmuseum har utstillingen «Aajeh – samisk källa»[112].
Nordiska museet i Stockholm har et omfattende engasjement innenfor samisk kultur og historie.[113] Norsk Folkemuseum har også en stor samisk samling, med blant annet en sørsamisk gamme i friluftsavdelingen.[114] Museet startet i 2012 et arbeid med å overføre halvparten av samlingene, omkring 2 000 gjenstander, til de seks museene som er under Sametingets forvaltning.[115] Også NTNU Vitenskapsmuseet har en sørsamisk samling, men denne er ikke utstilt.[116]
Kunsthåndverk – duedtie
På nordsamisk kalles husflid duodji, og dette ordet har festet seg på norsk som uttrykk for samisk husflid. Den tilsvarende sørsamiske termen er duedtie.[117][118] Doudji/duedtie omfatter både bruksgjenstander, utøvende kunst[119] og et symbolspråk som representerer samisk levemåte og verdensbilde. Materialene er tradisjonelt tre (særlig bjørk), bein og skinn; delt inn i de to hovedkategoriene hard sløyd (tre og bein) og myk sløyd (skinn). Av treet brukes både never, røtter, ved og rirkuler.
Man regner med to hovedtyper av samisk ornamentikk; en med østlig og en med vestlig innflytelse. Mens den nordsamiske ornamentikken har en floristisk utforming, har den den sørsamiske et overveiende geometrisk preg: Mønstrene er bygget opp av geometrisk rette linjer, med flettemønster, stjernemønster og border.[120][118]
Den første dokumentasjon av sørsamisk ornamentikk er boka Mönsterbok för lapsk hemslöjd i Västerbottens län (1920), basert på tegninger av kunstneren Folke Hoving.[121] Maja Dunfjeld er både utøvende kunsthåndverker og den første som tok hovedfag i duodji ved Statens lærerhøgskole i forming, i 1989. Før det var hun konsulent i sami duodji i det sørsamiske området.[122] Hennes doktoravhandling om emnet fra 2001 er også utgitt i bokform.[123]
Kofte – gapta
Den sørsamiske drakten består tradisjonelt av en hofte- eller knelang kofte; på sørsamisk heter kofta gapta eller gåptoe. Tradisjonelt er den sørsamiske kofta blå, men i dag blir den også sydd i andre farger. Kofta har fargede bånd rundt håndledd og halsåpning. Gåptoe er stort sett lik i hele det sørsamiske området, men det finnes noen variasjoner mellom distrikter og familier.[124][125][126]
Barne-tv på sørsamisk
Barnetv-serien Laara & Leisa hadde premiere på NRK Super 10. februar 2014. Dette er første gang det lages barne-tv med sørsamisk tale. Serien består av 10 episoder a 12 minutter, og er myntet på barn mellom 4 og 8 år. Serien er produsert av Bjørn Tore Hallem ved TMM Produksjon i Levanger, som tidligere har laget barnetv-serier som Tuva frå Tarva og Fjellgården i Trollheimen.[127] De to hovedpersonene Laara & Leisa spilles av Piere Åhrèn fra Jorm i Sverige og Hilma Dunfjeld Mølnvik fra Snåsa. Handlingen er lagt til bygda Trones i Namsskogan med Namsskogan Familiepark, og til Børgefjell nasjonalpark i Røyrvik.[128][129][130][131][132]
Referanser
- ^ Ewa Ljungdahl. Samer i Åre. Utgitt av Gaaltije, 2013. ISBN 978-91-979433-7-6. I original lyder sitatet: «Det som skiljer sydsamerna från övriga samiska grupper är främst språket, men även dräkt, ornamentik, byggnadsskick och andra kulturuttryck.»
- ^ Inger Johansen: Sørsamisk – ein minoritet i minoriteten; nynorsk.no
- ^ Ellinor Jåma i Namdalsavisa, 15.9.2009
- ^ Helge Salvesen. «Sørsamene – en samisk minoritet.» I: Ottar; nr 116-117 (1979)
- ^ a b Tall for årsverk er hentet fra Totalregnskap for reindriftsnæringen; regnskap 2011 og budsjett for 2012. Tallet for Nordland gjelder hele fylket; tabellene gir ikke grunnlag for en mer detaljert oppdeling. Basert på et gjennomsnitt per siidaandel kan det være snakk om 49 årsverk i reindrifta i den sørsamiske delen av Nordland. Totalt var det 1028 årsverk i reindrifta i 2011, og den sørsamiske andelen utgjør således 14-16 prosent av næringa.
- ^ a b c d e f g Sverre Fjellheim. «Det samiske kulturlandskapet». I: Fragment av samisk historie. Redigert av Sverre Fjellheim. Utgitt av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, 1995. ISBN 82-993684-0-5
- ^ Lov om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal («Trollheimenloven») hos lovdata.no
- ^ Kilde for tallene er Reinbeiteområdene hos reindrift.no fra Reindriftsforvaltningen. Tallene er for Nordlands del basert på en beregning fra reindriftsforvaltningen hvor 8 av de i alt 12 reinbeitedistriktene i Nordland er regnet til det sørsamiske området. Disse 8 har 31 av i alt 44 siidaandeler i fylket.
- ^ Siidaandelene er et mulig uttrykk for hvor mange familier som kan være engasjert i reindrifta, dersom hver familie eide én siidaandel. Noen steder kan flere andeler være samlet hos en familie eller en reindriftseier.
- ^ a b c Kapittel 15: «Statseide tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge»; NOU 2007:13 Den nye sameretten
- ^ Konsultasjonsavtalen hos sametinget.no
- ^ Anders Løøv. «En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811» I: Festskrift til Ørnulv Vorren. Utgitt av Tromsø museum, 1994. ISBN 8271420178 (ebok fra bokhylla.no)
- ^ Anders Løøv. «Samer, bønder, bergverk - og en skoginspektør : samer vest for Femund før 1815». I: Årbok for Norsk skogbruksmuseum; nr 12 (1989).
Anders Løøv. «Samer vest for Femunden omkring år 1800 : Nils og Johan Anderssønner». I: Åarjel-saemieh; nr 4 (1991) - ^ Kilder (se seksjonen «norske rettsavgjørelser»; NOU 2007:13 Den nye sameretten
- ^ Bjørn Arnfinn Devik. «Litt om sørsamene og sørsamisk historie». I: Ottar; nr 116-117 (1979)
- ^ Lappekommisjonen av 1889, erklæringer nr. 15 og 56.
- ^ "I april 1984 flytta familien Kant over frå dei nordre fjellområda i Rindal og Hemne inn til Trollheimen." (Nils Røv: Trollheimsreinen (Bygdeforlaget, cop. 2002), s. 96.)
- ^ a b Sydsamiska, hos samer.se; Samiskt Informationscentrum
- ^ Sørsamisk område hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotek
- ^ idresameby.se
- ^ Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige hos reindrift.no, Reindriftsforvaltningen. Se også dette kartet (pdf) over reinbeitedistrikt/sambeyer og konvensjonsområder i det sørsamiske området.
- ^ a b Et eksempel er Mikael Svonni, en svensk professor i samiske språk og samisk kultur ved Umeå universitet. I 2008 uttalte han at det var tre dialekter av sørsamisk: «umesamiska, vilhelminasamiska och en sydlig grupp som ofta kallas rörossamiska.». Sydsamiskans comeback; i spraktidningen.se, april 2008. Intervju med Mikael Svonni, professor i samisk språk og kultur.
- ^ a b c Hvor mange snakker samisk? hos sami-statistics.info, fra Nordisk Samisk Institutt
- ^ a b Knut Bergsland. «Språklige bidrag til sydsamenes historie». I: hans Bidrag til sydsamenes historie. Utgitt av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, 1996. (Čálaráidu ; Senter for samiske studiers skriftserie; 1) ISSN 0804-6093
- ^ Ethnologues rapport for sørsamisk
- ^ Antallet samer i Sápmi, hos samer.se
- ^ Hattfjelldal kommune vil bli samisk hos nrk.no/sapmi; 09.01.2013
- ^ Blir samisk forvaltningskommune hos nrk.no/sapmi; 25.11.2013
- ^ Områden för samiska hos minoritet.se
- ^ Dearnan Saemieskuvle/Tärnaby Sameskola
- ^ learoevierhtieh.no>; Prosjektet «Sørsamisk opplæring ved heimeskolen» pågikk 2000–04.
- ^ Språksituasjonen i sørsamisk område, hos risten.no, prosjektet Samisk orddatabase
- ^ Samiska hos umu.se
- ^ Samiske språksentre hos sametinget.no
- ^ gielemnastedh.no
- ^ Gïeleaernie på Facebook
- ^ Aajeges hjemmeside
- ^ a b Ole Henrik Magga. «Samebevegelsen og det samiske språket» I: Ottar; nr 4, 2000 (ebok i bokhylla.no)
- ^ Sámien lukkeme-gärjá : sydlapsk läsebok med grammatik och ordlista; utgitt av grannrikenas sydsamer ; och utarbetad av Knut Bergsland och Gustav Hasselbrink
- ^ Ella Holm Bull, Knut Bergsland. Lohkede saemien. Utgitt av Grunnskolerådet. Universitetsforlaget, 1974. ISBN 82-00-09356-5. Tittelen betyr Sørsamisk lesebok. (ebok fra bokhylla.no)
- ^ Sydsamisk ortografi hos giella.org, Samisk språknemnd
- ^ a b c d Marit M. Fjellheim. «Samer og reindrift i Røros-traktene, en historisk oversikt» I: Fragment av samisk historie. Redigert av Sverre Fjellheim. Utgitt av Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag, 1995. ISBN 82-993684-0-5
- ^ Möten i gränsland : samer och germaner i Mellanskandinavien. Av Inger Zachrisson mfl. Stockholm : Statens historiska museum, 2007. ISBN 91-7209-057-x
- ^ a b Jostein Bergstrøl og Gaute Reitan. «Samer på Dovrefjell i vikingtiden» I: Historisk tidsskrift, nr. 1, 2008
- ^ Leif Pareli. «Runebommehammeren fra Rendalen : et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen?». I: Åarjel-saemieh, nr. 4 (1991)
- ^ Jostein Bergstøl. Samer i Østerdalen? : en studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Universitetet i Oslo, 2008. ISBN 978-82-7477-379-0. Dr.avh.
- ^ «Elgsamer i Østerdalen» I: Apollon, 2008. Intervju med Jostein Bergstøl.
- ^ Samisk jernalder i Østerdalen; forskning.no 14.1.2008. Intervju med Jostein Bergstøl.
- ^ – Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt; NRK Sapmi 29.10.2012. Intervju med Frans-Arne Stylegar.
- ^ Else Mundal. «Kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid : samefolket sin plass i den norske rikssamlingsmyten». I: Fjo̧ld veit hon fræða : utvalde arbeid av Else Mundal. Novus forlag, 2012. ISBN 978-82-7099-706-0
Else Mundal. «Samekvinner i norrøne kjelder». I: Åarjel-saemieh nr. 9 (2007)
Else Mundal. «Forholdet mellom samar og nordmenn i norrøne kjelder». I: Samer som "de andra", samer om "de andra" : identitet och etnicitet i nordiska kulturmöten. Redigert av Else Mundal & Håkan Rydving. Utgitt av Umeå Universitet, 2010. ISBN 978-91-7459-051-7 - ^ a b Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen. Samenes historie fram til 1750. Cappelen, 2004. ISBN 82-02-19672-8. Kapitlet «Fangstbosetting i det sørsamiske området»; s 103-109
- ^ Yngvar Nielsen. «Lappernes fremrykning mot syd i Trondhjems stift og Hedemarkens amt» I: Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog 1889–1890. Kristiania, 1891
- ^ Johannes Falkenberg. «Innføringen av reinbeitedistrikter i Sør-Norge». I: Åarjel-saemieh; nr 3 (1988)
- ^ Ole Henrik Magga. «Perspektiver på og i sørsamisk historie» I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
- ^ Kapitlet «Samer i Sør-Trøndelag og Hedmark i førhistorisk tid» i NOU 2007:14 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms.
- ^ Åke Jünge. «Sørsamar - ein minoritet i den samiske minoriteten» I: Høgskoleavisa, nr 16, 2003
- ^ Håkon Hermanstrand. «Sørsamisk historie». I: Historisk tidsskrift; nr 3, 2009
- ^ Saemien Sitje. Brev til NTNUs ledelse 2005, i etterkant av utgivelsen av Trøndelags historie. Brevet er en del av dokumentene ved NTNUs styremøte 13.2.2006
- ^ Kirsti Strøm Bull. «Yngvar Nielsen med prejudikatvirkninger : refleksjoner om historie og juss i høyesterettsdommer om reindriften i de sørsamiske områder» I: Rett, historie, metode. Redigert av Dag Michalsen. (Rettshistoriske studier; 16) Utgitt av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, 2005. ISBN 82-8063-047-3
- ^ Kjell Haarstad. Sørsamisk historie. Ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630–1900. Tapir forlag, 1992. ISBN 82-519-1114-1 (ebok fra bokhylla.no)
- ^ Åke Jünge. Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia : to historieoppfatningar i debatt 1970-1996. Dokumentarforlaget, 1996. ISBN 82-992775-2-3. Bearbeidet utgave av hovedoppgave i geografi NTNU 1996
- ^ Hansen og Olsen 2004; side 203–214
- ^ Hansen og Olsen 2004; side 253–254
- ^ Inger Zachrisson. «Forntida sörsamer» I: Åarjel-saemieh; nr 2 (1985). Artikkelen gir et inntrykk av opptakten til prosjektene; for en oppsummering se Zachrisson 1997
- ^ Sverre Fjellheim, Paul Jåma, Svein Mjaatvedt. Sørsamiske kulturminner. Færen : Meråker, Verdal, Stjørdal, Levanger. Saemien Sitje, 1987. ISBN 82-7279-049-1
Martha Jåma og Sverre Fjellheim. Samiske kulturminner i Låarten sijte : (arealer i kommunene Snåsa, Lierne og Grong). Saemien sijte, 1993. ISBN 82-992522-2-9 - ^ Ewa Ljungdahl. Om vi inte syns så finns vi inte : inspiration och vägledning vid dokumentation av det samiska kulturarvet. Gaaltije, 2011. ISBN 978-91-975212-8-4
- ^ Ewa Ljungdahl. Att spåra sin historia : en redogörelse för några av de insatser för samiska kulturmiljöer som gjorts under åren 1997-2002 i Jämtlands län. Gaaltije, 2003
- ^ Ewa Ljungdahl. «Att spåra sin historia : dokumentation av samiska kulturmiljöer i Jämtlands län» I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
- ^ a b Ewa Ljungdahl. Njaarke : renskötsel i tre årtusenden. Gaaltije, 2007. ISBN 978-91-975212-3-9
- ^ "Kjevling" av en reinkalv, Anders Barrok og en kvinne merker et reinsdyr. Ramsjøen 1923 hos digitaltmuseum.no
- ^ Søkeord Reindrift hos digitaltmuseum.no
- ^ Hansen og Olsen 2004; side 281f
- ^ Sverre Fjellheim. Organiseringen av det samiske samfunnet, i NOU 2007:14, siterer Schnitler fra 1742
- ^ Hermanstrand 2009; side 70
- ^ Peter Jæger-Leirvik «Indre sør-samisk rettsstell : ei samisk hovdingslekt i Namdalen, med kunstnarblod i arv» I: Årbok for Namdalen 1965
- ^ Sijdan – det samiska samhället hos samer.se
- ^ a b c Fjellheim 2012
- ^ Hermanstrand og Kosmo 2009
- ^ Håkon Hermanstrand. «Samene på Namdalskysten før 1865» I: I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
Håkon Hermanstrand. «Sjøsamer, bygdesamer og reindriftssamer i Namdalen i tida rundt 1800». I: Årbok for Namdalen, 2008
Håkon Hermanstrand. Sørsamisk samfunn i endring : fokus på Åarjel-Njaarke 1775-1865. Utgitt av Universitetet i Tromsø, Senter for samiske studier, 2008. Opprinnelig hovedoppgave i historie NTNU 2005 - ^ Prosessen fram mot Felleslappeloven av 1883 I NOU 2007:14 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms fra Samerettsutvalget.
- ^ Kolonisering i Nord-Sverige på Samisk historie, hos tromsfylke.no
- ^ [www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/19.html?id=584423 Lappekommissionen av 1889] I NOU 2007:14 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms
- ^ Ansgar Kosmo. «Distriktsgrenser i Østre Namdal». I: Hermanstrand og Kosmo 2019.
- ^ Anne Severinsen. «Den sørsamiske sijte – bruk og rettigheter». I: Om sørsamisk historie, foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Redigert av Susanne Lyngman. Utgitt av Saemien Sijte, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
- ^ a b c Bjørn A. Devik. Sameskolen i Havika 1910-1951. Utgitt av Tromsø museum, 1979. Kartet med utbredelse anno 1910 er også gjengitt i Ottar 116-117 (1979)
- ^ a b Johannes Falkenberg. «Fra nomadisme til fast bosetning blant samene i Røros-traktene (1890-årene - 1940-årene» I: Åarjel-saemieh, nr 2 (1985)
- ^ a b «Kapittel 3.6 Endringer i reindriftsnæringen» I: NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven
- ^ Hermanstrand 2009, side 267
- ^ Samenes uredde fører - Daniel Mortensson
- ^ Det sørsamiske språkområdet i NOU 2000:3 Samisk lærerutdanning
- ^ Ande Somby Selbudommen – en dråpe av sameglede
- ^ Selbusaken I: St.meld. nr. 33 (2001-2002). Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om samepolitikken
- ^ Selbu-saken, snl.no
- ^ Nils Gustav Labba «40 år med processer», hos samer.se, 21.2.2008
- ^ NRK Sápmis historie
- ^ NRK Sápmis programmer
- ^ Gapta hos samisk.no, Aajege
- ^ gaaltije.se
- ^ sijtijarnge.no
- ^ asteatere.no
- ^ samiskmenighet.no
- ^ Forskrift om ordning for samisk menighet i sørsamisk språkområde fra 2008 hos kirken.no
- ^ Sørsamisk kirkeliv hos kirken.no
- ^ jaahkoe.no
- ^ Bibler på samisk hos bibel.no, Bibelselskapet.
- ^ Samiskt resurscentrum under uppbyggnad hos svenskakyrkan.se; 21.1.2013
- ^ Sørsamisk bok- og kulturbuss hos Nordland fylkesbibliotek
- ^ Om bokbussen hos Sør-Trøndelag fylkesbibliotek
- ^ Jubileumshefte : Saemien sijte 40 år : 1964-2004. Redaktør: Arna Haga. Utgitt av Saemien sijte, 2004. ISBN 82-993781-3-3
- ^ Saemien-Sijte hos statsbygg.no
- ^ Samiska kulturarv hos vbm.se, Västerbottens museum
- ^ Fasta utställningar hos jamtli.com
- ^ Samisk historia och kultur hos nordiskamuseet.se
- ^ Samisk samling hos norskfolkemuseum.no
- ^ Samisk kulturarv tilbakeføres hos norskfolkemuseum.no, 2012
- ^ Sørsamisk samling hos ntnu.no, Vitenskapsmuseet
- ^ «Duedtie jih åarjelsaemien giele endelig i gang» hos samiskhs.no
- ^ a b Duedtie – duodji hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotek
- ^ I samisk språk finnes imidlertid også termen dáidda (fra finsk taide) om billedkunst i vestlig forstand.
- ^ Maja Dunfjeld Aagård. «Tjaalehtjimmie : sørsamisk ornamentikk som kommunikasjon og estetisk uttrykk». I: Spor : fortidsnytt fra Midt-Norge; nr. 1, 1991. ISSN 0801-5376 (pdf)
- ^ Gjenutgitt som faksimileutgave: Mönsterbok för samisk hemslöjd i Västerbottens län. Två förläggare bokförlag, 1991. ISBN 91-85920-31-2
- ^ Maja Dunfjeld Aagård. «Konsulentvirksomhet og duodji i de sørsamiske områdene». I: Ottar; nr. 2, 1987 (ebok fra bokhylla.no)
- ^ Maja Dunfjeld. Tjaalehtjimmie : form og innhold i sørsamisk ornamentikk. Utgitt av Saemien Sijte, 2006. ISBN 82-993781-6-8
- ^ Samekoftene hos unginordland.no; 14.10.2013
- ^ Sydsamernas dräkt hos samer.se; 7.4.2009
- ^ Drakttradisjoner og sølv hos ntnu.no, Vitenskapsmuseet
- ^ tmm.no
- ^ TV-serie skal verne sørsamisk språk; Aftenposten, 27. august 2013
- ^ Rød løper for «La ara & Leisa»; Trønder-Avisa, 6. februar 2014
- ^ Knut Inge Seem: Lager sørsamisk barne-tv, Namdalsavisa, 29. september 2013
- ^ Jon-Annar Fordal, Karoline Paulsen Årrestad: Får barne-tv på eget språk. I februar 2014 kan sørsamiske barn for første gang se barne-tv på sitt eget språk., NRK Trøndelag, 19. november 2013
- ^ Mánáid-tv: Laara & Leisa 10.02.2014, NRK.no, 10. januar 2014
Litteratur
- Maja Dunfjeld. Tjaalehtjimmie : form og innhold i sørsamisk ornamentikk. Utgitt av Saemien Sijte, 2006. ISBN 82-993781-6-8
- Maja Dunfjeld. «Sørsamisk visuell kultur». I: Se Trøndelag! Bind 2: Hitsendt og heimavla. redigert av Ingvar Aa. Klingenberg mfl. Tapir akademisk forlag, 2011. ISBN 978-82-519-2618-8
- Sverre Fjellheim. Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. Utvidet utgave av Samer i Rørostraktene, 1999. (ebok av Samer i Rørostraktene hos bokhylla.no)
- Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen. Samenes historie fram til 1750. Cappelen, 2004. ISBN 82-02-19672-8.
- Gustav Hasselbrink. Südlappisches Wörterbuch = Oårj'elsaamien baaguog'ärjaa. Utgitt av Dialekt- och folkminnesarkivet i Uppsala, 1981-1985. 3 bind
- Håkon Hermanstrand, Ansgar Kosmo. Røyrvik : samene i Østre Namdal. Utgitt av Røyrvik kommune, 2009. ISBN 978-82-998227-0-1
- Åke Jünge. Samar i sør: artiklar om sørsamiske forhold. Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2000. ISBN 82-7456-182-1 (ebok)
- Om sørsamisk historie, foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Redigert av Susanne Lyngman. Utgitt av Saemien Sijte, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
- Knut Strompdal. Samane : i helg og yrke / fortalt av samane sjølv og andre - frå Helgeland og Namdal. Utgitt av Sijti jarnge, 2009. ISBN 978-82-993254-8-6
- Lars Thomasson. Ur jämtlandssamernas nutidshistoria : en mer än hundraårig kulturkamp. Gaaltije, 2002. ISBN 91-631-2771-7
- Ørnulv Vorren. Reindrift og nomadisme i Helgeland. Utgitt av Tromsø Museum, 1986-2002. 3 bind. (Tromsø museums skrifter ; 21).
- Gro B. Ween. «Inför lif eller död? : om kulturell kontinuitet og et sørsamisk verdensbilde». I: hennes Sørsamiske sedvaner : tilnærminger til rettighetsforståelser. Utgitt av Sámi Instituhtta, 2005. (Dieđut; nr 5, 2005)
- Christer Westerdahl. Sydsamer från Bottenhavet till Atlanten : en introduktion till samerna i Ångermanland och Åsele Lappmark med angränsande delar av Jämtland och Norge. Båtdokgruppen, 2008. ISBN 978-91-87360-45-9. Utvidet utgave av Samer nolaskogs, 1986
- Inger Zachrisson mfl. Möten i gränsland : samer och germaner i Mellanskandinavien. Utgitt av Statens historiska museum, Stockholm, 1997. ISBN 91-7209-057-x
- Åarjel-saemieh, årbok. Utgitt av Saemien sijte ISSN 0333-4899
Eksterne lenker
- Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter
- Ruvhten sijte – Sveriges nest sydligste sameby, i Härjedalen
- Aajege – samisk språk- og kompetansesenter på Røros
- Sørsamisk kulturfestival
- eatneme.no – sørsamisk landskapsterminologi
- Sørsamisk kultur hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotek
- Samepolitikk hos regjeringen.no
- Kapitlet «Sørsamer» i Stortingsmelding nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken
- Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms NOU 2007:14
- Sørsamer hos kildenett.no